søndag 11. oktober 2009

Islam og moral


De værste uvenner kan bli de beste venner med rett intensjon

Asalamu aleikum,

Jeg leste i går et blogginnlegg fra Assad Nasir om temaet "islam og moral", og ble inspirert til å skrive en kommentar til hans uttalelser.

For det første blir jeg glad og mektig imponert hver gang høyt utdannete og godt integrerte innvandrere tør å sette islam i fokus på en positiv måte. Min generelle oppfattelse av andre "kjente" muslimer, er at de vedkjenner seg sitt "muslimske opphav", men bekrefter gang på gang å være så integrerte i norsk kultur, at de til slutt fornekter islamsk teologi og praksis. Man kan ikke være både óg, og dette oppfatter jeg som falskt og hyklersk. Som da advokat og politiker Abid Raja uttalete i moskeen under valgdebatt at "ja, vi er muslimer", mens han i avisintervju ber leserne om å slutte og oppfordre han til å be til Gud!? Forstå det den som kan? Nok om de andre - tilbake til herr Nasir.

Jeg liker godt at du etterlyser et samlingspunkt for liberal islam i Norge. Jeg, som norsk etnisk konvertitt har gått fra dør til dør i moskeer og muslimske miljøer og banket på, for å spørre om religiøst husly.

Kun masjid al-Rabita i Calmeyersgate har et adekvat tilbud til å ta i mot norske islam-interesserte;


  • De snakker norsk! 
  • De har vært her lenge nok til å forstå og være en del av norsk kultur 
  • De har drevet moske i Norge så lenge at de kjenner til alle utfordringere med å være muslim i Norge, som innvandrer eller konvertitt. 
  • De har en meget oppegående forstander som driver utstrakt frivillig arbeide for å råde og støtte de som søker hjelp og veiledning. 
  • De har høyt utdannete norske og arabiske kvinner som fungerer som undervisere/mentorer i religionsopplæringen.
Slik jeg ser forskjellen på fundamentalistisk islam og moderne islam, er mye slik Tariq Ramadan beskriver i boken "Europeisk islam". Vi må tilpasse oss dagens samfunn, landet vi bor i, miljøet vi ferdes i - men å bevare grunnstrukturen i islam. Jeg mener vi må definere sirkler av tro; hva må vi beholde og hva kan vi vanne ut? Hvor er jeg i mine sirkler? I kjernen eller litt lenger ut?

Sistnevnte er en utfordring fordi forskjellige kulturer møtes i en smeltedigel og blir "innvandrere" i Europa, og fordi det er så lett at fremmedfrykt og uvitenhet (innvandrerne i mellom) skaper økt segregering av minoriteter og blokkerer for full integrering, samtidig som det demmer opp for kulturell og religiøs konverservisme.

Det er faktisk ikke stor forskjell på kristendom og islam! Men du må kjenne din religion for å vite det! 

Norge går for å være et kristent land, men for de aller fleste medlemmene av statskirken, brukes deres medlemskap til seremonielle drop-in timer ved dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelse og kanskje jul/påske. Kirken har blitt en del av vår kultur, ikke vår religion. Fordi statskirken er underlagt et offentlig budsjett og styringsverk, påvirkes også de religiøse føringene av moderne samfunnsutvikling og offentlige pålegg. Helvetet er utradert til å være en tilstand av "ikke-himmel", homofili er tvangsinnført som standard og homofile ekteskap skal godkjennes av den kristne guden i norske kirker. Javel, dem om det.

Islam har et klart og tydelig budskap - gjør som Gud ber deg om, fordi Han vil deg vel!
Alle profeter har gjennom tidene fått det samme budskapet overlevert: Ikke ha andre guder enn meg!

Moral står høyt i islam - det er faktisk hele vitsen med å være en troende! I tillegg til å adlyde Guds befaling, og Hans pålegg om hvordan samfunnet best kan struktureres, har hver og én en personlig plikt til å være bevisst sine handlinger og hvordan man oppfører seg mot andre. Omsorg, velferd, beskyttelse, tilgivelse, tålmodighet, rettferdighet, ærlighet, mildhet, kunnskapsrik og romslig er muslimsk adab (oppførsels) veiledninger.

Og så til poenget; Nasir setter likhetstegn ved å akseptere homofili, med å ikke be fem ganger om dagen. Han setter spørsmåltegn ved hvem som er en god muslim? Det kan jeg svare enkelt på: Den beste muslimen er den som er snillest med familien sin, den som kontrollerer sin tunge og sin hånd (uttalelser og gjerninger) , den som lærer seg Koranen og lærer den bort mm. Profeten ga mange uttalelser på grunnlag av hvem som var "den beste", etter hvilke prøvelser de sto i. Godhet og gudfryktighet var alltid en faktor.

Det som er helt sikkert er at Gud ser på din intensjon og dine gjerninger - det avgjør hvor god du er.

Det er klare kriterier for å være en muslim, Islams fem søyler definerer grunnmuren.

  • Tawheed (monoteismen) Trosbekjennelsen er grunnlaget for tawheed. Man må tro og mene at det bare finnes 1 Gud og leve etter dette, i tillegg at man tror fast på at Muhammad fvmh var Hans budbringer og profet.
  • Salah (den rituelle bønnen) Salah er pliktig alle muslimer, og den som ikke utfører sine bønner er ikke i en tilstand av ibæda (dyrkelse). Bønnen er seremoniell og er et jevnlig vitnesbyrd om Guds posisjon i våre liv, og vår kontinuerlige villighet til å underkaste oss Hans kjærlige omsorg. Bønnen er så viktig, at hvis du er ajour/i rute med dine bønner og er i en tilstand av renhet (uten store synder) når du dør, går du rett til Paradis, insha Allah (hvis Gud vil).
  • Sakat (velferdsskatt) Det er pliktig alle muslimer å hjelpe de fattige og trengende, alle som har formue må betale noen prosent skatt årlig til noen som behøver hjelp/mat. 
  • Hajj (pilgrimsreise) Det er pålagt alle muslimer å reise til Mekka og gjøre pilgrimsreise minst en gang i livet, om de har helse og milder til å klare dette.
  • Zaum (fasten) Alle muslimer som er friske og har helse er pålagt å faste i måneden Ramadan.
Dette er grunnkjernen i Islam. I tillegg kommer Islams trosartikler, som alle muslimer må forstå, akseptere og leve etter;


  • Allahs enhet. At det bare finnes 1 Gud og at Han er alt. Som tawheed ovenfor.
  • Koranen (Guds ord). Alle muslimer må annerkjenne at Koranen er fra Gud og uten tvil. Tolkninger skal skje og forekommer i varianter, men ingen må tvile på at budskapet er ekte. Gud har også sendt hellige skrifter før islam ble åpenbart, bla torah til jødene og to evangelier/salmer til de kristne. 
  • Profetene. Alle muslimer må godta at Gud har sendt flere profeter til folket gjennom alle tider, den første var Adam aleihi salam (fred være med ham), og den siste var Muhammad sallalahu aleihi wa selam (fred og nåde være med ham).
  • Englene. Er Guds tjenere og har ingen egen vilje, det finnes mange forskjellige engler med beskyttende og ivaretagende oppgaver.
  • Dommedag. Alle muslimer må tro at det finnes en oppgjørets time og vi streber for å korrigere vår balanse med gode gjerninger mot våre synder.
  • Qadr/skjebnen og evig liv. Alle som bekjenner seg til islam må godta at skjebnen er forutbestemt og beordret av Gud. Vi må godta våre liv og våre prøvelser slik de er pålagt oss, og valgt for oss. Alle muslimer må tro at det finnes et evig liv etter livet har på jorden, og at Guds vilje er at vi skal få Paradis og nyte et godt evig liv, når vi bruker vår gode vilje og gjør så godt vi kan.
Utover dette, kan man nesten gjøre som man vil :-). Her vil kultur, tradisjon, tolkninger og samfunnsstrukturer sette dagsorden for hvordan islam skal leves.

Utfra islams kilder har man funnet frem til islamsk lovgivning, som fungerer som rettsbok og veileder, bl.a i saker om det daglige livet.

Sharia er ikke en grusomhet fra helvete, slik man kan tro hvis man ser hva som skjer i såkalte "muslimske land", men det er en veileder ut fra Guds vilje. 

Dessverre er ikke alltid forvalterne av Guds ord, med riktig intensjon og nødvendig åndelig nivå, som i Iran. Sharia har klare retningslinjer for tolkning, som Koran, sunnah (profetens tradisjon), Ijma (konsensus om tolkning) og Qiyas (analoge tolkninger).

Et eksempel kan være at det er lov for å muslimer å ta hostesaft medisin med alkohol i, hvis legen mener dette er absolutt nødvendig. Det er i utgangspunktet forbudt for muslimer å innta alkohol, men det er fordi beruselse ses på som en trussel mot religiøs praktisering. Ingen blir full av å ta hostesaft i foreskrevne doser, derfor er det ingen synd for en syk muslim å drikke Cosylan.

Alle andre spørsmål en muslim står ovenfor i dagliglivet blir en individuell vurdering.
Om jeg klarer å be fem ganger om dagen, om jeg velger å gå med hijab, om jeg gir mat eller penger til min fattige nabo, om jeg  viser tålmodighet når jeg har vondt for det - er opp til meg. Det er min religiøse motivasjon som gir meg styrke.

Jeg anser meg selv som en moderne muslim. Jeg bruker ikke ordet liberal, fordi jeg i flere debatter ser at liberal likestilles med kirkens liberaliserings utvikling. For meg er det rystende hvor lite kirkens praksis har med Guds ord å gjøre, og også en av hovedgrunnene til at jeg forlot statskirken selv og dro ut på åndelig shopping i minoritetskulturer.

Jeg vil gjerne delta, starte, samarbeide, jobbe for et fellesskap av moderne muslimer, som ønsker å favne islamsk vakre kjerne med det moderne samfunnets sivilisasjon, velferd og fredsprinsipper. Jeg er overbevist om at det er veien å gå.

Som jeg ofte sier; vi må gå i profetens fotspor, ikke i skoene hans!

Allahu Aleem! (Gud er den Allvitende).


Hvor langt ut blir ringene stille vann?

lørdag 10. oktober 2009

Spøkelseskladden



Asalamu aleikum!

Jeg så en slik en i går, en spøkelseskladd som gikk bortover Youngstorget med mange barn i hendene. Jeg ble sjokkert når jeg så at en somalsk barnehageansatt med full tildekning, gikk på tur med en annen norsk barnehageansatt og en hel bøle med unger. Jeg ble sjokkert fordi dette er Norge, fordi vi har sterke motreaksjoner på ikke-norsk oppførsel og fordi det er mindre enn et år siden det gikk brennhete hijab diskusjoner i media og på hvert gatehjørne, for eller mot hijab. Niqab er ofte mer forhatt enn hijaben, som dekker hele ansiktet, med kun en liten brevsprekk til øynene.

Jeg kjente at jeg selv ble provosert, jeg tok opp kameraet og tenkte når jeg går forbi skal jeg knipse et bilde av dem og blogge om hvor mye jeg misliker niqaben. Jeg dro opp kameraet og holdt meg klar, men da jeg kom ganske nærme, ser denne kvinnen rett på meg og smiler og vinker til meg, og hun sier "asalamu aleikum" bak sitt sorte forheng. Jeg ser hun smiler fordi øynene hennes blir små striper som svinger seg oppover i ytterkanten.

Jeg ble dypt rørt. Som norsk muslim blir jeg ofte uglesett i gatene for min kledsel. Jeg kler meg variert, men alltid innefor den islamske hijab kodeksen, med dekkende klær og hodeplagg. Svært sjelden hilser folk på meg, som ikke kjenner meg. Selv om muslimer har "hilseplikt" til hverandre, og "den beste muslimen er den som hilser først" - er dette ofte en kulturell greie, der pakistanere f.eks glaner olmsk på meg og lurer på hvorfor i all verden jeg hilser på dem. Men de somalske kvinnene - wow - de hilser, og de hilser først.. *flau

Så fra å være provosert over denne sorte nesegardinen, ble jeg rørt til tårer og jeg så alle barna som vinket og smilte og var totalt uanfektet av hennes antrekk. Hva provoserte meg så sterkt? Den totale annerledesheten? Det uforståelige i å skjule hele sin identitet og sitt ansikt?

Det var da jeg skjønte det, jeg har en fordom, og den er klar til å utfordres. Bring it on..


onsdag 7. oktober 2009

Profeten Muhammads (fvmh) siste tale


The Sermon of The Holy Prophet on His Final Pilgrimage to Ka'aba

(Peace and Love of Allah may eternally descend upon Him and His Pious Family and Companions)

"All praise is due to Allah, so we praise Him, and seek His pardon and we turn to Him. We seek refuge with Allah from the evils of ourselves and from the evil consequences of our deeds. Whom Allah guides aright there is none to lead him astray; and there is none to guide him aright whom Allah leads astray. I bear witness that there is no God but Allah, the One, having no partner with Him. His is the sovereignty and to Him is due all praise. He grants life and causes death and is Powerful over everything. There is no God but Allah, the One; He fulfilled His promise and granted victory to His bondsman, and He alone routed the confederates (of the enemies of Islam).
O’ People! Listen to my words, for I do not know whether we shall ever meet again and perform Hajj after this year. O’ Ye people! Allah says, O’ people We created you from one male and one female and made you into tribes and nations, so as to be known to one another. Verily in the sight of Allah, the most honoured amongst you is the one who is most God-fearing. There is no superiority for an Arab over a non-Arab and for a non-Arab over an Arab, nor for the white over the black nor for the black over the white except in God-conciousness.
All mankind is the progeny of Adam and Adam was fashioned out of clay. Behold; every claim of privilage whether that of blood or property, is under my heels except that of the custody of the Ka’bah and supplying of water to the pilgrims, O’ people of Quraish, don’t appear (on the Day of Judgement) with the burden of this world around your necks, whereas other people may appear (before the Lord) with the rewards of the hereafter. In that case I shall avail you naught against Allah.
Behold! All practice of the days of ignorance are now under my feet. The blood revenges of the days of ignorance are remitted. The first claim on blood I abolish is that of Ibn Rabiah bin Harith who was nursed in the tribe of Sa’ad and whom the Hudhayls killed. All interest and usurious dues accruing from the times of ignorance stand wiped out. And the first amount of interest that I remit is that which Abbas ibn Abd-al Muttalib had to receive. Verily it is remitted entirely.
O’ people! Verily yor blood, your property and your honour are sacred and inviolable until you appear before your Lord, as the sacred inviolability of this day of yours, this month of yours and this very town (of yours). Verily you will soon meet your Lord and you will be held answerable for your actions.
O’ people! Verily you have got certain rights over your women and your women have certain rights over you. It is your right upon them to honour their conjugal rights, and not to commit acts of impropriety, which if they do, you are authorised by Allah to separate them from your beds amd chastise them, but not severely, and if they refrain, then clothe and feed them properly.
Behold! It is not permissible for a woman to give anything from the wealth of her husband to anyone but with his consent.
Treat the women kindly, since they are your helpers and not in a position to manage their affairs themselves. Fear Allah concerning women, for verily you have taken them on the security of Allah and have made their persons lawful unto you by words of Allah.
O’ people! Allah, the Mighty and Exalted, has ordained to every one his due share (of inheritance). Hence there is no need (of special) testament for an heir (departing from the rules laid down by the Shari’ah).
The child belongs to the marriage-bed and the violator of wedlock shall be stoned. And Reckoning of their (deeds) rests with Allah.
He who attributes his ancestry to other than his father or claims his clientship to other than his master, the curse of Allah is upon him.
All debts must be repaid, all borrowed property must be returned, gifts should be reciprocated and a surety must make good the loss to the assured.
Beware! No one committing a crime is responsible for it but himself. Neither the child is responsible for the crime of his father, nor the father is responsible for the crime of his child.
Nothing of his brother is lawful for a Muslim except what he himself gives willingly. So do not wrong yourselves.
O’ People! Every Muslim is the brother of every other Muslim, and all the Muslims from one brotherhood. And your slaves; see that you feed them with such food as you eat yourselves, and clothe them with the clothes that you yourselves wear.
Take heed not to go astray after me and strike one another’s necks. He who (amongst you) has any trust with him, he must return it to its owner.
O’ people! Listen and obey, though a mangled Abyssinian slave is appointed your Amir, provided he executes (the Ordinance of) the Book of Allah among you.
O’ people! No Prophet would be raised after me and no new Ummah (would be formed) after you.
Verily I have left amongst you that which will never lead you astray, the Book of Allah, which if you hold fast you shall never go astray.
And beware of transgressing the limits set in the matters of religion, for it is transgression of (the proper bounds of) religion that brought destruction to many people before you.
Verily, the satan is disappointed at ever being worshipped in this land of yours, but he will be pleased by obedience in anything (short of worship that is) in matters you may be disposed to think insignificant, so beware of him in your matters of religion.
Behold! Worship your Lord; offer prayers five times a day; observe fast in the month of Ramadhaan; pay readily the Zakat (poor due) on your property; and perform pilgrimage to the House of God and obey your rulers and you will be admitted to the Paradise of your Lord.
Let him that is present, convey it unto him who is absent, for many people to whom the message is conveyed may be more mindful of it than the audience.
And if you were asked about me, what would you say?"
They answered, "We bear witness that you have conveyed the trust (of religion) and discharged your ministry of Prophethood and looked to our welfare."
Thereupon Allah’s Messenger (may peace be upon him) lifted his forefinger towards the sky and then pointing towards people said:
"O’ Lord: Bear Thou witness unto it.
O’ Lord: Bear Thou witness unto it." (Khutbat-ul-Hajjatul Wida, Seerat Ibne Hesham)

Vil du lære mer om islam?



Lørdag starter en studiesirkel for kvinner i moskeen Rabita i Oslo. Velkommen!

Hør og les denne nydelige surahen (Koran verset)




tirsdag 6. oktober 2009

Mitt islam

Asalamu Aleikum!

Overskriften får meg til å tenke på Karen Blixens "Mitt Afrika". I likhet med henne, har jeg reist i et relativt ukjent landskap for mine landsmenn, og opplevelsen har vært sterk og gripende. Jeg ønsker å dele denne med andre, som ikke har vært der, og de som lurer på hvorfor min fascinasjon er så enorm.




Jeg er norsk, har vokst opp i full frihet med alle muligheter. Selvsagt har familiære og økonomiske begrensninger vært til stede, det er mye som kunne vært annerledes i min oppvekst og mitt voksenliv - allikevel anser jeg meg selv som en særs heldig kvinne, med større grunn til å være takknemlig og lykkelig, enn mange andre rundt om i verdens kriker og (av)kroker. Allikevel hadde jeg altså noen "hull" i min tilværelse. Jeg hadde en sterk søken etter å få alle mine brikker til å danne et mindre abstrakt bilde, i dette livets puslespill. Jeg har alltid lurt på hvem denne Gud egentlig er, og hvorfor Han har satt mine ben her på jorda. Har aldri funnet ro eller tilfredsstillelese i ambisjonsløse rutiner, og min søken har ført meg på mange spennende utflukter. Noen fysiske, til andre land og i møte med eksotiske mennesker, andre mer på det indre plan; med personlig fordypning i tekningen kunst og psykens teorier. Jeg fant ingen Gud i filosofien, i sosiologien, i kriminologien, i psykologien, i politikken eller i teologien.

For jeg fant ikke min Gud i kirken. Jeg fant Han i hjertet mitt. Jeg fant Han da jeg søkte som hardest, og ba om å bli vist - det jeg ikke kunne finne. Meningen med livet mitt.

Når jeg skal fortelle deg om islam velger jeg å bruke begrepet "mitt islam". Det gjør jeg fordi jeg først og fremst uttaler meg på vegne av meg selv, dernest fordi du vil møte mange muslimer som er uenige med mine synspunkter. Noen vil sikkert gå så langt som å påstå at jeg ikke kvalifiserer som muslim.

Religiøse doktriner er makt satt i system, og verken makthaverne eller tilhengerne kan redegjøre saklig for årsak eller sammenheng i sin agenda. Dessverre har slike systemer skadet flere mennesker enn de har gjort godt, og jeg er derfor ikke redd for å si det andre ikke vil høre - vi må bruke hodet og hjertet, og aldri følge blindt! Karismatiske ledere, mennesker som påberoper seg å ha gudommelige rettigheter, udemokratiske systemer som undertrykker, misbruker og skader sitt folk - er ikke Guds vilje. Det nekter jeg å tro på, for min Gud er god, og mitt islam er vakkert. La meg fortelle..

Gjennom alle tider har Gud sendt påminnelser til menneskene, Han har sendt engler til profetene med klare budskap og veiledninger. Moses fikk det på steintavler, mens Profeten Muhammad fvmh (fred være med han) fikk veiledningen i inspirativ diktform. Alle profeter har fått sin veiledning i sin tids form, og hadde profeten Muhammad levd i dag, lurer jeg på om han hadde fått en åpenbaring i form av skrivekunst og bloggform, billed eller brukskunst eller kanskje et musikalsk uttrykk? Det er ikke blasfemi å leke med slike tanker, kjære- hvis du føler deg provosert, så les noe annet enn min blogg.

Jeg elsker profeten Muhammad (fvmh) dypt og inderlig, han var en redelig, ærlig, kjærlig og omtenksom mann. Han ledet et folk inn i islam, som før hadde levd i avgudsdyrkelse, og grusomt moralsk anarki. For å elske han, må man bli kjent med han. Vi har historier, fortellinger og beskrivelser om hans liv og virke, slik de kristne har om Jesus (Isa) r.a. (må Gud være fornøyd med han). I motsetning til nye testamenter i en hellig bok, er fortellingene om profeten Muhammad fvmh skrevet ned av troverdige kilder, som alle har bevitnet ordrett hva han sa og forklarte. Disse fortellingene finner du i profetens sirah (biografi) og hadith (religiøse veiledninger) samlet i flere verk. De mest kjente er Sahih Bukhari, Sahih Muslim, Abu Dawud, Al-Thirmidihi. Det finnes flere samlinger som anses mulig troverdige/mindre sikre.

Koranen er Guds åpenbaring, ordrett diktert av engelen Gabriel til profeten Muhammad fvmh. På hans tid var det ansett som høyt respektert og verdifullt å sitere vakkert klingende dikt og strofer, en ren kunstsport. Fordi profeten selv ikke kunne lese eller skrive, ble det viktig å resitere Koranen utenat og øve andre på å gjøre det samme, så ingen skulle glemme noe eller si noe feil. Etter at hele Koranen var ferdig overlevert ble alt samlet, og den endelige versjonen ble sluttskrevet av bl.a. Uthman r.a. den fjerde kalifen etter profetens død.

Koranen er en klar veiledning til troende, gjennom alle tider. Hadith og sirah støtter forklaringene og veiledningen om Guds komplette tro - islam. På arabisk finnes ikke ordet religion, fordi det finnes bare én sann tro - deen - som er åndelighet/religiøsitet - nemlig islam. Nettopp dette beviser for meg at det er tro og overbevisning vi snakker om, og en livsveiledning.

Hadde ikke islam hørtes mindre skummelt ut, om vi kalte det "Mortens åndelige livsveiledning"? Det er i grunn det vi sier når vi sier Muhammad rasool Allah = Muhammed, Guds budbringer.

Siden jeg er hellig overbevist om at Gud er god - er alle Hans påbud og veiledninger til det beste for oss mennesker. Allikevel glemmer mange et svært viktig punkt - Gud er ikke et menneske. Fordi Hans ord er hellige, men er gitt til folket for at de skal forstå (ref. Koranen: dette boken er åpenbart på arabisk så dere skal forstå den) og at de skal få en korrekt veiledning.

Guds ord har en intensjon. Denne er jeg svært interessert i å forstå.

Når jeg ser små barn sitter på madrassaer (religiøse skoler) og pugger Koranen utenat, og får pisk når de resiterer feil, får jeg lyst til å gråte. Det finnes ikke noe kjærlig eller åndelig over å blindt pugge ord og lyder, uten å forstå deres bakgrunn, betydninger og årsaker. Og det er en stor synd å utøve vold og skremme og skade barn, fysisk eller psykisk.

Det finnes utallige eksempler på religiøst hysteri, der regler og forbud har hovedfokus. Det skal gjøres "sånn" og ikke "sånn". Særlig de strengeste linjene i islam, som den konservative salafi bevegelsen, predikerer et asketisk og ekstremt fundamentalistisk levesett. Kvinners rettigheter og levekår er begrenset til strengere veiledning enn på profetens egen tid! Det mest brutale eksemplet jeg har hørt er om en mann som ga sin kone brudegave/mahr at etter bryllupet skulle hun aldri gå ut av huset igjen! Hans intensjon var at hun skulle få være så tildekket/anstendig at hun aldri igjen skulle bli utsatt for å bli glodd på av andre menn eller bli utsatt for noe utrygt utenfor hjemmet. Og da snakker vi om å ta "hijab" svært mye lenger enn dens veiledende intensjon. Etter min mening, så langt at det heller i motsatt virkning - frihetsberøvelse og psykisk terror. Fra ønsket om velsignelse, til en stor synd. Vips..

Det som frustrerer meg mest og samtidig gjør meg trist, er at få muslimer jeg har møtt, har forståelse for etiske vurderinger. Altfor få har fått lov og lært å tenke selv!

En lærd imam som er utdannet i Koranens forståelse, profetens historie og gjenfortellinger, jobber med å gi folk livsveiledning av i dag. Gjennom alle tider har de troende søkt råd om Guds vilje. For å kunne gi rett råd, trenger den lærde/ælimen å kjenne alle detaljer rundt saken, for å så diskutere den opp mot kildene og ta en helhetsvurdering. I en slik vurdering skal de mest grunnleggende verdiene og påbudene i islam ligge til grunn, for så å ta hensyn til tid, sted, situasjon, hvem som er involvert og hva intensjonen er. Denne vurderingen er vanskelig, og nettopp derfor gis det råd i hytt og vær. Ofte med katastrofale følger for de som følger blindt, eller som ikke har kunnskap nok om islam, utdanning eller evne til å tenke sammensatt. Jeg påstår at to ulike handlinger kan ha samme intensjon, og at vi må vise større toleranse for hverandres ulikeheter og ønske om å tilfredssstille vår Gud og Skaper.

De som påstår at Islam har 1 vei og 1 måte å gjøre ting på, har ikke forstått dybden og rikheten i Guds religion.

Min oppskrift for å finne ut om noe er "rett" i islam, er som følger;

- Hvor står det i Koranen eller sunnah (profetens tradisjon)?
- Hva var intensjonen med dette påbudet/forbudet/anbefalingen?
- Hvor hører dette hjemme (islams fem søyler, lovgivning/sharia, eller hverdagslivet)?
- Hva gjorde profetens følgesvenner/sahaba?
- Hvordan har kjente ælims/lærde tolket dette gjennom tidene?
- Hva er de forskjellige sidene ved saken?
- Hvem gjelder dette?
- Er resultatet godt?

Mitt islam er kjærlighet, mitt islam kan ikke eller skal ikke skade, undertrykke, skremme eller håne noen av Guds skapninger. Mitt islam er vakkert. Fordi Gud er god og full av kjærlighet og nåde, rettferdighet og velsignelser Insha Allah.



Bare for i dag - kikk deg rundt og se på naturen, på menneskene og tenk "Hva er meningen med at jeg er  her?" Koranen slår tydelig fast; For de som vil tro, finnes det klare tegn.

Ha en god dag!