fredag 19. februar 2010

En god opplevelse

I går var jeg gjest på lanseringsfesten til Kristin Oudmayer, i anledning lanseringen av boka "Fordi jeg fortjener det?". Jeg var så heldig å bli invitert med til å gi mitt bidrag til boka, historier om hvordan mobbing har preget livene til så mange forskjellige bidragsytere. Jeg skrev min historie som hijabbruker og norsk muslim. Jeg anbefaler alle å kjøpe boka, og gjerne kjøpe en ekstra å gi bort i gave!

Jeg har lest igjennom flere historier, og det som slår meg først er hvor mange mobbere jeg har møtt i livet. Dernest hvor utrolig høy terskel det er for å si i mot plageånder og hvor feige de ikke-involverte er, til å ikke ville "ta parti" eller "blande seg inn i noe de ikke har noe med".

Er vi virkelig så redde for å gå til personlig motmæle når vi opplever eget eller andres ubehag? Er vi så redde og feige som mennesker at vi ikke tør å gå i kamp for det vi tror på og det vi mener er rett? Er vi så himla nervøse for selv å bli angrepet av vi overgir oss uten kamp? 

Jeg tror det bor en kriger i oss alle. En som reiser seg og sloss i mot urett. Vi trenger bare å kjenne at vi har en hær i ryggen, og et sivilforsvar som tror oss, og tror på oss. For mange trenger ikke hæren bestå av mer enn ett menneske, som viser sin tilstedeværelse, våger å lytte og gi sin uforbeholdne støtte.

Da jeg kom til twitter var jeg i en særs dårlig forfatning. Jeg hadde lagt bak meg en lengre tid preget av isolasjon og ekstrem annerledeshet. Jeg ble invitert inn i en inkluderende varme, nysgjerrighet og møtt som den jeg er. Ingen fortalte meg at jeg ikke var bra nok her, eller at jeg ikke kunne si ditt eller datt. Mine ord ble lest, hørt og tatt på alvor. På godt og vondt. Jeg har fått følgere som liker meg, og jeg har følgere som misliker meg. Jeg har faktisk også klart å pådra meg følgere som har avfulgt og blokkert meg. Og det er helt greit. Ingen må like alle. Men ingen har rett til å plage de man ikke liker. Det går ann å se en annen vei, og oppføre seg som folk allikevel.

Den varmen jeg følte i går da jeg gikk inn på M3 er nærmest ubeskrivelig. Ikke nok med at jeg ble møtt av verdens skjønneste velkomstkomite utenfor, men blikkene som møtte meg langs veggene var farget av nysgjerrighet og smil. Jeg kan ikke huske å ha opplevd noe lignende som hijabbruker på 3 1/2 år. Ikke en eneste en sa med sine øyne at "hva faen gjør du her?". Selv ikke bartenderen gryntet på nesa da jeg ba om Farris, istedenfor å gi han "1 øl-pekefingeren". Han var faktisk så snill å gi meg en penn og sa "behold den som souvenir", da jeg ba om å få låne en. Det var jo en festlig gest. Ikke mange hijabkledde damer som går på bar antageligvis, men nå gikk jeg ikke dit for å drikke alkohol. Jeg gikk dit for å være med å feire en flott dame, som har fått til utrolige ting.

Jeg fikk kjenne at jeg hører til, på mobbeboklanseringsfest, på twitter, i vennegjengen, i Oslo, i Norge, i verden. Det er plass til et fargerikt fellesskap og mangfold!

Takk til alle dere som leser bloggen min og som har gitt meg så mange gode opplevelser den siste tiden. Den takken kommer fra hjertet.

Og takk Kristin for at du viser veien!

5 kommentarer:

~SerendipityCat ~ sa...

Det er så godt å lese om din opplevelse i går!!! Jeg er en av dem som setter stor pris på deg på Twitter, og finner glede i våre små utvekslinger der. Hadde vært knall å møte deg i går, men håper vi får anledning en annen dag!! <3

LivS sa...

Nydelig, og jeg er glad du ble møtt med hjertevarme og hadde en god opplevelse. Det er vell fortjent.
Du skal ha ære for at du viser verden at IKKE alle muslimer er ekstremister, at de faktisk er vanlige mennesker de også, med sine sorger og gleder. Stå på du. På twitter har vi alle lært, ihvertfall jeg vilket fantastisk menneske du er og det klarer ikke noe klesplagg og skjule.. Glad i deg som den personen du er.. Lykke til videre :)

Kristin Oudmayer sa...

Endelig fikk vi hilst på hverandre - selv om det ble mye mindre tid til prat enn det jeg ønsket!
Det var rett og slett et hjertemøte - og jeg vet vi møtes igjen :)

Takk for at du kom og takk for ditt viktige bidrag i boken, fine menneske <3

*krølleklemmer*

Anonym sa...

Salam kjære Maryam!
Veldig fint at du fikk oppleve mye positivt på twitter.Du representerte oss ordentlige og fornyftige muslimer.Det er ikke rart eller nytt at du ble møtt med smil og varme.Du er jo selv en som deler varme overalt,og gjør alle som du omgås veldig glade i deg.
La oss be en bønn for hverandre.
M.B.

Anonym sa...

Dette her er ingen kommentar,men en påminnelse til de som ønsker å rette seg i dette livet.

Vi trenger å reorganisere våre liv.Hver kveld før vi sovner,bør vi evaluere dagen som har gått.Vi bør svare ærlig på følgende spørsmål:''Hva har jeg gjort for min religion?''Før man har formulert et svar,må man huske på at Islam ikke bare er en religion,men en vei og oppskrift for det perfekte liv.Man må derfor se gjennom alle livets aspekter for å komme fram til et svar.

En mann som er hjemme bør spørre seg;får alle i hjemmet sine rettigheter?Behandler jeg min familie riktig?Lærer jeg mine barn Islams prinsipper og aspekter på riktig måte?
Og kvinnen,familiens og samfunnets smaragd,hun vi er blitt bedt av Allah(swt)om å respektere og behandle godt.Hun bør spørre seg;Hvordan behandler jeg min mann?Overholder jeg mine plikter?Hjelper jeg han å bli en god muslim,er jeg med og motiverer han til tilbedelse av Allah?Lærer jeg mine barn å vokse meg god moral og gode verdier?Behandler jeg mine naboer bra,og bidrar jeg positivt til nabolaget?Spiller jeg en rolle i arbeidet for en ny generasjon gode muslimer,ved å oppdra gode samfunnsindivider?Eller gjør jeg det motsatte ved å lære dem dårlig moral og dårlige verdier,ikke bry meg om dem,og kaste bort min tid og min manns penger på tull?

Vi kan spørre mange spørsmål der svarene for mange av oss vil vise seg å være sjokkerende og skuffende.Mange mennesker har mistet retningen og avledes fra den rette vei.(assirat al-mustaqim)Mange av oss har forlatt Allahs vei og fulgt Satans vei,men vi har fortsatt sjansen til å komme på rett spor.Vi er veldi heldige som blir gitt sjansen til å leve en dag til så vi kan rette opp våre feil og komme tilbake på riktig vei.Vi må bruke denne sjansen før det er forsent.Vår tid for å forlate jorden kan komme når som helst.Dersom vi finner ut at vi er blitt avledet,bør vi si``Astaghfiru'llah``og jobbe hardt for å komme tilbake på rett spor og unngå de tidligere feilene.
``Han har gitt dere alt dere har bedt Ham om.Om dere ville telle Allahs vegjerninger,kunne dere ikke regne dem opp!Men sannelig,mennesket er urettferdig og utakknemlig.``(Qoranen 14:34)
M.B.