lørdag 26. september 2009

De forbaska kjønnsrollene

De siste dagene har det gått hardt for seg i media, med å latterligggjøre den svenske konen til det amerikanske popikonet Paul Anka, nemlig Anna. Hun lever et liv i sus og dus i Hollywood, og kommer med noen brennbare uttalelser til bl.a. underholdningsbransjens' Skavlan.

"Kvinner er ansvarlige for å tilfredsstille sin mann seksuelt, og gjør de ikke det, må de akseptere at han er utro", sier Anna.

Slike uttalelser får skandinaviske feminister til å se rødt, og da mener jeg feminister av begge kjønn. Skandinavia ligger lengst fremme i verden når det gjelder likestilling og kvinnefrigjøring, og våre mødre, bestemødre og oldemødre har kjempet en beinhard kamp, som vi i dag kan nyte godt av. Allikevel er ikke kampen over, vi har fortsatt ikke likelønn, og kvinner diskrimineres og misbrukes den dag i dag. Selv her.

Når jeg hørte uttalelsen, måtte jeg flire litt. Jeg tenkte "åh, nå blir det bråk". Men bråket har nesten uteblitt. Istendenfor å ta uttalelsen seriøst, har hun blitt offentlig hengt ut og ledd av istedenfor. Og istedenfor å rette fokus mot hvordan den seksuelle relasjonen mellom mann og kone er, og "burde" være - har Anna mest av alt blitt gjort narr av pga sin noe spesielle navnkombinasjon, som på svensk blir "Dolly Duck".

- Og da lurer jeg på, hva mener folk flest om sex innenfor ekteskapet?

Da jeg konverterte fikk jeg høre fra diverse hold at som kvinne i Islam, hadde jeg mange rettigheter og plikter i et eventuelt ekteskap. Da jeg fikk høre om disse, visste jeg ikke om jeg skulle le eller gråte. Litt som medias reaksjon på Anna Anka.  Mine rettigheter var at jeg skulle bli forsørget økonomisk av ektemannen, at jeg ikke trengte å ta jobb utenfor hjemmet (men kunne hvis jeg ville, og han godtok det), at han skulle gi meg hva jeg trengte av mat, klær og regelmessige gaver for å gjøre meg fornøyd og sette pris på meg. Jeg hadde også rett til brudegave fra mannen, og den var min på særeie. Hvis jeg senere ville skilles, måtte jeg betale den tilbake, men hvis han ville skilles fra meg, beholdt jeg gaven/pengene. Min brudegave var på NOK 5000,-, men jeg har hørt om andre kvinner som har krevd fra 50 til flere hundre tusen kroner i brudegave fra den kommende ektemannen. I disse tilfellene er det ofte hennes familie som sitter rundt forhandlingsbordet, og presser frem en høy sum for å vise familien status og verdi.

Mine plikter derimot skulle være å ta hovedansvar for familien og hjemmet. Jeg så må denne rollen som en selskap der mannen var administrerende direktør, og jeg ble personalsjefen. Jeg skulle stå for matlaging, husarbeide, handling av klær, reparasjoner, pakking, vasking, barn og alt det sosiale.


I tillegg skulle jeg tilfredsstille min mann ved å være ham lydig, og gjøre han lykkelig. Med lykkelig mentes at han skulle få det han ønsket seg, være seg mat, sex, et smil eller støtte. Jeg fikk vite at jeg måtte "respektere" han, og med dette mentes implisitt "adlyde".


Jeg trodde jeg hadde hørt feil, og jeg tenkte at dette måtte skyldes kultur og gamle tradisjoner. Men vi er i Norge nå, sånn gjør vi det ikke her! Her lever vi livet - gjør hva vi vil, og er likestilte. Nemlig!

Jeg fikk senere oppleve en stor kulturkollisjon. Jeg har vært igjennom store og høylydte diskusjoner om hva "respekt" betyr, og hva en "rettighet" og "frihet" er.

Jeg har kommet til at alle disse konservative normene stammer fra et fundamentalistisk syn, som ikke går overens med den virkeligheten vi lever i i dag. Og med rette, for kvinner har fått frihet og likestilling, stemmerett og et bedre liv. Islam ga riktignok kvinner likeverd gjennom flere steder i Koranen, er det nevnt at kvinner og menn er like av verdi, men forskjellige av natur. Vi er skapt forskjellige, og vi er ment å bidra på forskjellige måter. Det klang bedre i mine ører!

Som kvinne faller omsorg meg naturlig. Jeg elsker barn, og har ekstra krefter og tålmodighet når det kommer til de små. Jeg ser detaljer i hjemmet en mann overser, og jeg bryr meg om å skape et varmt og inkluderende fellesskap i det daglige. Jeg liker å se til at alle har det bra, også meg selv! Jeg liker å være limet i familien. Jeg foretrekker å være kvinne, med mine følelser, min mykhet og min varme, min sensitivitet og min omsorg. Og jeg trenger en mann til å utfylle alt hva jeg ikke er, og en mann trenger en kvinne til å utfylle alt han ikke er. Derfor er vi mennesker skapt til å leve i par.

Profeten Muhammad (må Allahs fred og velsignelse være med ham) sa at ekteskapet er halve troen/islam. Og hva betyr det? Jo, at det å leve sammen, støtte hverandre, gi - er troen satt i praksis. Ved å be sammen, veilede hverandre, diskutere og komme frem til gode løsninger for alle, være en familie - er man et mini samfunn i praksis. Det er slik islam skal leve. I oss mennesker.

Vær ikke redd for å ta vare på hverandre og gjøre hverandre godt. Det er ikke det samme som å selvutslette seg selv, å gi noe din nærmeste ønsker seg. Men ta vare på deg selv samtidig, og ikke gå på kompromiss i lengden og med store ting. Det sier islam, og det tror jeg på.

Et ekteskap handler om å utfylle hverandre og gi hverandre, blandt annet sex. I islam har kvinnen rett til seksuell tilfredsstillelse fra mannen sin - det er vel en fantastisk ting. Han skal være god mot henne, kjærtegne henne, selv når hun menstruerer og ikke kan ha samleie, anbefales det at hun skal holdes og koses med for at hun ikke skal føle seg avvist.

Han har også rett til kjærlighet og sex med sin kone, men å ha "rett" betyr ikke at han kan "ta" når han vil uten hennes samtykke. Hun skal samtykke, og aldri tvinges til noen ting. Selv et norskt ekteskap innebærer en avtale om et seksuelt samliv, hvis en av partene ønsker å leve i et vennskapsforhold uten sex, er det grunn og rett til skilsmisse. Å bruke trusler om utroskap for å oppnå sex i et ekteskap er ufint og umoralsk syns jeg. Men alt er relativt. Hvis en mann eller kvinne nekter å ha sex med sin ektefelle over en svært lang tid, kan det være grunn til å bryte ut, eller finne alternative løsninger. Noen tar en ekstra kone, andre tar en elsker. Men mitt poeng er, at jeg syns Anna Anka har et poeng. Det ble bare sagt på en veldig dum måte.. Fordi menn har den samme plikten - å tilfredsstille sin kone på alle nivå, fysisk, psykisk og åndelig!


2 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg er i prinsippet enig med deg angående gjensidighet i plikter etc., men uenig i at rollene skal festes til kjønn, spesielt i forhold til barna.

Min familie har, faktisk i generasjoner, vært preget av at far har den mest fremtredende omsorgsrolle og utgjør "limet" i familien. Barna har som oftest best forhold til far, og selv om min egen far ikke en gang er norsk, har han deltatt i husarbeid og pass av barn på samme måte som min mor. Han også vært den jeg ønsket tilstede når jeg var syk, foretrukket å ha med til lege og den jeg har kranglet med om hvilke klær jeg skal ha på meg. I tillegg har jeg foretrukket ham, fremfor min mor, som rådgiver hvis jeg har et problem. I forbindelse med et uønsket svangerskap, fortalte jeg det først til min far og bønnfalt ham om å ikke fortelle det til mor (han fortalte det). Hadde foreldrene mine blitt skilt i løpet av min barndom, hadde jeg utvilsomt valgt å bo med min far.

Mine nevøer og nieser er like ens; de vil ha far når de slår seg og skyver bort mor. Andre har reagert på det og spør meg hvorfor barna er slik. Spørsmålet er jo også rart gitt likestillingas frammarsj.

Jeg tror det henger mer sammen med personlige egenskaper enn kjønn i seg selv, og det kan varierer fra familie til familie.

Valgerd sa...

Hei, takk for at du la igjen kommentar. Helt enig i at det er personlige egenskaper som gjelder, fremfor kjønn.