fredag 2. juli 2010

Hvorfor musikk er omstridt blant muslimer

Noen påstår at musikk er strengt forbudt for muslimer, mens andre sier det er helt okei. Enkelte innrømmer at det ikke er bra, men hører på det allikevel. De fleste jeg kjenner har et bevisst forhold til musikk. Det vil si at de har gjort seg opp en mening om hvordan de selv forholder seg til temaet og lever deretter. I grunn det eneste fornuftige etter min mening. Hadde det stått tydelig og klart i Koranen og i berettelser etter profetens oppfordringer, at musikk var totalt forbudt, hadde jeg selv nektet å lytte til det. Men det står altså ikke det.

Det som er beskrevet er egentlig historier som kan tolkes både/og. Profeten skal ha uttalt at fløyten er djevelens fristeri, og vi ser ingen praksis i at han lærte opp muslimene til å drive med musikk eller dans. Spesielt ikke i religiøs dyrkelse, slik sufistene har utviklet i ettertid.  Derimot var det fest i profetens hus hver Eid (høytidsfeiring), der det ble brukt musikk av sin tid. Dette var trommer, barnesang og rytmemusikk. En gang da profeten var ute og gikk tur med sin kone Aisha r.a. stanset de og lyttet til omreisende som opptro med sang og musikk. Han lot Aisha r.a. få lov til å høre på dette.

Jeg som nordmann og tidligere freelance musiker, har et nært og kjært forhold til musikk. Det var helt uforståelig for meg hvorfor musikk skulle forbys, og jeg følte meg helt syk de to årene jeg avsto fra å aktivt lytte til musikk (selvinitiert). Musikk er vevd inn i vår natur, rytmer faller oss naturlig i alle livets faser, som alt fra å vugges som barn til å bli strøket over pannen på vårt dødsleie. Musikk er en del av vårt kulturelle uttrykk, musikk er kunst, musikk er politikk, musikk er trender, internasjonalt samarbeide og muligheter på tvers av andre barrierer. Jeg elsker musikk. Musikk påvirker våre følelser, det virker suggerende, og infiltrerer våre tenker og vårt sinn. På samme måte som et rusmiddel som alkohol, åpner den våre sanser og farger oss. Fører oss avsted. Endrer vår sinnstilstand, vår energi, vår tidsbruk. Og som vi vet skal en troende alltid være på vakt for fristelser og påvirkning utenfra, det er ikke alt som er av det gode slaget.

Og her er også advarselen..

Hvor høyt elsker jeg musikk? Hvor mye tid bruker jeg på å lytte til musikk? Hvor mye penger bruker jeg på musikk, instrumenter, konserter og supporterutstyr? Hvor mye tid går med til å tenke på dette? Og hvor ofte fyller jeg hodet mitt med tekster jeg hører og i hvilket omfang farger disse tekstene mine tanker og mine meninger?

Det er ikke en ubetydelig påvirkning dagens musikkindustri har på mennesker. Barn blir fanget veldig tidlig og setter sine forbilder opp som store idoler. De vil bli som sine helter. De ønsker å kle seg som sine helter, de ønsker å herme etter deres oppførsel, klesstil og språk. Hvis idolet har "gjort det", så er det greit. Vi kjenner til 60/70tallets musikalske revolusjon som også førte med seg en svært utsvevende livsstil. Den seksuelle frigjøringen og rusmidlenes påvirkning førte til en brytning i samfunnets tidligere religiøst forankrede morallære. Nå var fri sex fint, og alle kunne gjøre som helst. Abort ble på moten og det spilte heller ingen rolle hvem som fikk barn med hvem. Alt var greit, tabuer skulle brytes og folket skulle bli så frie, så frie. Men ble de frie?

Jeg er et -71 barn, jeg har vokst opp med åttitallets pop og rockeidoler som mine helter. Blant hesteplakater hang også a-ha og Gyllene Tider. I min oppvekst var det verdier som gjalt. Vi kjempet mot rasisme, apartheid og sosial urettferdighet på tvers av landegrensene. Selv om jeg lyttet til både reggae og rock, var det ingenting som hindret meg fra å demonstrere mot Shell og klasseskiller som hindret mennesker like rettigheter. Det er noe med å finne balansen.

I dag har musikkindustrien vokst til enorme høyder. Det er en pengemarked som fletter seg inn i film, musikk, og annet kommersielt salg. Et idol er ikke lenger bare en sangstjerne. Hun selger også parfymer, har sitt eget klesmerke og er en trendsetter for mote, oppførsel og ikke minst verdier. Dette syns jeg er en ekstremt skummel utvikling. Når små barn driver med "nastydance" fordi de elsker Beyoncé, eller syns at Christina Aguilera er "søt" i sin nyeste video, da får jeg fnatt. Fnatt fordi barn og ungdom eksponeres for et seksualisert kroppsfokus og individbasert skjønnhetshysteri som verden ikke har sett maken til. Til alle tider har skjønnhet vært ettertraktet, men med internett og globalisering er det nå altså galematias alle veier. Kriminalitet og fattigdom blir forherliget gjennom rapmusikkens lidende tekster, og sex blir fremstilt som en dyrisk aktivitet som ethvert menneske har rett til å utføre hvor som helst, når som helst, med hvem som helst. Instinktenes tid er kommet tilbake, her er det øyeblikkets nytelse som teller og ingen tenker på konsekvensene. Etter den søte kløe, kommer den sure svie. Alt har konsekvenser.
Kvinner selges som sexobjekter, enten de promoteres på boards eller selv velger å servere godsakene på egne ben. Menn skal være muskuløse og tendensiøse. Beskrivelser av mennesker som ho's, bitches, gangsta' og nigga's er stygge skjellsord som brukes løst, og har blitt "kult".

Og hva synger de egentlig om? Rihannas "Rude Boy" går som følger; "Kom igjen frekke gutt, kan du få den opp?  Kom igjen frekke gutt, er du stor nok? Ta i mot, kjære. I kveld skal jeg la deg være kapteinen, i kveld skal jeg la deg være rytteren. Kom deg oppå. I kveld skal jeg la deg ta meg til nye høyder. Jeg vil det du vil, gi det til meg som bom-bom-bom-bom." Er det rart folk blir påvirket til å ønske seg sex? Er det rart folk blir fristet? At man tenker at ekteskap ikke er så viktig, at man kan ha en kjæreste eller elsker her og der og bare nyte litt. Ikke ta livet så seriøst, bare leve litt.. Pytt, er det så farlig da?

Hva galt er det med tilfeldig sex, vold, voldtekter, ran, narkotika, utnyttelse av kvinnens skjønnhet som en salgsvare, pornografi, forherligelse av skjønnhetsidealer som gjør at stadig flere opererer seg og fjerner sine særpreg?

Det er ikke bare livsfarlig, men det er sykt. Men det er ikke hva Gud ønsker for oss. Og hvorfor det? Fordi ingen har lyst til å bli brukt for midlertidig sex, få kjønnssykdommer eller HIV/AIDS, uønskede graviditeter, dårlig rykte, bruke opp sine nære og kjære gleder med ukjente eller folk som kommer og går, barn som vokser opp uten fedre, eller som pakkebarn som sendes att og fram mellom to hjem som aldri har vært ett. Med nye omsorgspersoner som kommer og går, med steforeldre og bonusbesteforeldre og brudd på brudd av trygge relasjoner og rammer. Få trygge ekteskap som tar vare på deg i livets vanskelige faser. Depresjon og sorg når man ikke er "hot" nok lenger. En syk syk verden, som gjør mennesker ensomme og ulykkelige.

Islam har et alternativ til de som syns livet skal være noe mer. De som tror på godhet, nåde, renslighet, kjærlighet, omsorg og uselviskhet. Vi tilbyr en måte å leve på som gir garantert lykke, som ivaretar deg i alle stadier av livet og som gir deg verdighet som menneske. Fordi Gud elsker deg, og har sendt profeter til deg med Hans ønsker for deg. Og dypt inne i ditt hjerte sitter en liten stemme og hvisker: "Hva er meningen med dette livet? Finnes det en Gud?" Jo mer du søker Gud, jo sterkere blir stemmen. For du husker. Gud har skapt deg med "fitra". Islam is already installed.

Det er ikke noe galt med sex. Det er verken en syndig eller skamfull nødvendighet, kun for å avle barn, slik kristenpietistene har begrenset det til. Nei, sex er glede! Sex er en gave til menneskene fra Gud, en nærhet, en nytelse, en skjønnhet, en herlighet mellom to mennesker som elsker hverandre og utfyller hverandre. Derfor ønsker Gud at vi skal være trygge og rene, leve beskyttet og trygt i ekteskapet som samlivsform. God sex er faktisk så viktig i islam, at det finnes forbud og påbud som skal sikre både kvinner og menns nytelse av kjønnsakten og det fysiske samværet. 

Et alternativ til den kommersielle musikkindustrien er religøse sanger og rytmer, der man kan nyte av musikkens gleder uten å tråkke inn i et ormebol av synd. Det finnes en rekke muslimske grupper som spiller alt fra nasheeds (religiøse hymner) til pop og rap med islamsk budskap. Cat Stevens ble Yusuf Islam, og synger nydelige sanger om islam. Gruppen Outlandish har hatt flere store hit'er, bl.a. med sangen "Aisha". Frankrike har "Diam's" og "Medine", som er gode ungdomsforbilder som er stolte av sin muslimske identitet. Sami Yusuf er en av de største moderne muslimske musikerne, som selger plater i bøtter og spann. Hver og en får avgjøre selv hvor stor del av livet som skal gå med til dyrkelse av musikk, når vi har begrenset tid og så mange plikter. Men jeg velger å lytte, med et bevisst sinn og plukker ut det værste, men går heller ikke glipp av det beste. Allahu Alem  (Gud er den allvitende).

5 kommentarer:

Jorun sa...

Interessant Valgerd, og igjen får jeg utvidet min kunnskap. Tusen takk for at du deler av din kunnskap og av dine er faringer! Fortsett med det! Klem

Mad Mullah Hastur sa...

Du måtte jo velje ut Sami Yusuf og Supplication, ein av mine favorittlåter :-)

Elma sa...

flott skrevet!

Tommy sa...

Bra skrevet, men er uenig i dette angående pietisme som du får til å høres ut som en sykdom.

Avholdenhet er ikke galt slik folk vil ha det til, men det er tøft og krever mer disiplin enn det jeg mistenker mange vil (er villige?) til å forstå.

smagalsomalier sa...

Mye fint på scenene utenfor pop-musikken. Jeg er veldig enig ang. populær musikken, men jeg tror at man finner mye fint som ikke er religiøst også. Musikk som ikke går imot det Islam lærer! =) Syns du har en flott blogg, Valgerd. Stå på! Og ønsker deg en velsignet Ramadan!