søndag 11. juli 2010

Møtet med etniske nordmenn

Jeg er på boligjakt, jeg ønsker å flytte til en ny leilighet med roligere omgivelser enn Oslo sentrum. Jeg trenger en liten gressflekk jeg kan strekke mine snært førti år gamle tær på, og jeg har lyst til å at mitt barn skal løpe fritt utendørs uten at jeg skal engste meg for mye. Jeg burde sikkert ha eid egen bolig i min alder og hatt mulighet til å ta et banklån, men slik er det altså ikke. Jeg er fortsatt på leiemarkedet, og tatt det islamske forbudet mot renter i betraktning, ser det ut til at jeg forblir der en svært lang stund til.

Så hva skjer når man ønsker seg et sted å bo? Man spør rundt om noen kjenner noen, kikker på annonser, henger opp lapper, og håper på at jungeltelegrafen skal bringe bud om det jeg trenger. Og hva er man avhengig av da? Jo, nemlig et godt rykte. Er du en person til å stole på? Hvem er du? Hvordan er du? HVA er du? Hvordan ser du ut? Hvor behagelig/ubehagelig er det å hanskes med deg? Finnes det noen som legger inn et godt ord for deg? Og hvor mye penger har du?

Alle disse faktorene gjenspeiler hvilken status du har i samfunnet og i hvilken kategori du hører hjemme. Da jeg var statlig ansatt og ofte gikk i uniform til og fra jobb, åpnet dørene seg for meg hele tiden. Med langt skjørt, skaut på hodet og i perioder bruker av hjelpemidler som rullator (jeg har ME) og rullestol, er jeg en helt "annen". Hjelpemidler kan gi en viss barmhjertighetsfølelse hos folk, og i beste fall gi meg fordeler fordi jeg er "stakkarslig" som er syk. Men skaut og langt skjørt betyr én av få ting. Tilhørende av en fundamentalistisk sekt eller muslim.

Muslimer er "annerledes", de har en annen kultur, et annet språk, en annen mat, andre skikker, andre tradisjoner, ande måter å leve på. Men vent et øyeblikk; du er norsk? Ja, jeg er norsk. Helt norsk. Jeg har samme språk, kultur, mat, skikk og tradisjon som deg - men jeg ber, faster, dekker meg til og leser Koranen. I hvilken grad nordmenn takler denne annerledesheten er svært varierende. Noen syns det er morsomt, spennende, eksotisk eller helt uten betydning. De fleste syns det er rart. Annerledes. Til en viss grad utrygt og uforutsigbart.

Da jeg hadde en nabo innom her på besøk forleden dag, og vi spilte et tvspill, var det tid for bønn. Jeg var ferdig med spillet, mens de andre spilte videre. Jeg la derfor frem bønneteppet mitt og tredde over meg den vide bønnedrakta mi og satte lydløst i gang. Da naboen snudde seg, måpte vedkommende og sa; "Hva i all verden er det du driver med? Herregud, jeg fikk sjokk jeg!". Noe som for oss er så naturlig at vi har glemt at det en gang var "rart", sjokkerer altså fortsatt andre.

Den stadige overveingen mellom "det norske" og "det muslimske" er konstant en faktor å forholde seg til. Det er så inngående, så sammensatt, så følelsesmessig ladet og til tider forferdelig vanskelig. Hadde det ikke vært for at jeg tror på Gud og Muhammed saaws som profet og mener at dette er veien å følge, hadde jeg ikke anbefalt noen å konvertere. Det er en en identitetskrise for resten av livet. For hvem er du egentlig? Norsk eller muslim? Ja takk, begge deler.

I dag skal jeg se på en leilighet. Dilemmaet kommer tilbake. Jeg snakker norsk på telefonen, jeg har et navn som kan være både norsk og muslimsk, og jeg er invitert. Jeg vet like godt som at sola skinner i dag, at blikket jeg blir møtt med når jeg ringer på den døra, sier "åh, er du muslim? DET visste vi ikke..". Så gjenstår å se om 1) jeg liker leiligheten, 2) om de liker meg, 3) om jeg får meg ny bolig.
Sist tok det nesten et halvt år med visninger og mange "eh, vi foretrekker en norsk vi"-blikk, før jeg fikk innpass på leiemarkedet. Jeg har ordnet økonomi, fast inntekt og gode referanser. Er et utpreget ordensmenneske og bryr meg om naboene mine. Men jeg bruker skaut. Det at min fysiske helse er noe redusert, gjør dette til en prøvelse i overkant av hva jeg ønsker meg. Lete, tenke, håpe, tro, etterfulgt av skuffelser, gang på gang.

Det hadde vært så mye lettere å ta tilbake mitt norske navn. Stille opp i jeans og hestehale, og smile og le høyt. By på meg selv. Gi deg den individualismen og nære sfæren du forventer, som er en del av vår kultur. Fortelle om alt det fine, og vise hvem jeg "virkelig" er. Jeg har stort sett fått alle jobbene jeg har søkt på, og de fleste leilighetene jeg har ønsket å leie. Men nå er jeg ikke norsk lenger, nå er jeg norsk muslim. Det er fremmed for nordmenn, og mange tenker sikkert slik Ludvig i Flåklypa gjør;
"det kan værra farlig det.."

9 kommentarer:

monisen sa...

Oj da, kanskje et dårlig tidspunkt å lete leilighet på. Tenker på at de kanskje kommer til å tro at du skal lage hjemmelagde bomber :) Inshaallah, så kommer det til å gå bra og du finner et sted hvor du trives :) Lykke til idag!

Lothiane sa...

Jeg vil gjerne ha deg som nabo! :)

Håper du møter på noen med et åpent sinn, lykke til med letingen.

Valgerd sa...

monisen; ja, folk tenker og tror mangt. så et program fra sverige der muslimene i blokka var de eneste som frivillig tok vare på de gamle og syke etnisk svenske, og hun roste muslimene opp i skyene.

Lothiane; ja, det hadde vært hyggelig ;D *klem*

Julia sa...

Deler selv hus med muslimer....går helt greit det asså :)

Anonym sa...

Hei jeg synes du skriver fantastisk bra.
Å vill med dette medele at Kristendommen er ikke så veldig luksus den heller. jeg for min del er ikke kristen,men jeg har hvert på visse møter, der dem har sagt: Hvis ikke du tror på Gud, så kommer du til helvete, vel isåfall hvis det skal være på den måten vill ikke jeg tro på noe som helst.
Bibelen i å for seg er ganske greit, men hvordan vi mennsker bruker den her i norge er forferdelig.
Jeg har også fått hørt at jeg må finne meg en kristen mann ellers vill jævelskapen skje med deg resten av livet.

I biblen står det at alle er velkommen å at gud ikke dømmer, men av min erfaring så er kristne de mest fordømmende personene på jord.

Jeg vill ikke ha noen som skal bestemme hva jeg skal tenke, gjøre å tru til en hver tid,
den dagen jeg kanskje blir kristen skal det komme naturlig, ikke for at noen skal komme å fortelle meg det.
jeg vill gjerne ha noen synspunkter.

noen som er uenig eller enig?

Hilsen Erika

Murmeluppa sa...

Lykke til kjære <3

Tommy sa...

Til Erika: La det komme naturlig når du føler det, ikke når noen forteller deg at du må eller skal.

Jeg trengte 37 år på å våge og åpne mitt hjerte helt for Gud og er kristen av min egen fri vilje.

Lykke til med dine valg og la tiden være din næreste venn.

SondreB sa...

Det er fort gjort å generalisere andre mennesker, spesielt dem man ikke har mye med å gjøre. Utlendinger er tradisjonelt sett mer høytlytte enn lavmælte nordmenn. Det er sikkert noen land hvor folk er enda mer lavmælte, men de fleste turistene som kommer til Norge har det med å kommunisere relativt høyt med hverandre.

Når man bor i boligkomplekser er det enkelte naboer man ikke alltid er like glade for å få, en gjeng ungdommer som liker å feste, barnefamilier med skrikende unger...

Hva er galt med å gå på visning i jeans og uten skaut? Vi må "selge oss selv" i alle arenaer, blant våre venner, våre kollegaer på jobb, med våre kunder, osv. Man følger normer og skikker som passer situasjonen, for å ikke stikke seg for mye ut og for å lettere bli akseptert.

Jeg tror navnet har liten betydning ifht den utstrålingen man gir som en person, med hvordan man kommunisere, oppfører seg og kler seg blant andre mennesker. Desto mer man følger skikker og kulturer til dem man er hos, desto enklere vil man få aksept.

Hvis man har en religiøs overbevisning, er det i så tilfelle en personlig overbevisning som i utgangspunktet godt kan holdes innenfor sin egen personlige sfære.

Anonym sa...

Men en liten ting jeg lurer på... Det første innlegget jeg leste på denne bloggen handlet om at du skulle slutte med hijab. Jeg skulle så gjerne likt å vite hvordan det har gått å kaste den, eller har du ikke det ennå? Siden du her skriver at du går på visning i langt skjørt og skaut? Med skaut mener du vel hijab? Når det er sagt må jeg jo si at jeg synes det er leit at fordommer skal gjøre det vanskelig å skaffe bolig etc. At man er muslim gjør en vel ikke til noen dårlig leietaker - tvert imot mange ganger!