fredag 30. april 2010

Hvordan går det nå?

På kort tid har jeg blitt kontaktet av en stor mengde mennesker som har hatt noe å meddele i forbindelse med forrige blogginnlegg. Alt fra nære venner, medkonvertitter, kjente og ukjente i mitt nærmiljø, til journalister og folk som vil ha min tekst på trykk. Det har vært en overveldende tid.

Mest av alt har jeg blitt møtt med kjærlighet, støtte, inkludering og invitasjoner. Jeg har fått tilbud om å bli kjent med nye, spennende mennesker som har mye til felles, og jeg har fått tilbud om å bli med i et organisasjonsfellesskap.

Jeg har også fått henvendelser fra mennesker som føler det som sin plikt å fortelle meg at jeg tror og tenker feil. Som påstår jeg er på vei bort fra sannheten.

De henvendelsene som har varmet mest er fra noen helt spesielle menn jeg ikke vil navngi, som fortsatt inkluderer meg og anerkjenner meg. For det vil jeg alltid elske dere brødre!

Jeg skal innrømme at det ikke er lett å stå med ett ben i hver verden. Jeg bruker hijaben på jobb og jeg tar den ofte på av gammel vane. Dagen etter jeg publiserte blogginnlegget møtte jeg et veldig spesielt menneske, som har kommet til å tilføre meg mange gode samtaler, av den islamen jeg tror på. En som deler mine verdier og mitt syn. Jeg er overbevist om at Allah swt sendte denne personen til meg, akkurat nå - fordi jeg virkelig trengte det.

Jeg har brukt mer tid enn normalt på bønn, meditasjon, Koranlesing, lære meg noen sura utenat, pugge noen arabisk gloser og gjøre gode gjerninger for andre. Kjenne at min dyrkelse gir avkastning. Jeg er ikke lengre fra Gud, jeg er nærmere. Jeg er nær mitt hjerte, og jeg er sann - i meg selv og mitt uttrykk.

Èn dag av gangen, med et åpent hjerte og en villighet til å ta livet som det kommer. Da er mye gjort.
Subhan Allah, jeg elsker min Gud og min religion!

7 kommentarer:

LivS sa...

Jeg mener virkelig at klesdrakt etc ikke har noe med hvor nærme Gud man er. Det er i hjertet og sinnet det sitter.
Deler ikke din tro, men jeg er likevell stolt av å være bekjent av ett menneske som er seg selv, står for det en mener er rett for en selv. Erkjennelsen at man gjør rett, holder seg til sannheten, følger den læren man har som gjør at man blir nærme GUD.

Jeg er bare STOLT av deg jeg

Valgerd sa...

Takk Liv, tusen takk. *klem

Murmeluppa sa...

Så utrolig utrolig godt å høre, søster!! Virkelig!
Jeg kjenner meg bare delvis igjen i hvordan dine omgivelser har mottat ditt valg, men jeg kjenner meg veldig igjen i den åndelige veksten du nå går igjennom etter det valget, slik hadde jeg det også :)

Du er noen jeg er stolt av å ha noe til felles med! MashaAllah! *klem*

Valgerd sa...

*god klem* til deg Murmeluppa. Du er fin!!

Anonym sa...

Assalamo aleikom søster.. jeg har lest mange av dine innlegg.. og det høres veldig vanskelig ut å være konvertitt. Er selv født muslim, men fra et sekulært hjem. Jeg praktiserer alt fra bønn til at jeg ikke spiser gelatin. Bruker såklart også hijab.

Jeg kjenner meg ikke igjen i noe av det du beskriver egentlig. Har som muhajjaba nesten ikke møtt rasisme, usynliggjøring osv... Som student jobbet jeg i klesbutikk og ble ofte roset for at gikk med hijab. Ikke muslimske kommenterte hvor vakkert de synes hijab var. Jeg jobber i etaten i Oslo kommune og har virkelig ikke opplevd noe annet enn aksept og toleranse fra mine kolleger og fra publikum som vi jobber med.

Jeg mener ikke at hijab er fundamentalistisk. Jeg elsker Allat swt og derfor bærer jeg hjab. Fordi jeg mener Allah har pålagt meg det. Profeten Mohammeds asws koner dekket hodet.. Jeg mener at hijab er det du vil og mener det skal være. Min hijab er kjærlighet til Allah.. Det er ikke noe jeg har tatt på for noe menneske.. kun for min skaper. Vi vasker oss (wudu)og dekker oss når vi skal være ene og alene med vår skaper - i salah.. hvorfor ikke være nær Han hele tiden, også når vi ikke ber..?

Jeg dømmer deg ikke, jeg håper du blir lykkelig med ditt valg. Jeg er bare uenig med mye av det du skriver.. Det virker nesten som du var ulykkelig som muhajjaba. Ulykkelig som muslim... muslimer er ikke perfekte - hvis det var det du forventet å finne i det muslimske samfunnet i Oslo/Norge...

For min del har ikke Allah gitt meg annet enn baraka etter at jeg tok på min hijab Alhamdolilah.. et lykkelig ekteskap med verdens beste mann - en sann og god muslim som kjenner sine plikter overfor sin kone. Allah har gitt både mannen og kvinnen plikter overfor hverandre- ikke alle menn vil akseptere dette... En vakker datter, en god jobb, gode kollegaer, god økonomi, enda bedre venner som hjelper med å komme nærmere Allah når jeg er svak..

Syns bloggen din trengte å vise de som leser den, at ikke alle har det fælt fordi de bruker hijab, ikke alle føler at de går imot norske verdier fordi de ser annerledes ut og tenker annerledes. Vi trenger ikke bli satt i båser som salaf eller wahabi eller moderat muslim.. Man praktiserer det man kan/vil..

Jeg tror i bunn og grunn det hele dreier seg om hvor tilpasningsdyktig man er. Jeg synes ikke det er vanskelig å stå med en fot i to ulike kulturer. Jeg har funnet en god balanse mellom det å være praktiserende muslimsk kvinne og en norsk samfunnsborger. Ser ingen verdikollisjon fordi Islam sier vi skal følge de regler og lover som finnes i det landet vi lever i... så lenge de ikke motsier islam.

Skulle ønske du hadde oppfattet livet som hijab-bærende kvinne som meg... da tror jeg ikke du ville valgt å ta den av..

Uansett, som jeg sa, masse lykke til... Måtte Allah gi deg noor på din vei og gjøre det enkelt for deg.

wa salaam - Ummu Meryem

Valgerd sa...

salaam UmmMeryam,

Takk for at du deler dine tanker med oss.

hamdorillah sa...

seleam mealekom!jeg vil bruke hijab men jeg er red for noske folk de skal mobe meg og jeg ikke skal få jobb hos dem. hva kan dere anbefale meg