tirsdag 2. februar 2010

Viktig å bekjempe ekstremisme

Debattene om burka, niqab, hijab, minareeter og muslimsk tilbedelse i det offentlige rom er stadig oppe til vurdering av allmennheten. Og bra er det.

Det er naivt å tro at religionsfrihet er nok for å opprettholde fred og demokrati i et multikulturelt samfunn. Norge og det norske folk må være tydelig på sin identitet og sikre at vi opprettholder de normer og verdier som vårt samfunn mener er akseptable, og bekjempe det motsatte. Med forskjeller kommer konflikter, og ved ignoranse vokser alvorlige utfordringer raskere enn vi er i stand til å bekjempe de i etterkant.

Norge er et tolerant land og har en fordomsfri kultur. Ofte kan det virke som det ikke er så "nøye" med den norske identiteten. Alt annet er mer "eksotisk" liksom, vi kaster oss over rytmer, krydder og mer løse former for sosial omgang enn vi tradisjonelt har hatt her i landet. Jeg elsker denne innflytelsen og jeg tror virkelig på "en verden". Samtidig ser jeg at norsk kultur og norsk identitet lett kan bli skøvet til side, for mer påtrengde kulturer, som mener å ha rett til å gjøre dette. Jeg savner åpenbart et mer tydelig Norge som viser hvor skapet står, og setter ned foten når noe eller noen prøver å ryste vår grunnmur og verdi-innhold.

Hijab, niqab og burka er tre svært forskjellige klesplagg, som alle viser tilhørighet til religionen islam. I tillegg viser den en kulturell tilhørighet. I hvilken grad bæreren ønsker å vise sin støtte til verdier hun tror på, støtter hun også et samfunn som preges av de verdiene de selv jobber for. Man er selv en diplomat for det samfunnet man tror på. Jeg er bærer av hijab, men jeg støtter et samfunn som er åpent for frihet til å velge. Jeg er i mot all form for tvang og press, begge veier. Frihet til å velge skal være et prinsipp. Allikevel gjelder ikke det private rom inn i det offentige rom. Det offentlig Norge må ta et valg om hvilke verdier de ønsker å signalisere til sine innbyggere, og verden forøvrig utad. Da er ikke lenger private valg uten betydning for andre, men blir nettopp det - et offentlig valg.

Ønsker man å gå rundt å dekke til hele ansiktet sitt, med en liten stripe til øynene, skremmer man vettet av folk flest i Norge. Det ser ut som en maske, og virker skummelt på de fleste. Selv om man blir vant til uttrykket, som forveksling ligner en bakraners "finlandshette", er det noe begrensende med et samfunn der enkelte deltagere velger å være i samfunnet uten ansikt. Det kan ligne på selvskading, men det er ikke bare den som skjuler som får konsekvenser av sin tildekning. Det er også samfunnet og fellesskapet. Vi blir alle frarøvet et ansikt. Et ansikt som skulle ha deltatt i samfunnet, på godt og vondt. Uansett hvordan man snur og vender på det har Gud skapt oss alle med et ansikt og over hele verden lever mennesker med ansiktet som et basalt kommunikasjonsmiddel. Å skjule sitt ansikt, er å skjule seg selv, og hindre deltagelse i samfunnet. Slik samfunnsdeltagelse er ikke hva sunne, norske verdier støtter. At Norge er kåret til verdens beste land å bo i flere ganger, handler ikke bare om frisk luft og rent drikkevann. Det er også fordi vi har gode levekår her og en sunn befolkning.

Ekstremisme er skadelig på alle mulige måter. Det hindrer den frie tanken og den fri vilje, et hvert individ  er født med. Det undertrykker menneskets natur, enten man tror på Gud eller ikke, å presse noen til å passe inn i en trang passform som skal forme alle deg som ferdig produkt, når vi alle er unike i vår natur og skaperverk.

Ekstremisme i form av et ansiktsdekke stopper ikke ved haka. Den tas med inn i levemåte, oppdragelse, samfunnsdeltagelse og ytelse. Hva man gir tilbake til samfunnet. Og hvis man bare er en som tar og ikke gir, er det rett? Er ikke samfunnet bygd opp av samspill og fellesskap? Jeg kjenner noen som bruker niqab og har hatt flere diskusjoner rundt dette plagget. Jeg syns såklart de har en vrangforestilling om hvordan religiøs pietisme skal forherlige og beskytte mot en syndig verden. I kjølevannet av opphøyelse følger større synder i kjølevannet av egne handlinger. Det å ignorere sitt medmenneske, sin nabo, delta i samfunnet via jobb, møter, bygge og bo er etter min mening svært egoistisk.

Jeg syns det er viktig å hindre isolasjon av barn som lever i ekstreme religiøse hjem, og gi dem positiv innflytelse utover de få timene de er på skolebenken. Hvis de får lov å være der, det er flere som har hjemmeundervisning, fordi de anser den norske skolen å være et dårlig sted for påvirkning/vranglære.

Få barna med i sport og klubber, som øver lagfølelser og samspill med sunne verdier. Særlig jenter trenger hjelp til å komme seg ut av de overbeskyttende hjemmene.

Vi trenger å vite at hijab og tildekning er et frivillig valg, helt uten press. Den eneste måten å sjekke det på, er å se hvordan de uten hijab blir behandlet i samfunnet. I dag er det bråk enten man bærer hijab eller ikke, det er altså lav toleranse fra begge parter.

Skole, lærere, universitet, klubber, moskeer, venner, politi og PST må reagere når ungdom eller voksne tilslutter seg ekstreme meninger og søker å handle på sinnsyke idéer som fanatisme, ekstremisme eller rett og slett galskap (terrorisme).

Vi kan ikke sitte passive og se på at det norske samfunnet utvikler seg i en retning vi har jobbet med å bekjempe i hundrer av år. Som tillater å undertrykke kvinner, barn eller svake. Som forskjellsbehandler eller mobber.

Jeg er norsk og jeg er muslim. Jeg sier nei til niqab i det offentlige rom. Fordi det private rom stanser ved dørstokken og religionsfrihet ikke kan overgå sunne verdier og moderne velferdsholdninger.

2 kommentarer:

Murmeluppa sa...

Ameen! Jeg er enig... jeg synes egentlig niqab er vakkert, men den er som en vegg mellom meg og forståelse og kommunikasjon med den som bærer den. Jeg merker selv, som muslim, at niqab blir for mye... Selv i muslimske land, finnes det forbud mot niqab. Jeg klarer ikke føre en samtale med ett menneske hvis ansikt jeg ikke kan se...seriøst, jeg har problemer selv i telefonen, dersom jeg ikke kjenner den jeg snakker med godt nok til å visualisere.
Niqab, blir for meg, som å vise samfunnet, at det ikke er verdt å ta del i, man lukker samfunnet ute, og slipper heller ingen inn... Godt innlegg! Du har havnet på blogrollen min ;)

W. :-) sa...

Kjempeinteressant!! Jeg er i utgangspunktet av den oppfatning at de aller fleste kulturelle uttrykk skal tillates. Også dette. Det du sier er noe å grunne litt på ... Hm. Takk for godt innlegg!