torsdag 31. desember 2009

Take it easy

Jeg liker det engelske uttrykket "taket it easy". Det betyr ikke bare ta det rolig, men også "gjør det forsiktig", "gå sakte", "vær god mot deg selv", "gjør det enkelt". Dette er min anbefaling til deg, like mye som det har blitt min egen leveregel nr. 1. Perfeksjonisme, ekstremisme, fanatisme, konservatisme, alt slår meg som voldsomt og vanskelig. Jeg er selv av den intense typen, som gjerne bretter opp armene og tar i et tak. Ingenting virker for vanskelig for den som har motivasjon nok, men blir det balanse av å kjempe hardt? Kanskje er det nettopp det å lene seg på tilliten til Gud, skjebnen og å gjøre sitt beste, som gir gode resultater i lengden?

Etter over tre år som muslimsk konvertitt, kan jeg si at jeg har funnet min vei. Jeg ble som mange andre sterkt påvirket av miljøet etter jeg kom inn i et nytt religiøst samfunn, og gikk hardt inn for oppgaven. Som Anne Sofie Roald skriver i sine bøker om studier av konvertitter, har mange en nybegynnerfase på noen år der de vil gjøre alt rett og blir strengere enn muslimer som er født inn i religionen. Fasen som etterfølger denne er en kritisk en, nemlig enten finner man sin egen balanse i tro og praktisering, eller så faller man helt fra.

Å finne en balanse handler ikke om å ligge konstant i vater, men for meg er det å kjenne at jeg har evnen til å balansere. Som å lære å sykle. Jeg kan ikke hvile passivt i setet, men så lenge jeg tråkker pedalene rundt, fester blikket godt fremover og holder armene på styret, så har jeg balansepunktet inne for en relativt trygg ferd fremover.

Etter en diskusjon med en konvertittvenninne gikk det opp for meg hvor mange likhetstrekk et religiøst minoritetsmiljø har med en sekt, og hvor mange områder jeg syns burde vært mer åpne for debatt og diskusjon innad blant de troende. 

Det handler ikke alltid om å reformere eller revolusjonere bort alle ting man ikke føler seg bekvem med, men at det er frihet til å tenke, reflektere og ytre sine meninger som menneske og troende. Det er ikke bare "for" og "mot" eller "ja" og "nei" løsninger på livets mysterier. Det må være lov å tvile i troen. For meg er det tegnet på Guds barmhjertighet og nåde, han har skapt oss med evnen til å velge. For å kunne ta valg må vi bruke vår fornuft via kunnskap , vårt hjerte og vår intuisjon. I mange miljøer blir disse Gudeskapte evnene undertrykt som egoisme eller påvirkning fra djevler.

For mye av det gode, kan ta livet av deg. Det samme gjelder gode intensjoner, tatt ut av system og sammenheng. En god troende ønsker å gjøre Gud glad, men Gud har gitt oss mange utfordringer i livet. Ikke bare skal vi underkaste oss Hans vilje, og utføre våre plikter, men vi har lært å være ansvarlige og tenke selv. Fordi en sak alltid har mange sider, må man vurdere en situasjon ut fra de kjente fakta man har, søke veiledning i lignende eksempler og legge til at man sikkert ikke kjenner til all informasjon, ta et valg som har som intensjon å gjøre det riktige. Det står skrevet at Gud belønner våre handlinger og vår intensjon. For det vet alle som har prøvd, at resultatet ikke alltid blir som motivasjonen.

En som ber for mye, kan neglisjere sin familie, sitt arbeide eller sin søvn. Han ønsker å gjøre Allah swt glad, men Allah swt vil ikke at andre skal lide under en troendes egosentriske dyrkelse.

En som ber for lite, og skylder på at han jobber for mye og trenger pengene. Kanskje sløser han bort penger og lever i unødvendig luxus? Allah swt liker ikke at mennesker sløser bort verken penger eller tid, og ignorerer sin pliktige bønn eller plikten til å hjelpe andre mennesker som trenger det.

Så hva blir riktig mengde bønn? 5 daglige bønner er oss foreskrevet. Hver av dem inneholder fra 2 til 4 bønnerekker, og tar fra 5-15 minutter pr bønn. Det har alle tid til. Menn skal i tillegg be felles fredagsbønn i gruppe, gjerne i moske, hvis mulig. Har man tid og lyst kan man be ekstra bønner, så mange man vil.

Eksempelet om bønn er bare ett, som belyser at balanse-det må man finne selv, i seg selv. Hvis noen trenger din akutte hjelp, så gir man hjelp-istedenfor å gå til bønn på oppsatt tid. Deretter ber man så snart det er mulig. Det samme gjelder hvis man er veldig sulten eller tørst. Da spiser man først og ber etterpå. Disse unntakene er laget for at vi skal lære å alltid velge det viktigste først, og hva som teller mest. Fordi vi er mennesker, vil vi gjøre feil, og det er en del av livet. Jeg mener allikevel at det er utrolig viktig å snakke sammen om disse utfordringene som muslimer møter på, spesielt når vi lever i et samfunn der islam er en minoritetsreligon, og muslimene som bor her, har svært ulik språk og kulturbakgrunn.

Nå er ikke bønn det mest betente temaet blant muslimene. Tema som frihet til refleksjon og mulighet til å ta egne valg, likestilling, integrering, sosiale regler og kodekser, økonomi og forbruk, religionsopplæring, barneoppdragelse, psykisk helse og psykososialt miljø, kriminalitet og organisasjonslære er vel svært mer infløkte. Noen påstår at dette ikke handler om islam, men om kultur og at det derfor ikke bør tas opp i religiøs sammenheng. Men når urett begås i Guds navn, da børstes ukultur under teppet, og hvem skal ta det opp da? Islams tradisjon er ikke laget for å opprettholde menns rett til å undertrykke kvinner - tvert i mot! Med islams ankomst fikk kvinner og barn rettigheter og menn fikk masse ansvar og forpliktelser!

Kvinner og menn ble likestilt i verdi, på en måte verden aldri hadde sett før. 

Grunnen til at de fleste ikke kjenner til denne riktige typen islam, er at kriger, maktkamp og politikk i noen deler av verden har forvrengt budskapet. Når noen av disse landene fikk økonomisk mulighet til å bygge opp kunnskapen om "islam" etter mange hundrevis av år i utvanning og dvale, påvirket de hva som fikk trykkes og formidles i så stor grad, at religionen plutselig ble nærmest ugjenkjennelig for "folk flest". Såkalte lærde som har studert enkeltemner, sitter med så stor makt gjennom sine rådgivningstjenester og gir religiøse råd som gjelder som lovverk.

Dette er for meg vanvidd. Når vi går tilbake å leser om islams opprinnelse, miljøet rundt profeten Muhammad (Allahs fred og nåde være med ham), så ser vi en mye mildere, mer likestilt og fri måte å leve på som muslim. Det har kommet fler bøker om tiden da islam oppsto, og forskere som har fått lov å uttrykke seg fritt, har også kommet med et ganske annet budskap enn det man kan komme til å møte hvis man søker de tradisjonelle veiene inn i kunnskapen.

Jeg mener derfor at det er grunnlag for å si at mye av kritikken mot fundamentalistisk islam ala Saudi-Arabia eller Iran er velfortjent og riktig. Det er en form for kulturell, patriarkalsk retro-islam, som handler mer om politikk og sosial kontroll av samfunnet, enn Allah swt kjærlighet og nåde. Jeg er glad for alle som skriver og debatterer sin motstand mot undertrykkelse og urettferdighet.

Jeg personlig ser ingen motsetning i å være FOR frihet, demokrati, ytringsfrihet, religionsfrihet og fred - og samtidig være MUSLIM. Jeg er riktignok ingen "lærd", men alt hva jeg har lest av Koranen, profetens tradisjoner, historiske verk og grunnleggende studier av tidlig islam tilsier at det er slik Islam er ment å leves. Det er derfor jeg stadig sier at Norge er det mest "muslimske"(fred, velferd, likestilling, forsvar etc) landet jeg vet om, og det er heller ikke uten grunn at Norge er kåret til verdens beste land å bo i!

Tenk - føl - tro! Og "take it easy". Gud vet best (har all kunnskap), Allahu aleem.