fredag 25. september 2009

Jeg er muslim, jeg er ikke islam.

Asalamu Aleikum (jeg hilser deg med fred!)

I dag har jeg opplevd noen små episoder jeg kunne tenke meg å dele med deg. Det er ingen store ting, men små hverdagslige hendelser, hvor jeg kjenner at "jo, jeg er muslim".

Det første var da jeg satt i et møte i formiddags, der jeg veldig enkelt kunne oppnådd store økonomiske fordeler ved å dra en "liten" løgn. "Ta en spansk en", "en hvit løgn", "glemte å nevnte et fakta", det er mange måter å si det på, men innerst inne vet jeg (og du kjenner deg sikkert igjen?) at det er en usannhet. Om jeg forholder meg taus om noe, er det fortsatt en aktiv handling, der jeg deltar til at sannheten ikke kommer frem. Det er løgn. Og det er uærlighet. Kanskje ikke så nøye, syns du? Men min erfaring er at hvis jeg tåler "litt" skitt i hjertet mitt, så vil den skitten formere seg og til slutt forurense min sjel så mye at jeg snart vil fortsette å oppføre meg på en dårlig måte. Og det skader først og fremst meg selv. Det skader mitt forhold til min Gud, min skaper, min allvitende, store alt, Min Allah subhana wa ta'ala (Den eneste Gud, opphøyde og største).

Hvordan skal jeg be til Ham og si "tilgi meg, vær så snill å hjelp meg, jeg er redd - vær hos meg!" hvis jeg går rundt å leker cowboy og spiller mitt eget spill, med løgn og uærlighet. Mitt hjerte er ikke fylt av Guds kjærlighet, hvis jeg forgifter det med mitt griske ego. Jeg må holde meg i åndelig god form, skal jeg klare å takle livets prøvelser. For dem er det mange av. Den troende skal testes, står det i Koranen. Og det syns jeg er "fair and square". Er du ansatt som lydteknikker, kan det jo hende at det forventes at dine kvaliteter skal testes i jobben også? Jeg tok jobben som muslim, og jeg gjør så godt jeg kan. Jeg gjør allikevel mange feil, og det er fordi jeg er et menneske. Jeg lar meg friste, jeg har latskap i meg og jeg føler av og til på misunnelse og sjalusi. Mest av alt føler jeg ofte på grådighet, jeg vil ha mer. Jeg har gode klær å gå i, men når jeg ser andre som har råd til å shoppe mer enn meg, blir jeg lett litt furt og nedfor. For et trangsyn! Nettopp derfor trenger jeg å holde meg i god åndelig form, for å se bort fra egoes villedende negativitet, og nemlig tilegne meg mer takknemlighet og positiv aktivitet. Som da jeg var dønn ærlig, og ikke fikk noe ekstra :-).

Neste episode jeg vil fortelle deg om i dag, var at jeg møtte en somalsk dame i gata på vei hjem. Jeg har sett henne i moskeen før, men aner ikke hva hun heter eller hvem hun er. Hun tok meg i hånda og sa "Åh, kjære søster, hvordan går det med deg? Er du blitt frisk igjen? Jeg tenker på deg og ber for deg, måtte Allah gi deg helse Insha Allah." Også gikk hun.. Jeg ble helt paff jeg. For en omsorg! For en vennlig gest! Og det varmer mitt hjerte hver gang en annen muslimsk kvinne kaller meg søster - og faktisk mener det. Det er noe som er så fjernt fra min norske verden, og min fortid som ikke-muslim.

Den siste episoden var da jeg kom hjem, og det sto tre pappesker med skrot i inngangspartiet. De har stått der i over en uke, med en notis som at personen som eier det skal hente det. Det har jeg mistet tiltro til, tatt i betraktning at det ikke er verdisaker og papirene var dratt utover hele gangen og bakgården. Det kom en nabo gående og jeg spurte ham om han visste noe om dette skrotet. Han sa nei, og gikk videre. Da tok jeg tak i den øverste pappesken og utbrøt spontant "åh Gud, den var tung!", og i det han gikk ut av porten svarte han "ja, lykke til!".

Det hadde aldri en muslimsk mann gjort. Han hadde sett på det som sin rett og plikt å gi en hånd, og hjelpe til og rydde bort så det ble hyggelig rundt boligen, uansett om det var hans ansvar eller ikke. Jeg klager ikke på naboen, men jeg innser at den såkalte likestillingen muligens har gått over i ignoranse og en form for kjønnsblindhet. Vi kvinner liker fortsatt at menn holder opp dører for oss og at de tar ansvar. Jeg gleder meg til å skrive mye mer om kjønnsroller, hold on.. Det er min store kampsak!

Ha en kjempegod helg og ta vare på dagen og øyeblikket. Vi vet aldri når vi skal "reise", så ikke gå fra noe uoppgjort. Be heller om unnskyldning en gang for mye, enn å dø uten å ha gjort det.



Siste oppfordring i dag er å lytte til dette flotte foredraget om monoteismens betydning.
Syns det var en god påminner der, når du ser at jeg gjør noe feil, så ikke tro det er islam det er noe galt med, jeg er bare en muslim, et menneske.

7 kommentarer:

JTKjølberg sa...

Hei

Vil kommentere den biten med å hjelpe til. Hadde jeg sett deg trenge hjelp til å bære en eske, selvom den ikke var din - så ville jeg hjulpet til.

Mor oppdro meg slik og har nok båret noen kilo for andre opp igjennom årene. Det å hjelpe til og bryte grenser-barrierer har aldri bydd meg imot.

Anonym sa...

Vil ogås kommentere om det med å hjelpe til, tror nok det er noe individuelt det der, og avhengig av hvor man bor. Selv bor jeg i en liten by, og jeg føler vi hjelper hverandre. Men jeg vet også det at når jeg er i andre land, som f.eks Polen, som jeg kjenner best, så er det mye mer vanlig at menn "ordner" opp for damene, og det på godt og vondt. ..

Anonym sa...

Synes det er en litt rar greie det der med mannen som ikke hjalp deg. Du sier at alle muslimske menn ville hjulpet deg, men hvis du ser på mange menn i muslimske land, så har jo de et helt (unskyld uttrykket) forjævlg kvinnesyn. Kvinnen skal underordnes mannen, og hun skal gi ham sex når han ønsker det, i tillegg opererer man med tvangsekteskap, noe som ikke er å hjelpe en kvinne i det hele tatt, men derimot grov trakkasering og undertrykking. Vestlige menn ser helt åpenbart mer positivt på kvinner enn mørkemenn fra enkelte muslimke land.

Valgerd sa...

Hei anonym. Nettopp derfor er det så viktig å fortelle hva islam sier, og ikke tro at det muslimer gjør nødvendigvis er rett.

Anonym sa...

så muslimer representerer ikke Islam?

Valgerd sa...

Som alle andre mennesker, gjør vi muslimer feil og har mangler. Ingen er perfekte, kun Gud står for det ufeilbarlige.

Hvis alle kristne i Norge som representerer kristendommen vendte det andre kinnet til, slik Jesus foreslo, ville ikke samfunnet sett slik ut i dag.

JT Kjølberg sa...

Det siste har du rett i Valgerd. Jeg tror på, men velger å stå utenfor fordi visse grupper mennesker blir eksludert pga legning og væremåte.