mandag 22. mars 2010

Konvertering

I store norske leksikon beskrives konvertering som å; forandre, omvende; legge om produksjon el.l. til andre metoder; gå over til en annen religion.


En IT konvertering derimot beskrives som; Overføre f.eks. en datafil fra et format til et annet (jfr.filkonvertering), uten at innholdet påvirkes på annen måte enn det som måtte ligge i begrensningene i det nye formatet.


En økonomisk konvertering; Det å bytte om et lån mot et annet med andre betingelser, som oftest med lavere rentefot, eventuelt med lengre avdragstid. Konvertering var kjent allerede på 1600-tallet; slike operasjoner spilte på 1800-tallet en betydningsfull rolle i mange lands finanspolitikk. 


Skal jeg trekke en rød tråd gjennom disse beskrivelsene vil jeg si at konvertering handler om å veksle inn noe gammelt i noe nytt, overføre eller inngå en ny avtale. Alle konverteringer, inludert valuta, gjøres for å få en bedre situasjon, noe som er mer praktisk eller hensiktsmessig. En religiøs konvertering omhandler derfor mer enn ny tro, det innebærer å gå over fra noe gammelt, og over i noe nytt.


Like enkelt som å veksle norske kroner til dinarer, er det nå ikke å konvertere fra kristendom til islam. 
Den dagen jeg ble muslim, ble jeg rokket grundig i min kulturelle tradisjon og jeg gikk inn i en eksistensiell krise. 


For hvem er vi egentlig, og hva er det som avgjør hva som gjør oss til den vi er?
Hva er det som er så "typisk norsk"? Og hvilke ting kunne jeg ikke lenger gjøre, fordi det ikke er tilltatt i min religion, som blir et så stort avvik fra en "typisk norsk" identitet, at jeg begynte å tvile på hvem og hva jeg var?


Mange syns det er et stort paradoks når en frigjort, likestilt og feministisk norsk kvinne velger å følge ortodokse, religiøse påbud som å dekke til sin kropp og adlyde en mann. Har disse kvinnene psykologiske traumer som gjør de til offer for maktsystemer som hjernevasker og fratar fri vilje? Hva i all verden er det som får helt vanlige jenter og godt voksne damer til å bli så til de grader "unorske"?


Det er forsket på konverteringsprosessen i flere religioner, og på lik linje med mennesker som søker til sekter, er det funnet likhetstrekk ved oss. Det er i hovedsak søkende mennesker. Utover det er det få fellesnevnere. Alt fra politisk engasjement til filosofiske vinklinger, kulturell tiltrekning og følelse av annerledeshet har vært nevnt som grunner til overgang i et nytt trossamfunn.


Noe av problemet med å forstå religion i dag er at vår kulturelle identitet er vevd inn i vår tro, og ingen klarer helt å skille klinten fra hveten, uten å trå andre på tærne. Her står islam i Norge i en særposisjon, fordi det er en minoritetsreligion, hvor svært ulike innvandrergrupper praktiserer avvikende tradisjoner, og mange tilhører sekteriske subgrupper. 


En konvertitt har ingen religiøs tradisjon til sin nye tro, og trer derfor helt ren og urørt inn i en ny verden. De blir ofte sett på som ekstreme i sin søken etter å finne den absolutte "rette vei", og deres fanatisme kan gi pussig praktisering, når de blir "mer troende enn de som er født inn i religionen". Mange konvertitter går igjennom en vanvittig psykologisk berg- og dalbane som et resultat av deres søken, manglende veiledning fra det etablerte miljøet og den nakne sannhet at det ikke finnes "en rett vei". Det som er rett for en person, kan være helt feil for en annen - selv to som tilhører samme religion. 


Ta for deg islam f.eks og sammenlign den med en kortstokk med 52 forskjellige kort. Du har esset som har den høyeste verdien, bildekort, tallkort og 4 serier. Hvis du legger et legg med kort, si f.eks 5 kort, får du en rekke du kan lese. Den som tolker denne rekka vil gi deg verdien av rekka. Her kan f.eks en kulturell gruppe legge vekt på 5 verdier som for dem er av høyest verdi. En annen kulturell gruppe vil kunne gi deg en helt annen verdi av de samme kortene. Og da konkluderer man raskt i kortspill med at man må bli enige om reglene før man spiller kort. I religion fungerer det litt på samme måte, bare at istedenfor å bli enige om spillereglene, er man tvunget til å følge det man har av kilder, det som har blitt gjort i tradisjonene og det som man har størst tillit til. Det sier seg selv at dette er det glade vanvidd. Ingen er eller blir helt enige. Vi er enige om stokken, men vi spiller forskjellige "spill".


Har du noen gang tenkt over i hvilken grad du er knyttet til de kulturelle verdiene dine?
Har du noen gang opplevd å føle deg utenfor, eller observert hvordan folk behandler de som ikke følger flokken?


Hva betyr f.eks klærne dine for deg? Hvilken stil eller "uniform" har du valgt å være eller bære? Ville du følt deg unorsk om du kledde på deg mer eller mindre klær?
Hva betyr alkohol for deg? Ville det skapt avstand til din familie og venner hvis du avsto fra å delta i den typisk norske alkoholkulturen med å skåle, feire og feste i alkorusdrikke?


Jeg har kjent på kroppen hvordan mange og store forandringer på kort tid, utfordret mitt syn på meg selv, min egen kultur og min følelse av tilhørighet til mitt folk og fedreland. Jeg opplevde å gå inn i det forskningen kaller "konvertitis"

Jeg hadde en tanke i hodet; Hva gjør jeg hvis det blir krig 
mellom nordmenn og muslimer? 
Hvem sloss jeg med da og hvem er "mine"? 
Jeg liker dem jo begge og jeg er begge deler, 
dette var en frustrerende tanke som gnagde meg lenge.


Etter å ha gått i alle de klassiske fellene som alle andre har gått i før meg, har jeg nå smertelig erfart at alle religiøse mennesker har en kulturell tradisjon, nettopp fordi de er mennesker. Denne kulturen er ikke religiøs teologi og ikke det man konverterer til. Fordi man som ny møter mange muslimer fra andre kulturer, vil det være like vanskelig for en konvertitt som en født muslim å skille ut hva som er islam og hva som er kultur eller personlighet hos den muslimen du blir kjent med. Et eksempel er islams påbud om gjestfrihet. Det er en tydelig tradisjon blant alle de muslimene som bor i Norge, mens det kan være andre ting i islam som er enda viktigere enn gjestfrihet, f.eks ærlighet, mot, likeverd mellom kjønnene eller forbud mot sladder - som man skal lete lenge etter i enkelte kulturer.


Da blir konverteringen enda mer kompleks; Hvor er muslimene hen? Jeg ser bare pakistanere, arabere, bosniere, tyrkere, gambiere. Er de først og fremst pakistanske muslimer, tyrkiske muslimer osv..?
Og hvem er jeg da? Norsk muslim? Ja, det er jeg!


Min kulturbakgrunn er virkelig ingenting å skamme seg over. Den er flott! Norge er et fantastisk land og vi har mange flotte sider ved vår tradisjon som er 100% forenelige med islam, faktisk påbudt innen religionen. Å betale skatt, et velferdssystem som hjelper syke, eldre og fattige, enslige og barn. Å være gjestfri, ha verneplikt, være fredelig og åpen for dialog, jobbe for å forsørge seg selv, å være en god nabo, hjelpsom, lære bort og tenke på din neste. Det er "typisk norsk", like mye som det er "typisk islamsk". Jeg har tidligere sagt at det mest muslimske landet i verden er Norge, og det står jeg for når det gjelder verdigrunnlag. Norge har fred, velferd, dialog og likeverd.


Jeg er altså en konvert norsk muslim. Hva må jeg legge fra meg av norsk kultur?


- alkohol
- svin
- sex utenfor ekteskap
- kjæresteri
- nære vennskap mellom kjønnene som er intime
- bikini og lettkledd hud og hår i offentligheten, offentlig bading i badedrakt/svømmehall osv.
- kristendom, nasjonale eller hedenske høytider; jul, påske, pinse, halloween, dåp, konfirmasjon,17.mai
- det er ikke religiøst grunnlag for å feire bursdag eller andre årsdager
- unisex form for "likestilling" eller likekjønning
- noen velger å avstå fra håndhilsing, blandet kjønn relasjon hos lege etc.
- hund som kjæledyr/husdyr
- litteratur eller filmer som krenker mennesket eller islam; som porno, voldsfilmer eller sexscener
- musikk som krenker mennesker eller islam; voldsforherligende eller sexprovokativ musikk


Hva må jeg ta til meg av praksis som føles unorsk?


-  Be til Gud på en rituell måte, som bl.a. innebærer høylytt bønn og bl.a. bøye hodet i gulvet
- Sømmelighet, ærbarhet og dydighet i større grad enn hva jeg er vant til
- Tildekke/begrense min skjønnhet og figur i det offentlige rom
- Lære meg et minimum av arabisk språk, så jeg behersker den pliktige bønnen og forstår et minimum av den hellige Koranen på arabisk (den ekte)
-  Følge regler for halal (godkjent) slakt og hva som er lov og ikke lov å spise
-  Følge spesielle regler for hygiene og rituell vask
- Være lojal mot "mine", storfamilien, det religiøse fellesskapet
- Faste når det er pålagt meg


Utover dette, er det faktisk ikke noen påfallende krav om å bli noen annen enn den man er.
Jeg syns fortsatt konvertering er en utrolig spennende prosess, og jeg er glad for å ha blitt kjent med andre konvertitter, ikke bare til islam men også andre religioner. Vi går ofte igjennom mange av de samme prosessene og deler mye lik erfaring. Også glede og smerte. Den optimale lykkefølelsen av å ha "kommet hjem", bli frelst, "ha funnet sannheten" kan ikke sammenlignes med noe annet. Det kan heller ikke sorgen og skuffelsen over å føle seg utstøtt av sine egne, som snur deg ryggen i avsky eller avmakt.


Konvertering er ikke for pyser, det er helt sikkert! Det krever en ekstrem villighet og indre motivasjon å gå hele veien, og praktisk endre livet sitt til å passe til sin tro og overbevisning. I motsetning til de aller fleste som blir i den troen de har vokst opp med, selv om de tviler, eller forkaster troen og satser på human etikk eller en blanding av "noe" ala new age. Nå skal det også sies at mange tror det de har vokst opp med og er fornøyd med det. Jeg har de siste årene møtt mange troende som har en sterk og flott tro, men som holder den mye for seg selv, fordi vi lever i et samfunn hvor "Gud" har blitt tabu. I sterk kontrakst til den søkende religiøse utviklingen vi har hatt i tidligere tider. Jeg føler stor tilhørighet til andre troende og jeg er veldig glad i dialog og samhold mellom troende. Vi har mer til felles enn vi er ulike, og når vi står sammen og jobber for økte, gode verdier i samfunnet, så virker det hele mer verdifullt enn å sitte alene med sin tro. Jøder, kristne og muslimer - vi er alle Abrahams religion. Troen på Gud og Hans profeter.

Har du spørsmål om konvertering eller annet om islam, kan du skrive til meg på valgerd2003@yahoo.no

Takk for at du leser bloggen min!







12 kommentarer:

Ariel Lindman sa...

Spørsmål.
1. Hvordan definerer du "nære vennskap mellom kjønnene som er intime".
Intim som i sex? Eller "intim" som i ikke oppholde seg i samme rom som menn som ikke er mahram, altså brødre, sønner og far?

2. Hvor finner du det teologiske grunnlaget for å avvise hunder som husdyr?

mvh
Ariel

Valgerd sa...

Hei Ariel! Fred være med deg!

Takk for at du stiller spørsmål.
1. Definisjonen av når en relasjon er "intim" vil variere fra person til person, og mellom situasjoner. Med intim mener jeg enten fysisk der klemming, kosing, sitting i armkroken osv, eller mental at man er så nære venner at man forteller hverandre "alt" også ting som inngår i privatsfæren av intimitet på det følelsesmessige nivå. Noe som er veldig intimt betror man bare til sine aller nærmeste; som mor, far, søster, bror eller bestevenninne/venn.
Fundamentalistisk islam støtter kjønnssegrering til et relativt ekstremtnivå, mens moderne islam tillater normal omgang mellom kjønn i f.eks arbeidssituasjon eller når familie er tilstede f.eks. Her praktiseres det svært forskjellige utfra de kulturelle tradisjonene, muslimene i mellom.

2. Det teologiske grunnlaget for å forby hund som husdyr kommer fra profeten Muhammad (fred og velsignelse være med ham)s taler og anbefalinger, som vi kaller for "hadith". Hadith er like troverdige som religiøse bevis som Koranen, vi kan ikke se bort fra disse i vår forståelse av islams påbud og forbud. Der sier han at hunder er urene (deres spytt/munn) og kun skal brukes som nyttedyr. Det er derfor lov ved unntak, å ha blindehund eller jakt/vakthund,Det er også regler for vask av klær og skåler som omgås hunder, og det kommer ikke engler inn i rom der hunder oppholder seg. Du kan lese mer om disse hadithene her f.eks; http://muttaqun.com/dogs.html

Velkommen tilbake til bloggen!

Beste hilsen fra @valgerd

Ariel Lindman sa...

1. Er "normal omgang mellom kjønn", etter ditt syn, begrenset til "arbeidssituasjoner eller når familie er tilstede"

2. Jeg er klar over hva en hadith er og hvilken status de har.
Engler kommer heller ikke inn i rom der det står en TV, om man skal tro Bukhari. Er det noen som bryr seg om det? Nei. Men hunder, det er fæle greier. Blir litt matt av pickandchoose-religiøse.

Valgerd sa...

Hei igjen!

Jeg mener at alle må vurdere sin intensjon med hvilken omgang man har med andre mennesker. Det går ikke ann å si hva som er rett for alle andre, men det går ann å følge anbefalingene på en måte som stemmer ut fra tid og sted, ikke minst geografi, tid og kulturell indeks. Jeg som er etnisk norsk og bosatt i Norge, vil nok helt sikkert handle annerledes enn andre muslimer, andre steder.

Allikevel er det grunnleggende å forstå at kjønnssegregering er ment å hjelpe og trygge kvinner, veilede begge kjønn til moderasjon og ikke minst beskytte oss mot tvil, snakk og sladder. Alle står ansvarlige for egne handlinger, og Koranen fastslår at det ikke finnes noen tvang i religionen. Derfor må alle få velge selv hvordan de vil leve, og samfunnet må tåle en debatt om temaet.

Det finnes ingen hadith om tv i Sahih Bukhari. De lærde anmoder oss om å ha et bevisst bruk til tv, for å unngå og sløse bort tiden på unyttige ting og ikke minst skåne oss mot mye av den elendigheten som vises der.

Jeg sier ikke at hund er fæle greier, jeg forklarer hvorfor det ikke er lov å holde hund som kjæledyr i islam. Hund, i motsetning til katt, er et bruksdyr.

Takk igjen for at du skriver!

Fred være med deg,
@valgerd

Ariel Lindman sa...

For å ta Bukhari først. I siden du henviste til står det:

"I heard Allah's Apostle saying; "Angels (of Mercy) do not enter a house wherein there is a dog or a picture of a living creature (a human being or an animal)."
http://muttaqun.com/dogs.html

På en TV er det bilder av levende vesener. Altså kommer det ingen engler i rommet der det apparatet står.

Og dette påbudet om å drepe sorte bikkjer på samme side? Hva er nå det? Ville det eksistert sorte hunder i et muslimsk idealsamfunn? Hva har de sorte hundene gjort galt?

Segregeringen skal ifølge deg beskytte kvinner (mot hva?) og forebygge sladder. Hva med å jobbe for at folk oppfører seg skikkelig? Slik kan vi sikre full bevegelsesfrihet for begge kjønn. Er ikke det en bedre løsning?

Det som irriterer meg mest, ja rent ut bekymrer meg, med religioner er tendensen til å moralisere handlinger som er moralsk irrelevante, som skjegg, bilder, luer og gevanter av alle slag.

mvh Ari

Ariel Lindman sa...

Hei igjen. Har du tenkt noe mer på det jeg spurte om angående hundedrap?

mvh
Ari

Anonym sa...

Jeg vil gjerne legge til at alle muslimer, også konvertitter, er forskjellige og unike. Vi velger en kurs som passer oss i mange tilfeller. Jeg er ikke bestandig like flink til å følge Islams regler, men jeg prøver. Det viktigste for meg er å være et godt medmenneske, og å møte andre mennesker med respekt.Det kan være vanskelig til tider når andre bare ser hijaben min!! Men alhamdulillah!! Jeg har funnet hvor jeg vil være i følge troen min!!

Ariel Lindman sa...

Valgderd. Jeg forsøker å ikke være urimelig eller vanskelig. Men er det ikke litt hyklersk av deg å ikke engang legge ut spørsmål du synes er vanskelige. Kanskje andre kan svare på dem?

Valgerd sa...

Hei Ariel!
Jeg har vært på konferanse et par dager, beklager oppholdet. Hykler? Nei, det tror jeg ikke at jeg er.
Det med sorte hunder er meg bekjent en slags idé om at jinn går inn i den sorte pelsen. Litt usikker, jeg har ikke studert det mer inngående.
Det med rett til å drepe tror jeg går på rabies? Hunder som er gale og farlige. Men som sagt, det må du forhøre deg hos en sheikh, for det blir litt for spesifikt.
Har selv en sort katt og den har ikke ført noe ulykke med seg sålangt :o)

Anonym sa...

Jamila

Asalam Aleikum.
Jeg er en norsk jente på 17 år. jeg har tenkt på å konvertere til Islam flere ganger, å han endelig bestemt meg for det. jeg har en kjæreste jeg er forlovet med, han er fra marokko. Jeg lurte på om noen visste/kunne hjulpet meg med hvor i Oslo det finnes Berbisk kurs, og hvilken moskee eventuelt man kan konvertere.

InshAllah dere vil hjelpe meg.

Nina Amira sa...

Heisann :) Selam Alikum. Jeg kom over bloggen din ved en tilfeldighet og gjett om jeg ble glad :)?
Jeg er selv konvertitt og etnisk norsk. Så jeg gleder meg til å følge bloggen din fremover. Kanskje lære noe mer om det å være konvertitt, insha Allah. Du skriver utrolig bra og har flott innsyn til disse begge verdenene (Islam & Norge).
Wasalam- Nina Amira

Anonym sa...

hei vet noen av dere om det er noen sunni moske som kan anbefales med tanke på konvertering?