lørdag 10. oktober 2009

Spøkelseskladden



Asalamu aleikum!

Jeg så en slik en i går, en spøkelseskladd som gikk bortover Youngstorget med mange barn i hendene. Jeg ble sjokkert når jeg så at en somalsk barnehageansatt med full tildekning, gikk på tur med en annen norsk barnehageansatt og en hel bøle med unger. Jeg ble sjokkert fordi dette er Norge, fordi vi har sterke motreaksjoner på ikke-norsk oppførsel og fordi det er mindre enn et år siden det gikk brennhete hijab diskusjoner i media og på hvert gatehjørne, for eller mot hijab. Niqab er ofte mer forhatt enn hijaben, som dekker hele ansiktet, med kun en liten brevsprekk til øynene.

Jeg kjente at jeg selv ble provosert, jeg tok opp kameraet og tenkte når jeg går forbi skal jeg knipse et bilde av dem og blogge om hvor mye jeg misliker niqaben. Jeg dro opp kameraet og holdt meg klar, men da jeg kom ganske nærme, ser denne kvinnen rett på meg og smiler og vinker til meg, og hun sier "asalamu aleikum" bak sitt sorte forheng. Jeg ser hun smiler fordi øynene hennes blir små striper som svinger seg oppover i ytterkanten.

Jeg ble dypt rørt. Som norsk muslim blir jeg ofte uglesett i gatene for min kledsel. Jeg kler meg variert, men alltid innefor den islamske hijab kodeksen, med dekkende klær og hodeplagg. Svært sjelden hilser folk på meg, som ikke kjenner meg. Selv om muslimer har "hilseplikt" til hverandre, og "den beste muslimen er den som hilser først" - er dette ofte en kulturell greie, der pakistanere f.eks glaner olmsk på meg og lurer på hvorfor i all verden jeg hilser på dem. Men de somalske kvinnene - wow - de hilser, og de hilser først.. *flau

Så fra å være provosert over denne sorte nesegardinen, ble jeg rørt til tårer og jeg så alle barna som vinket og smilte og var totalt uanfektet av hennes antrekk. Hva provoserte meg så sterkt? Den totale annerledesheten? Det uforståelige i å skjule hele sin identitet og sitt ansikt?

Det var da jeg skjønte det, jeg har en fordom, og den er klar til å utfordres. Bring it on..


Ingen kommentarer: