tirsdag 6. oktober 2009

Mitt islam

Asalamu Aleikum!

Overskriften får meg til å tenke på Karen Blixens "Mitt Afrika". I likhet med henne, har jeg reist i et relativt ukjent landskap for mine landsmenn, og opplevelsen har vært sterk og gripende. Jeg ønsker å dele denne med andre, som ikke har vært der, og de som lurer på hvorfor min fascinasjon er så enorm.




Jeg er norsk, har vokst opp i full frihet med alle muligheter. Selvsagt har familiære og økonomiske begrensninger vært til stede, det er mye som kunne vært annerledes i min oppvekst og mitt voksenliv - allikevel anser jeg meg selv som en særs heldig kvinne, med større grunn til å være takknemlig og lykkelig, enn mange andre rundt om i verdens kriker og (av)kroker. Allikevel hadde jeg altså noen "hull" i min tilværelse. Jeg hadde en sterk søken etter å få alle mine brikker til å danne et mindre abstrakt bilde, i dette livets puslespill. Jeg har alltid lurt på hvem denne Gud egentlig er, og hvorfor Han har satt mine ben her på jorda. Har aldri funnet ro eller tilfredsstillelese i ambisjonsløse rutiner, og min søken har ført meg på mange spennende utflukter. Noen fysiske, til andre land og i møte med eksotiske mennesker, andre mer på det indre plan; med personlig fordypning i tekningen kunst og psykens teorier. Jeg fant ingen Gud i filosofien, i sosiologien, i kriminologien, i psykologien, i politikken eller i teologien.

For jeg fant ikke min Gud i kirken. Jeg fant Han i hjertet mitt. Jeg fant Han da jeg søkte som hardest, og ba om å bli vist - det jeg ikke kunne finne. Meningen med livet mitt.

Når jeg skal fortelle deg om islam velger jeg å bruke begrepet "mitt islam". Det gjør jeg fordi jeg først og fremst uttaler meg på vegne av meg selv, dernest fordi du vil møte mange muslimer som er uenige med mine synspunkter. Noen vil sikkert gå så langt som å påstå at jeg ikke kvalifiserer som muslim.

Religiøse doktriner er makt satt i system, og verken makthaverne eller tilhengerne kan redegjøre saklig for årsak eller sammenheng i sin agenda. Dessverre har slike systemer skadet flere mennesker enn de har gjort godt, og jeg er derfor ikke redd for å si det andre ikke vil høre - vi må bruke hodet og hjertet, og aldri følge blindt! Karismatiske ledere, mennesker som påberoper seg å ha gudommelige rettigheter, udemokratiske systemer som undertrykker, misbruker og skader sitt folk - er ikke Guds vilje. Det nekter jeg å tro på, for min Gud er god, og mitt islam er vakkert. La meg fortelle..

Gjennom alle tider har Gud sendt påminnelser til menneskene, Han har sendt engler til profetene med klare budskap og veiledninger. Moses fikk det på steintavler, mens Profeten Muhammad fvmh (fred være med han) fikk veiledningen i inspirativ diktform. Alle profeter har fått sin veiledning i sin tids form, og hadde profeten Muhammad levd i dag, lurer jeg på om han hadde fått en åpenbaring i form av skrivekunst og bloggform, billed eller brukskunst eller kanskje et musikalsk uttrykk? Det er ikke blasfemi å leke med slike tanker, kjære- hvis du føler deg provosert, så les noe annet enn min blogg.

Jeg elsker profeten Muhammad (fvmh) dypt og inderlig, han var en redelig, ærlig, kjærlig og omtenksom mann. Han ledet et folk inn i islam, som før hadde levd i avgudsdyrkelse, og grusomt moralsk anarki. For å elske han, må man bli kjent med han. Vi har historier, fortellinger og beskrivelser om hans liv og virke, slik de kristne har om Jesus (Isa) r.a. (må Gud være fornøyd med han). I motsetning til nye testamenter i en hellig bok, er fortellingene om profeten Muhammad fvmh skrevet ned av troverdige kilder, som alle har bevitnet ordrett hva han sa og forklarte. Disse fortellingene finner du i profetens sirah (biografi) og hadith (religiøse veiledninger) samlet i flere verk. De mest kjente er Sahih Bukhari, Sahih Muslim, Abu Dawud, Al-Thirmidihi. Det finnes flere samlinger som anses mulig troverdige/mindre sikre.

Koranen er Guds åpenbaring, ordrett diktert av engelen Gabriel til profeten Muhammad fvmh. På hans tid var det ansett som høyt respektert og verdifullt å sitere vakkert klingende dikt og strofer, en ren kunstsport. Fordi profeten selv ikke kunne lese eller skrive, ble det viktig å resitere Koranen utenat og øve andre på å gjøre det samme, så ingen skulle glemme noe eller si noe feil. Etter at hele Koranen var ferdig overlevert ble alt samlet, og den endelige versjonen ble sluttskrevet av bl.a. Uthman r.a. den fjerde kalifen etter profetens død.

Koranen er en klar veiledning til troende, gjennom alle tider. Hadith og sirah støtter forklaringene og veiledningen om Guds komplette tro - islam. På arabisk finnes ikke ordet religion, fordi det finnes bare én sann tro - deen - som er åndelighet/religiøsitet - nemlig islam. Nettopp dette beviser for meg at det er tro og overbevisning vi snakker om, og en livsveiledning.

Hadde ikke islam hørtes mindre skummelt ut, om vi kalte det "Mortens åndelige livsveiledning"? Det er i grunn det vi sier når vi sier Muhammad rasool Allah = Muhammed, Guds budbringer.

Siden jeg er hellig overbevist om at Gud er god - er alle Hans påbud og veiledninger til det beste for oss mennesker. Allikevel glemmer mange et svært viktig punkt - Gud er ikke et menneske. Fordi Hans ord er hellige, men er gitt til folket for at de skal forstå (ref. Koranen: dette boken er åpenbart på arabisk så dere skal forstå den) og at de skal få en korrekt veiledning.

Guds ord har en intensjon. Denne er jeg svært interessert i å forstå.

Når jeg ser små barn sitter på madrassaer (religiøse skoler) og pugger Koranen utenat, og får pisk når de resiterer feil, får jeg lyst til å gråte. Det finnes ikke noe kjærlig eller åndelig over å blindt pugge ord og lyder, uten å forstå deres bakgrunn, betydninger og årsaker. Og det er en stor synd å utøve vold og skremme og skade barn, fysisk eller psykisk.

Det finnes utallige eksempler på religiøst hysteri, der regler og forbud har hovedfokus. Det skal gjøres "sånn" og ikke "sånn". Særlig de strengeste linjene i islam, som den konservative salafi bevegelsen, predikerer et asketisk og ekstremt fundamentalistisk levesett. Kvinners rettigheter og levekår er begrenset til strengere veiledning enn på profetens egen tid! Det mest brutale eksemplet jeg har hørt er om en mann som ga sin kone brudegave/mahr at etter bryllupet skulle hun aldri gå ut av huset igjen! Hans intensjon var at hun skulle få være så tildekket/anstendig at hun aldri igjen skulle bli utsatt for å bli glodd på av andre menn eller bli utsatt for noe utrygt utenfor hjemmet. Og da snakker vi om å ta "hijab" svært mye lenger enn dens veiledende intensjon. Etter min mening, så langt at det heller i motsatt virkning - frihetsberøvelse og psykisk terror. Fra ønsket om velsignelse, til en stor synd. Vips..

Det som frustrerer meg mest og samtidig gjør meg trist, er at få muslimer jeg har møtt, har forståelse for etiske vurderinger. Altfor få har fått lov og lært å tenke selv!

En lærd imam som er utdannet i Koranens forståelse, profetens historie og gjenfortellinger, jobber med å gi folk livsveiledning av i dag. Gjennom alle tider har de troende søkt råd om Guds vilje. For å kunne gi rett råd, trenger den lærde/ælimen å kjenne alle detaljer rundt saken, for å så diskutere den opp mot kildene og ta en helhetsvurdering. I en slik vurdering skal de mest grunnleggende verdiene og påbudene i islam ligge til grunn, for så å ta hensyn til tid, sted, situasjon, hvem som er involvert og hva intensjonen er. Denne vurderingen er vanskelig, og nettopp derfor gis det råd i hytt og vær. Ofte med katastrofale følger for de som følger blindt, eller som ikke har kunnskap nok om islam, utdanning eller evne til å tenke sammensatt. Jeg påstår at to ulike handlinger kan ha samme intensjon, og at vi må vise større toleranse for hverandres ulikeheter og ønske om å tilfredssstille vår Gud og Skaper.

De som påstår at Islam har 1 vei og 1 måte å gjøre ting på, har ikke forstått dybden og rikheten i Guds religion.

Min oppskrift for å finne ut om noe er "rett" i islam, er som følger;

- Hvor står det i Koranen eller sunnah (profetens tradisjon)?
- Hva var intensjonen med dette påbudet/forbudet/anbefalingen?
- Hvor hører dette hjemme (islams fem søyler, lovgivning/sharia, eller hverdagslivet)?
- Hva gjorde profetens følgesvenner/sahaba?
- Hvordan har kjente ælims/lærde tolket dette gjennom tidene?
- Hva er de forskjellige sidene ved saken?
- Hvem gjelder dette?
- Er resultatet godt?

Mitt islam er kjærlighet, mitt islam kan ikke eller skal ikke skade, undertrykke, skremme eller håne noen av Guds skapninger. Mitt islam er vakkert. Fordi Gud er god og full av kjærlighet og nåde, rettferdighet og velsignelser Insha Allah.



Bare for i dag - kikk deg rundt og se på naturen, på menneskene og tenk "Hva er meningen med at jeg er  her?" Koranen slår tydelig fast; For de som vil tro, finnes det klare tegn.

Ha en god dag!

4 kommentarer:

Anonym sa...

Tusen hjertelig takk! Allah gi oss Iman og Islam!

M.Bouras sa...

Assalam alikum
Hjertelig takk søster for nydelig og lærerikt innlegg.
Jeg har lyst å skrive følgende om norske medier og islam:Så lenge jeg har vært i Norge(siden sep.1972)har jeg hele tiden reagert sterkt mot de usanne historier or reportasjer enkelte journalister finner på når de tar opp emnet islam.Vår landsmenn flest blir kjent med islam og muslimene kun gjennom aviser,fjernsyn,internet og radio.Begrepsforverring er hyppig forekommende,idet journalistene bruker begreper de ikke fullt ut forstår meningen med.
Mediaforsker Daniel Appolon i Europarådet sier:"Det å bekjenne seg til islam,kan i norske medier oppleves som om det er kriminelt."Appolon er sterkt kritisk til norske journalisters utdanningsnivå,og at mangel på intellektueull ryddighet blant dem hindrer en kritisk presse.
Mvh
M.Bouras

Anonym sa...

Hei! Jeg er en dypt troende kristen. Det betyr at jeg forstår Jesus som Gud åpenbart på jorden. Vi har noen klare ulikheter. Like fullt, jeg kan ikke annet enn å føle respekt og slektskap med Islam når jeg leser dette. Jeg håper Gud er større enn vi aner. Jeg håper ekte sannhetssøkende innen både Islam og kristendommen omfattes av Guds barmhjertighet og nåde. Uansett; du er et strålende eksempel for Islam. Vi trenger flere som deg. Takk for denne teksten.

Anonym sa...

Hei og takk for fine ord i en ellers så eviggående og intetsigende debatt. Det er betryggende å høre en stemme som fokuserer på intensjonen bak relgionen. Du er ikke alene. I dagens klima er det imidlertid ikke tabloid nok, og de fleste ønsker dessverre et adjektiv foran muslimen som uttaler seg (radikal muslim, moderat muslim etc.).

Jeg liker forresten begrepet "mitt islam".

Fred være med deg.

Muslim