tirsdag 29. juni 2010

Ekstremisme er stygt

I går kveld leste jeg på VG nett at Norges to mest profilerte "ekstremmuslimer"hadde skrevet stygge uttalelser i facebook'ene sine. Mohammed Mohyeldeen, som tidligere "advarte Norge mot et nytt 11. september på norsk jord" under demonstrasjonen mot Dagbladets gjentrykking av karikaturer, i samarbeide og regi av tidligere straffedømte Arfan Bhatti, har nok en gang uttalt seg på en måte som det er all grunn til å bekymre seg over.  MM ble utvist av det islamske universitetet i Medina, Saudi-Arabia, og hjemsendt på grunn av sine meninger og oppførsel. Selv etter at skolens ledelse uttalte i intervju til NRK at han ville bli "veiledet rett vei og forsøkt tilgitt" ble altså den endelige avgjørelsen å sende gutten hjem til Norge.

Nå roper han altså "Gud er størst" og fryder seg over at fire norske soldater ble drept i Afghanistan under et angrep Taliban har tatt på seg skylda for. Noe mer provoserende har jeg ikke hørt på lenge. Ikke bare er MM og AB norske statsborgere og nyter godt av dette, men de utgir seg for å være muslimer. En ekte muslim ville aldri mene eller si noe sånt. Dette er horribelt.

Jeg skrev selv i min facebook status; "Utrolig trist nyhet å våkne opp til. Vi mistet 4 modige nordmenn i Afghanistan i går kveld. Hvil i fred." status Jeg fikk da spørsmål om hvorfor jeg hadde valgt å bruke ordet "modige", og jeg visste at diskusjonen om Norges deltagelse i ISAF (internasjonale fredsbevarende styrker fra Nato) var i gang. En diskusjon jeg godt syns kunne ligget i ro et par dager, til våre falne var i graven i det minste. Hva jeg mener om Norges deltagelse i internasjonale militære samarbeid, har ingenting å gjøre med min religiøse overbevisning. Jeg personlig er svært takknemlig for Norges medlemsskap i Nato og syns bare det er rett og rimelig at vi deltar i internasjonale fredsbevarende samarbeid. Jeg vet at mange er uenig med meg i det, men hvem hadde hjulpet lille Norge under vår okkupasjon, om ikke for våre naboland og venner i vest? Min egen bror og fetter har tjenestegjort i Afghanistan på vegne av Kongeriket Norge, og utallige av mine venner har tjenestegjort både i det militære og opplæring av lokale politienheter i Afghanistan. Jeg er stolte av dem. De gjør et viktig arbeid, med en ikke ubetydelig mengde risiko involvert. Å fryde seg over falne norske soldater er et hån mot alle nordmenn, uansett om man for eller mot en norsk deltagelse i ISAF. Å skjende avdødes minne på denne måten er en provokasjon mot deres pårørende, venner og bekjente. Det er å be om bråk.

Norge har ikke innvadert Afghanistan. Norge er ikke i direkte krig med Afghanistan. Norge har ikke undertrykt, drept eller terroristert verken Afghanistan eller det afghanske folk. Norge deltar med en liten tropp i et internasjonalt samarbeide for å opprettholde internasjonal ro og fred, i et land som har vært plaget av store interne problemer og utalllige kriger over lengre tid. Når Taliban, som er en politisk og militant gruppering av kvasireligiøse analfabeter undertrykker og misbruker sitt folk, i en internasjonal krig mot vesten, syns jeg det er betimelig å svare på dette. Hvis man ønsker verdensfred. Ja, det er falne på begge sider. Både Taliban og andre grupperinger av "nasjonale frigjørere", sivile og ISAF styrker har mistet livet. Ingen liv burde gått tapt i unødvendig krig, det er jeg den første til å være enig i. Samtidig koster kriger liv, og noen kriger må man ta for å få fred og frihet. Dessverre. Jeg tror ikke verden hadde vært et bedre sted om vi hadde lagt ned alt militære og bevæpnede styrker. Jeg har faktisk tro på internasjonalt samarbeide og fredbevarende dialog for hele verden. Kall meg gjerne naiv, men det er det jeg har troa på. Slik jeg forstår islam er dette profetens eksempel. Han kalte muslimene til "verneplikt" for å forsvare gruppen som stadig ble utstatt for drapsforsøk og forvisning. Samtidig gikk han i dialog med sine fiender og opprettet etterhvert fredsavtaler og løsninger for at folk med forskjellig religion kunne bo sammen i fred og fordragelighet, side om side.

Taliban derimot, på lik linje med andre ekstremister, misbruker enhver mulighet til å føre krig, og bruker sivilbefolkningen, barn, uvitende, uskolerte mennesker som ammunisjon. De kaller sin tidligere borgerkrig og nå internasjonale kamp, for "hellig krig". Det finnes ikke noe hellig over den. Afghanistan er ikke en muslimsk stat som er forenet gjennom demokratisk valg blant utdannete, lykkelige og mette mennesker. Den islam som de påstår er den rette, er en ondskapsfull versjon av hva islam/fred faktisk skulle ha vært. De har plukket ut de mest ekstreme delene og blandet det med afghansk tradisjon og lokale maktinteresser. Den som misbruker Guds religion på denne måten, gjør en stor synd. Det mest grunnleggende i islam er fri vilje til å følge islam eller ikke, og den retten har Allah swt gitt hvert eneste menneske. Taliban og venner av disse, har gang på gang vist at de ikke har noe til overs for frihet, fri vilje eller fred. Den "freden" de mener å ha oppnådd i perioder, er basert på undertrykkelse og fryktbasert orden. Det er ingen frihet for folket.

Jeg håper rette instanser tar affære, for jeg har sett meg lei på at to smågutter uten grunnleggende forståelse om ekte islam, skal få lov å spre hat og fordommer mot muslimer, vi faktisk ikke har gjort oss fortjent til. VG kunne jo faktisk begynne med å slutte og ringe opp disse gutta hver gang de ser eller hører noe lignende, og heller ringe PST og la de gjøre jobben sin. VG har også et ansvar for rikets sikkerhet.

Jeg er norsk muslim og jeg sørger over at Trond André Bolle, Andreas Eldjarn, Simen Tokle og Christian Lian ikke er med oss lenger. Hvil i fred tapre menn.

mandag 28. juni 2010

Kapitell Den Barmhjertige

1Den Barmhjertige 
 
2har belært om Koranen.
 
3Han har skapt mennesket,
 
4og lært ham den klare beskjed.
 
5Sol og måne i fastsatte baner,
 
6busker og trær faller Ham til fote.
 
7Himmelen har Han hevet opp. Han har satt Vekten (likevekten),
 
8så kluss ikke dere med vekten,
 
9men gi rett vekt, og snyt ikke på vekten!
 
10Jorden har han lagt på plass for alle skapninger.
 
11På den finnes frukt, palmer med fruktkolber,
 
12korn på strå, og aromatiske vekster.
 
13Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
 
14Han skapte mennesket av leire, som pottemakeren,
 
15og Han har skapt dsjinnene av klar ild.
 
16Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
 
17Han er østens Herre og vestens Herre.
 
18Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
 
19Han har bredt ut de to hav som møtes,
 
20mellom dem er en skranke som de ikke kan forsere.
 
21Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
 
22Fra dem begge kommer perler og koraller.
 
23Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
 
24Ham tilhører skipene, hevet over havet lik landemerker.
 
25Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
 
26Alt på jorden forgår,
 
27men Herrens åsyn består, med makt og ære.
 
28Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
 
29Alt som er i himlene og på jord henvender seg til Ham. Hver dag har Han noe fore.
 
30Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
31Vi skal ta Oss av dere, dere to grupper av vekt (dsjinner og folk)!
 
32Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
 
33Dere skarer av dsjinner og folk, om dere er i stand til å trenge gjennom himlenes og jordens regioner, så gjør det! Dere trenger ikke gjennom uten autorisasjon.
 
34Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
 
35Det vil bli sendt mot dere stråler av flammer og smeltet kobber, og dere kan ikke finne hjelp.
 
36Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
 
37Når himmelen sprekker opp og farges rød.
 
38Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
 
39På denne dag spørres verken menneske eller dsjinn om sin synd.
 
40Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
 
41Synderne gjenkjennes på sine merker, og de tas i luggen og bena.
 
42Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
 
43Dette er helvete, som synderne fornektet,
 
44og skal gå runden mellom det og kokende vann.
 
45Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
 
46Men for dem som frykter Herrens maktstilling, for dem skal det være to paradisets haver.
 
47Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
 
48Med skyggegivende grener.
 
49Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
 
50Det finnes to rinnende kilder.
 
51Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
 
52Det finnes to slag av alle frukter.
 
53Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
 
54Der skal de ligge tilbakelenet på leier trukket med brokade, med havenes frukt hengende nær ved hånden.
 
55Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
 
56Det er jomfruer med blyge blikk, som verken menneske eller dsjinn har rørt før dem.
 
57Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
 
58Vakre som rubiner og koraller.
 
59Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
 
60Skulle vel lønnen for det gode være annet enn godt?

61Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
 
62Utenom disse finnes to haver,
 
63Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
 
64– dypgrønne,
 
65Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
 
66– med to rinnende kilder,
 
67Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
 
68– og frukt, dadler og granatepler.
 
69Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
 
70Det finnes gode, vakre kvinner,
 
71Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
 
72– mørkøyde, holdt i telter,
 
73Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
 
74– som verken menneske eller dsjinn har rørt før dem.
 
75Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
 
76Der skal de ligge tilbakelenet på grønne puter og skjønne matter.
 
77Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
 
78Fylt av velsignelse er Herrens navn, Han som har makt og ære.
 


lørdag 26. juni 2010

kommentar til dagens portrettintervju i Klassekampen

For det første syns jeg det er hyggelig at Klassekampen er interessert i å høre stemmen til norsk muslim som forteller om Islam. Det har vært mangel på informasjon og budskap fra muslimene selv, for media har en forkjærlighet for å forklare ting med egne ord. Disse ordene setter muslimer og islam i et norskt lys, og i en kulturell kontekts kan dette ofte misforståes. Dette fører selvfølgelig bare til mer islamofobi, fordi ikke-muslimer ikke forstår islam korrekt, og klarer ikke å se ting fra vårt ståsted med "religiøse briller".

Ellers har jeg i dag fått passet påskrevet som "salafist". Det er ingen merkelapp jeg ønsker å bære. "-ister" og "-ismer" syns jeg generelt er begrep som passer til sterke tendenser og ideologier som kan virke ekskluderende og fanatiske. Salafisme og wahabisme er ofte forstått som en ultraortodoks retningslinje innen fundamentalistisk islam. Innenfor "salafismen" skilles to grupper; de som er imot voldsbruk, organisering og politisk islam, og de som velger en politisk aktivistlinje. Sistnevne er satt i sammenheng med terror.

Dette er selvfølgelig en overfladisk måte å beskrive noe veldig enkelt på. Salaf betegner en måte å forstå islam på, slik de første muslimene gjorde det. Første, andre og tredre generasjon av muslimer er beskrevet som de "rettfølgende". De kjente profeten Muhammad (fred være med han), levde med han, lærte fra han og fikk islam forklart som førstehånds informasjon. Dette er den "rene" islam. De første følgesvennene er lovet paradis. Alt som er forklart i ettertid som strider mot denne originale versjonen er omtolkninger og moderniseringer.

Det står forklart i Koranen at islam ikke skal omgjøres. At den er åpenbart perfekt. Det er derfor muslimer er pålagt å følge profetens eksempel, og tradisjon som kalles sunnah. Vi som følger denne praksisen, kalles sunni muslimer. Profetens tradisjon er beskrevet gjennom flere samlede verk med autentiske fortellinger om hans eksempler og forklaringer. Disse kalles hadith (ahadith i flertall). Det er ca 80-90 % av verdens muslimer som tilhører sunni islam.

Jeg er derfor en tradisjonell sunni muslim, og ingen ekstremist. Jeg bruker både denne bloggen og andre sosiale medier til å forklare mitt ståsted som norsk muslim, og jobber aktivt mot vold, terror og organisering av ekstreme grupperinger som ikke ønsker godhet, gjennom å forklare hvor feil de tar og hvor mye de ødelegger for majoriteten av muslimer som ønsker fred og forsoning.

Det hvite shahadaflagget (trosbekjennelsen) symboliserer fred.

onsdag 23. juni 2010

Identitet og integritet

Verden globaliseres med informasjonsteknologi, økonomisk vekst, økt reiseliv, flyktningestrømmer og et ekstremt søkende folk. Fordi livssyn, religioner og kulturer mingles i urbane gryter, vokser det frem en økende bevissthet hos mange. Hvem er jeg, egentlig?

Hvem du "er" betyr i dag hva du tror på, hvem du går med, hva slags image du har, hvilke klær du går med, hva du jobber med og hva du dedikerer livet ditt til. I en polarisert verden, blir uttrykkene kraftigere og stadig fler søker et individuelt og sterkt uttrykk. Ungdom ønsker å vise frem sin kraft og særegenhet, og ingen er særlig annerledes lenger. Det er kanskje de minst spesielle som skiller seg som kjedelige eller copycats. Identitet er viktig og stadig flere blir mer bevisst på å bevare sin integritet og forvalte sine særtrekk som skatter. Du er ingen hvemsomhelst, du er DU og du er unik.

Den norske rapgruppa Karpe Diem har lenge utmerket seg som en musikkgruppe med et ungdommelig, politisk og flerkulturelt budskap. Muslimen Magdi og hinduisten Chirag briljerer med gatespråk, trender og tar opp viktig etiske tema. Hva vil du bruke livet ditt på? Hvem vil du være? Hva mener og gjør du? Er det greit å ha et utsvevende seksualliv, eller fører det konsekvenser med seg som er umulig å rydde opp i? Ruser du deg, og hvorfor trenger du det? Hvordan oppfører du deg ovenfor andre, hvilket eksempel viser du?

Hvis Gud skulle ha sendt et nytt profeti til jorden, (noe Han selvfølgelig ikke gjør siden han har lovet at Koranen var siste advarsel), tror jeg Han kunne ha valgt en rapgruppe til å vekke folket.

Stadig flere omvender seg og kommer til Islam. Det er helt naturlig at mennesker som har sett seg lei på dyrisk forfølgelse av lyster og begjær går tomme. Menneskeligheten blir totalt fraværende i kulter uten solidaritet, nestekjærlighet og nåde. Menn og kvinner går lei av barbari og et rotterace etter økonomiske verdier, makt og utnyttelse. Islam har gjennom alle tider tiltrukket seg de som tenker. De som tror på noe godt. De som har tillit til en Høyere Makt som noe overordnet og godt. De som vil noe mere med livet sitt. De som har forstått at den som ønsker andre godt også får det godt selv. Den som er rettferdig, opplever selv rettferdighet. Den som er snill, møter snillhet på sin vei. Den som tror det er en større mening med dette lille livet som forsvinner så altfor fort mellom fingerne på oss. En dag er alt slutt, og hva gjør du da? Da er det for sent å gjøre noe som helst, for din menneskelige kraft er avsluttet og dine dager er talte. Det er dine handlinger her og nå, i dag, i dette livet, som danner grunnlaget for hva som skjer med deg resten av livet og inn i evigheten. I gjennomsnitt 1 menneske blir muslim hver dag i Norge, i Storbritania er det ca 10 hver dag. I Tyskland er strømmen til islam så stor at det "bekymrer" konservative politikere. Frankrike har et kjempesterkt muslimsk fellesskap med stolt, flott ungdom som ikke lar seg tråkke på. Nederland og Belgia har spesielt stor økning i kvinnelige konvertitter. Spania har så stor tilvekst at det finnes egne muslimske områder (også bevart fra muslimenes tidligere tilstedeværelse). *

Forstår dere ikke snart hvorfor vi kommer til islam? Vi tror på Gud, vi ønsker å være gode mennesker, vi ønsker et godt samfunn, vi ønsker nestekjærlighet, nåde, renhet og orden. Vi ønsker å leve i fred. Vi ønsker det beste for verden og for menneskeheten. Bare islam har et levesett å tilby som sikrer alles ve og vel, i lengden. Frihet, demokrati, ytringsfrihet og likeverd kom i Koranen, det er ingen ny oppfinnelse. Vesten har ikke opphavsrett på disse verdiene. Vi ønsker dette + nestekjærlighet veiledet av Gud. Vi tror Skaperen vet bedre enn maktmennesker, vi tror at Gud vet best.

Norsk ungdom ser muslimsk ungdom med gode verdier, det er blitt kult å avstå fra alkohol og rusmidler, å ha verdighet over egen kropp og avstå fra sex til man blir eldre, kle seg mer anstendig og oppføre seg mer anstendig, kreve respekt og stå opp for seg selv. De muslimske verdiene sprer seg som ild i tørt gress, og hvorfor det? Fordi de er gode og mange ønsker dem! Ungdom konverterer mer enn før og deres lokalsamfunn og familier er mer åpne for deres egne veivalg, enn for de første norske konvertittene tilbake på sent søtti-/åttitall.

Er ikke Paradis en fristelse? Flere enn noen gang syns det, og jobber hardt for billetten. Den kan du nemlig ikke kjøpe med makt, ungdommelig skjønnhet, sex, penger eller manipulering. Den må du tjene til selv. Start i dag?

Bildet er lånt fra Muxlim.com bildebase

* tallene er hentet fra informasjon gitt fra det muslimske fellesskapet og er ikke statistisk bekreftet

tirsdag 22. juni 2010

Lytt til teksten



La meg tro på Gud og sånn..

Medias interesse

Det har den siste tiden vært flere journalister som har tatt kontakt med meg. Fenomenet "norsk muslim" og "Islam i Norge" er spennende. Ofte kan det virke på muslimer som om media ønsker å lage furore med sine oppslag for å bare være kritiske, skape debatt eller uetisk nok, vinkle oppslagene til at de sjokkerer nordmenn og dermed selger flere aviser.

Jeg har blitt "researcha" som de så fint kaller det, flere ganger.  Mange aviser, frittstående journalister, skribenter og forfattere har tatt kontakt. Tre ganger har NRK ringt meg opp, men det har aldri blitt noe ut av vet. "De valgte andre kandidater denne gangen".  Det første året var jeg litt skuffet over å ikke bli hørt, var jeg ikke bra nok? Hvorfor valgte de alltid "andre kandidater"? Men så forsto jeg at den journalistiske interessen ikke nødvendigivs grunner på religiøs kunnskap, menneskelige kvaliteter eller om man er "pen nok" til å bli tatt med på tv. Jeg var rett og slett ikke en egnet kandidat. Og hvorfor ikke?

Jeg er ikke ekstrem. Jeg er ikke engang radikal. Det mest radikale med meg er min konvertering, men jeg har ingen radikale meninger som gir grunn til å ta nattesøvnen fra skeptiske vestkantfruer, eller politiets sikkerhetstjeneste for den saks skyld. Jeg er et helt normalt menneske, som ønsker det beste for alle; fred og forsoning mellom alle og frihet til å dyrke min religion Islam.

Mitt hjertebarn er å vise at det er fullt mulig å være etnisk norsk muslim, som både støtter frihet, demokrati, ytringsfrihet og likeverd, og samtidig være en sterkt troende muslim som ønsker å utføre alle sine religiøse plikter. Det er formålet med denne bloggen, og det vil være agendaen for den nye websiden som lages i disse dager. Den vil bli en base for kunnskap, med artikler og kontaktinformasjon, intervjuer og bilder - om "Islam i Norge".

I dag var jeg så heldig å ha to flotte damer her på besøk, som intervjuet meg om det å være en norsk muslim. Jeg setter stor pris på interessen og gleder meg til å se hva de skriver, og ikke minst responsen fra leserne. Endelig var det noen som fattet interesse for en helt vanlig norsk muslim, som ønsker Guds fred mellom menneskene.

Ha en riktig fin sommerdag, der du er! Aslaamu aleikum!


lørdag 19. juni 2010

Koranens praktfullhet

Da jeg var ny muslim syns jeg det var vanskelig å forstå hvilken helligdom Koranen er. Jeg lærte tidlig at jeg skulle vaske mine hender før jeg tok på en, og jeg kjente også noen som ikke ville la en ikke-muslim ta på boken. På biblioteket sto Koranen i bokhylla som heter "ikke til hjemlån", og de fleste Koraner jeg hadde sett var pakket inn i mykt fløyelsstoff.

I dag har jeg selv mørkegrønt fløyel rundt min arabiske Koran. Den har et gullbroderi på forsiden, som jeg selv har laget. Jeg har brodert inn "Al-Koran Al-Kareem" (Den Hellige Koranen) i arabisk skrift. Jeg tar den aldri ut uten å ha gjort min bønnerenselse, wodtho. Jeg rører aldri teksten når jeg er rituelt uren, som ved menstruasjon. Ingen får bla i den uten at de vet hva boken betyr for meg, og den ligger aldri å slenger rundt. Den står øverst i bokhylla. Den betyr mest av alt av mitt jordiske gods.

Er det en bok? Nei, det er ikke en vanlig bok. Koranen er heller ikke trykken, teksten er bare en gjengivelse av den muntlige Koran som ble åpenbart fra engelen Gabriel, til profeten Muhammad (Guds fred og nåde være med han). Koranen er egentlig muntlig. Alle muslimer oppfordres til å lære seg den utenat, for å resitere den ved behov. Ikke bare til bønn er Koranen nødvendig, men i alle livssituasjoner. Å forstå hva Gud vil med oss, lære oss om islam, om livet og om døden. Den er en allmennoppdrager, alle burde lese. Den er medisin, som kan brukes til forebyggende helse, som helbredelse for de lidende og syke og den leses over de døde før de gravlegges. Den resiteres for å rense mennesker og hjem, den brukes for å fjerne onde ånder og smådjevler. Satan løper vekk når en muslim resiterer Koranen, og den som leser de sterkeste vers til stadighet, vil være i tilbedelse konstant. Dette er et stort mirakel! Guds ord er en veileder, en oppvekker, et verktøy for livet, en nødvendighet og en glede. Koranen er en stor helligdom.

Jeg har begynt å bli svært fascinert av den kunstneriske siden av Koranen. Versene er skrevet på tonegivende rim og har rytmiske tendenser som skaper en høytidelig stemning når man lytter til den.
Språket er gammelarabisk og klassisk, og noe alle arabiskspråklige muslimer forstår. Ordnene har stor og tung betydninger, og er ingen nytolket eller omskrevet tekst. Dette er ordene som kom fra engelen, nedskrevet av de som hadde lært seg å resitere den utenat. Versene har en mening og det er sammensetningen som gjør alt så spesielt. Jeg føler ofte at Gud snakker direkte til meg gjennom Koranen. Fordi hjernen kan ha et spørsmål klart når man leser eller hører en påstand, og vips så blir denne tanken eller dette spørsmålet kommentert og oppklart i neste vers. Subhan Allah, det er helt utrolig!

Å resitere Koranen er et kunststykke alle muslimer burde kunne en viss del av. Det aller beste er om du kan memorere hele, og alle klarer å lære seg noen vers. Jeg kan i dag noen få surah utenat og det er jeg veldig takknemlig for. Selv som norsk muslim er det mulig å øve inn versene, og jo mer arbeid og møysommelig praksis man legger i det,  jo lettere setter det seg fast i hukommelsen.
Å resitere Koranene har spesielle regler, og det er derfor viktig at meningen blir uttrykt akkurat slik den skal, ellers kan ordnene komme til å få en annen betydning. Det finnes minst 7 godkjente måter å resitere på, og de varierer bl.a i tempo og form. Dette er en kunst! Og den flotteste hobby noen kan ha, å bruke tid og krefter på å lære seg å resitere, regler for uttale, betydningen av versene og historien bak hver ayat (vers) og ikke minst - lære den bort til andre. Det krever år og masse hardt arbeid for å bli en god resitør.
Jeg leter i disse dager etter en Koranlærer som kan lære meg å resitere. Men fordi en voksen kvinnes stemme ikke kan resitere for menn, er det litt vanskelig å finne noen som vil lære meg. Om jeg bare hadde lært dette som barn!

Inntil videre bruker jeg internett som har noen fantastiske sider for å lære Koranen. Du kan bl.a. se på Mounthira. Den er gratis og enkel å bruke. Her kan du høre flere kjente resitører, og se hvor forskjellig stil de har. Mine favoritter er; Mishari Rashid Al-Afasy, Abu Bakr As-Shatri og Saad Al-Ghamdi. Andre svært kjente er; Abdullah Basfar, Al-Huthaity, As-Sudais.

Så dere som tror at Koranskole/madrassa er et mareritt av resitasjonsøvelser og fysisk avstraffelse, så kan jeg fortelle deg at det er helt feil. Det finnes kritikkverdige skoler som har fått medias oppmerksomhet, bl.a. i Pakistan. Men igjen må jeg si at kultur og tradisjon har vært sterkere i slike områder, enn sann islam. Barn skal aldri fysisk avstraffes og den som gjør noe slikt vil få en stor straff av Gud selv.

Noe av det viktigste en forelder kan gjøre, er å sende sitt barn i Koran opplæring. Selvfølgelig skal opplæringen være kjærlig og god, tålmodig og som en lek for de minste, men vit at denne gaven er det viktigste du kan gi ditt barn i gave for livet. Du gir han eller henne mulighet for Paradis og et evig liv i Guds himmel, ved å gi dem kilden til Islam.

Koranen kan leses på norsk, men oversettelsen er ikke spesielt vakker. Den er heller ikke islamsk "godkjent" da oversettelsen er gjort av Einar Berg, en kristen. Min første engelske oversettelsen av Koranen er fra Penguin paperback og oversatt av N. J. Dawood. Den kan jeg anbefale på det varmeste.

Lytt og hør Guds ord snakke til deg?





torsdag 17. juni 2010

Flerkoneri

Ordet flerkoneri eller polygami foraktes av mange. De få som taler mer nøytralt om begrepet eller faktisk støtter muligheten, står en stormvind i mot. Jeg har selv diskutert og kranglet så tårene har sprutet, mot flerkoneri. Vi kan hate det så mye vi vil, men vi kommer ikke utenom at Koranen, dvs Gud, tillater det for muslimene. Kapitell 4 i Koranen An-Nisa' (kvinnene), vers 3 sier;

4:3; "Hvis dere er redde for ikke å gjøre rett mot de foreldreløse, ta til ekte det som passer dere av kvinner, to, tre eller fire. Men hvis dere er redde for ikke å kunne gjennomføre full likhet, så nøy dere med én, eller med deres slavinner. Det er det mest nærliggende for å unngå å gjøre urett".


Det Gud har gjort lovlig, kan ingen mennesker ta fra oss. Det høres kanskje grotesk ut for våre norske ører, i vår kristendomspåvirkede kultur, som kun tillater ekteskapets monogami til døden skiller dem ad. Den katolske kirken avviser skilsmisse og skilte katolikker får ikke komme til skrifte igjen hvis de utfører en slik synd. I islam er det ingen synd å skille seg, men familien er viktig, derfor har profeten sagt at skilsmisse er den tingen som Gud har tillatt oss, som han misliker mest.

Familie er viktig for alle. I vestens industrielle rikdom og moderne sfære har vi nesten glemt våre blodsbånds betydning, og kanskje mest av alt hvor verdifull historie, slektsledd og lokalkunnskap er. Vi lever som objektifiserte enheter, hver for oss, i et kommersielt og økonomisk "rikt" velferdssamfunn som tar seg av alle ubehageligheter. Vi blir født på et sykehus, vi vokser opp i barnehage og skole, vi forlater våre foreldre så fort myndighetsgrensen er nådd, noen prøver ut voksenlivets gleder allerede fra den seksuelle lavalder på seksten år. Frihet til å gjøre hva man vil, være hvem man vil og slippe ansvar for konsekvensene. Det har vi et system til å ta seg av. Noen får lønn for å rydde opp i våre tabber. Noen ukjente gravlegger oss.

Det er ikke utelukkende fordeler med modernisering av kjernefamilien og samfunnet, selv om alle nyter godt av frihet, har den en høy pris. Ensomhet, psykiske problemer, mangel på tilhørighet, et samfunn i oppbrudd der over halvparten av barna (Oslo) vokser opp uten å bo sammen med både sin mor og far. Det flyttes, det byttes jobber, stefamilier settes sammen og brytes opp igjen, du kan bli hva du vil være - men du kan også miste alt på et sekund. For hvem kjenner deg egentlig? Hvem viser deg nåde når du mister alt du har? Hvem steller deg om du blir hjelpetrengende? Noen som er glad i deg, eller noen som får lønn for det? Hva ville du selv foretrukket?

Jeg tør påstå at det er mer utroskap, elskere/elskerinner og bigami i Norge enn i muslimske land som tillater flerkoneri. Forskjellen er at partnerne ikke har samme status som en ektepartner har. Det kan være snakk om en elskerinne som brukes som korttidsmoro, én natt eller flere, eller andre seksuelle relasjoner som kun har som formål å tilfredstille en spenning og søken etter sex og nærhet de føler de trenger. Har de noen gang stilt seg spørsmålet hva de egentlig savner? Noen påstår at utro mennesker er utro fordi de mangler noe i forholdet sitt. Jeg er ikke så sikker på dette. Ofte uttaler utro partnere i ettertid at de elsker sine ektemaker fullt ut, men at de trengte noe "mer", noe "annet". Jeg rettferdiggjør ikke utroskap eller forherliger flerkoneri med å skrive dette, men jeg syns det er på høy tid å snakke høyt om noe som alltid har eksistert, men som ingen egentlig liker å snakke om.

Livet har lært meg mye, det finnes ikke en fasit på livets utfordringer. Det som er rett for en person, kan være helt feil for en annen. Ofte er situasjoner sammensatte og "gode råd" ikke overføringsbare.

Når det blir snakk om flerkoneri dreier debatten som ofte om utroskap. Jeg ville selv følt at min mann var utro om han ektet en ekstra kone. Han giftet seg tross alt med meg, og det var et 1-1 ekteskap jeg gikk inn i. I ettertid har jeg møtt mennesker som lever på en annen måte og som takler en vanskelig livssituasjon med å finne alternative løsninger. Løsninger som er mulige, men som kanskje ikke er så allment sosialt aksepterte. Mitt sinn har blitt åpnere for designekteskap.

Jeg kjenner en dame som er barnløs og ugift. Hun har ikke fått sjansen til å bli gift, selv om hun har ønsket en livspartner i hele sitt liv. Mange faktorer spiller inn på hvorfor situasjonen er som den er, men status var at hun følte seg ensom og ulykkelig. Hun blir så kjent med en gift mann gjennom en fritidsaktivitet, og de får en stadig voksende, god tone sammen,  gjennom flere år. Etter ti år innrømmer de begge at de har varme følelser ovenfor hverandre. Mannens ekteskap er i parkeringsmodus. De har voksne barn som er flyttet ut, de respekterer hverandre og ønsker å leve sammen, men kona har frasagt seg ønsket om mere sex. Dette er ikke en episode som har oppstatt hvor de krangler eller noe helt konkret har skjedd, hun misliker sex og har bedt han om å få slippe mer. Hun har likeså gitt han tillatelse til å ha sex med andre, på en diskré måte. De ønsker begge to å leve sammen i et ekteskap og være samlingspunktet for deres familie og slekt, og de ønsker det beste for hverandre. Mannen innleder et forhold til den yngre ugifte, og de lever nå i et parallelt forhold. Fordi de ikke er gifte, lever de begge i synd - både for sin kristne samvittighets skyld og ovenfor samfunnets moralnormer er han utro og hun medskyldig. Men er det egentlig så moralsk forkastelig? Hva syns du selv? 3 misfornøyde blir til 3 fornøyde, så hvorfor ikke?

Det skal ikke være en hemmelighet om han ber om gjengifte, og kvinnen skal stå fritt til å ønske seg ut av ekteskapet om det er noe hun ikke kan akseptere og leve med. Det skal også være en ærlig og god intensjon bak ønsket om ekteskap. Å bruke ekteskap som en midlertidig avtale for sex, er ikke riktig og ikke lov i islam (sunni). Det skal heller ikke brukes som "riset bak speilet" om at jeg tar en kone til eller fler, om du ikke gjør meg fornøyd. Ingenting av dette hører hjemme i hjertet til en god troende. Menn på profetens tid ble oppfordret til å ta til seg krigsenker, og særlig mødre med barn, for å forsørge og beskytte dem. Fordi bigami og polygami er forbudt i Norge, foregår alle flerkoneekteskap i det skjult. De inngås med velsignelse fra en imam, noe som er nok for muslimer. De trenger ingen juridisk binding av et offentlig inngått ekteskap. På en måte er det pussig at en muslimsk mann kan bli fengslet for å inngå to ekteskap, mens han gir dem begge likt av sin tid, sine penger og sin kjærlighet. Hvis han hadde hatt en elskerinne (eller flere) på si, ville det var helt greit for alle? Kanskje ikke helt sosialt akseptert, men sett gjennom fingrene med og absolutt intet lovbrudd. Da ville han kanskje etterlate en elskerinne som satt ensom igjen, som kanskje følte seg mindre verdt, misbrukt og utnyttet, som ikke hadde en far til sine barn (hvis hun ble gravid) og som ikke hadde noen til å gi henne omsorg og oppfølging når hun var syk eller ble gammel. Det er mange måter å ha elskerinner og elskere på, men de har uansett en lavere status enn ektepartner, både juridisk, sosialt og religiøst.

Det sitter så mange ensomme sjeler der ute og har ingen. Jeg liker at Koranen oppfordrer oss til å hjelpe de ugifte til å gifte seg. Alle trenger vi familie, kjærlighet og tilhørighet. Vi trenger alle noen.
I Norge i dag er det nok single til å lage par av single, vi har ingen mangel på menn pga krig eller død. Vi bør derfor søke å hjelpe de som vil ha seg en livspartner til å finne hverandre. Allikevel syns jeg islams muliggjøring av et samfunn der man tenker mer på de enslige, gamle, syke, enker og foreldreløse barn, og det å dele av det vi har, som noe svært vakkert og barmhjertig. Ekteskap er ikke kun sex. Ekteskap innebærer trygghet, tilhørighet, økonomisk hjelp, praktisk hjelp, støtte, beskyttelse, sosialt samvær, barn, familie, slekt, omsorg i alle livets faser. Ingen fortjener å være alene.

Jeg vet at denne damen jeg kjenner hadde fått det enda bedre med seg selv om de kunne blitt religiøst velsignet/gift, slik at hun visste at hun ikke syndet (kristent livssyn). Jeg kan bare si det igjen, islam har svar og løsning på alt i livet. Når vi våger å utfordre oss selv, så kan vi se Guds faktiske skjønnhet i alt.



onsdag 16. juni 2010

Arabisk språk

salaam!

Som ny muslim, venter en verden av utfordringer, som kunnskap om teologien, praksis, et nytt miljø og et nytt språk. For alle muslimer må lære seg et minimum av arabisk språk, al-arabia. Målet er å forstå Koranen på det gudommelige språket, slik den ble åpenbart. Vi må lese åpningsbønnen i hver rakat (en serie i den rituelle bønnen), og det forventes et minimum av kjennskap til andre ord som er vanlige å bruke når man snakker om islam.

Jeg syns personlig arabisk er et nydelig språk, og har i flere år prøvd å lære meg noen gloser. Lenge før jeg ble muslim gikk jeg på mitt første Arabisk1 kurs på Aftenskolen i Oslo. Jeg syns de syngende vokalene og de skumle hvislelydene er magisk forførende. Litt mer problemer har jeg med bokstaven "ein" som ser slik ut; ع For å uttale den rett må du holde en finger over strupehodet ditt og presse til luften nesten er stanset mens du sier Æææææææ og press så får du ع عععععععععععععع.

Det er rett og slett forferdelig vanskelig og ekstremt morsomt å lære seg arabisk!

Her kommer et lite feriekurs til deg i arabisk;

asalamu aleikum - Jeg hilser deg med fred (hei)
oaleikum asalaam - jeg hilser deg tilbake (sies når noen har sagt asalamu aleikum til deg)
marhaban - hei, (mer uformelt)
æhlan o sæhlan - velkommen
ettfadl - værsegod
kif halok - hvordan har du det? haloki hvis deter dame du spør
alhamdulilah - jeg takker Gud (sies til alt)
kheir - bra
lebess - ikke ille (som i takk bare bra)
en hab - jeg vil ha/liker...
orido - gi meg..
mekla - mat
ena jiana - jeg er sulten
ena eshrub - jeg vil drikke noe
min fadlik - vær så snill
samahani - unnskyld/tilgi meg
mish moshkile - ikke noe problem
ismi Kari - jeg heter Kari
ma ismok? - hva heter du?
ena min Norvegje - jeg er fra Norge
min eina anta? hvor kommer du fra? (anti hvis det er jente du spør)
kæm omrek? hvor mange år er du?
ashara - ti
ashron - tyve
thlæthon - tredve
arbaon - førti
khamson - femti
mia - hundre
elf - tusen
flus - penger
tajara - fly
sajara - bil
menzil - hus
ena habbok - jeg elsker deg
habibi - min kjære habibti er til jente
hayati - mitt liv

*med forbehold om at alt er skrevet feil, takker jeg for oppmerksomheten. Rettelser mottas med takk i kommentarfeltet ;D

mandag 14. juni 2010

Opptrapping av posting

Asalamu aleikum (jeg hilser deg med fred)!


Jeg har de siste månedene vært opptatt med en del frivillighetsarbeide, rettskriving og språkvaskings oppdrag, twitring og ja, tro det eller - jeg skriver på noe jeg håper skal bli en bok.


Nå nærmer fastemåneden Ramadan seg med stormskritt, og min intensjon om å feire denne muslimske høytiden med deg som blogg-leser står fortsatt ved lag. I fjor laget jeg en egen Ramadan 2009 blogg, mens i år kommer jeg til å bruke denne bloggen også i Ramadan. Bloggen har nå en stor, fast leserskare, som gjør at det er hyggelig at dere kommer innom her - og gjerne hver dag. 


Jeg skal også lage en egen webside som samler mer utfyllende informasjon om islam, og som også skal være en veileder for de som søker informasjon om islam i Norge. In sha Allah (hvis det er Guds vilje at det skal gå slik), skal alt dette gå bra, slik at vi får vist hvilken kjærlig og fredelig religion islam faktisk er, og ikke slik den blir fremstilt av våre motstandere eller gjennom islamofob media.


Jeg er dypt takknemlig over alle kommentarer, hilsener og tilbakemeldinger jeg får fra mine lesere, så fortsett å skrive er dere snille. Spesielt rørt er jeg over dere nye muslimer, som tar kontakt for å få hjelp til å tre over fra et liv som ikke-muslim, til å bli muslim. DET er det største vi kan oppleve, og alle muslimer gleder seg med dere. Velkommen som søstre og brødre, velkommen til en storfamilie! Velkommen til islam!


Har du ønsker om blogg-tema, spørsmål eller ønsker å e-maile meg kan du bruke adressen; valgerd2003@yahoo.no (husk .no ikke com).


oaleikum asalaam, ha en riktig fin dag!