søndag 15. august 2010

5. Ramadan

Det er to år siden jeg fastet sist, da holdt jeg ut 7 dager. Jeg ble så syk at jeg måtte til lege, og fikk beskjed om at faste er helsefarlig for meg. Jeg visste dette egentlig, men jeg følte en blanding av stahet og uvilje. Jeg ville så gjerne gjøre det alle andre gjør, og føle at jeg "hørte til". Samtidig var jeg lei av å høre fra velmenenede muslimer at "bare prøv", "det kan jo hende at du bli helbredet når Allah swt ser at du ofrer deg så hardt". Det går mange historier om folk som har blitt mirakuløst helbredet når de utøver sin religiøse praksis korrekt og nøye, selv når de har motgang og hinder. Min venninne i England som har flere alvorlige sykdommer, bl.a. diabetes fastet hele Ramadan og fikk sitt høyeste ønske oppfylt. Etter barnløse år med prøving, ble hun gravid med tvillinger. Andre har reist på pilgrimsferd til Mekka og blitt helbredet ved zamzam vannkilden, fra uhelbredelig kreft og smerter og lidelser.

Jeg vil selvfølgelig også bli frisk. Jeg ber Gud hver eneste dag om å få lov til å bli det. At Han må tilgi meg mine tilkortkommenheter og feil, mine små og store synder. Jeg utfører mine bønner, jeg gir bort det jeg kan unnvære og jeg hjelper andre så mye som jeg makter. Jeg studerer Koranen og prøver å lære meg arabisk. Jeg går til moske så ofte som jeg evner og jeg jobber for å spre budskapet om det ekte islam til nordmenn på norsk. Jeg kan sikkert strekke meg enda lenger, særlig i gode gjerninger. Det er ikke alltid så lett å være "bare god". Når man føler seg misforstått eller urettferdig behandlet, kommer behovet for å søke støtte og forståelse hos andre, og slikt snakk kan fort grense over i baksnakking, selv om intensjonen ikke var å skade eller sverte noen. Derfor er det viktig å avstå fra slike tanker og slikt prat. Å være ren i hjertet og finne ro nok til å la det vonde passere. Overgi det hele til Gud og vite at skjebnen har sine uransakelige veier.

Der jeg bodde tidligere var det flere muslimske naboer, og de kom ofte med mat til iftar (måltidet som spises etter solnedgang). Jeg ble stadig invitert over på besøk og inkludert i et varmt fellesskap. Jeg håper at med tid og stunder, og noget bedre helse, at jeg vil opparbeide meg nye gode naborelasjoner her jeg bor nå, og få lov å gi bort og ta i mot mat fra den utvidede muslimske storfamilien.

I dag står det grønnsakssuppe på menyen. Så blir det stekt kylling og ris med en sterk tomatsaus til. Youghurt og dadler. Og et muslimsk fellesskap over nettet ;D).

3 kommentarer:

Shoaib sa...

Ramadan Karim søster, pass på helsen og ikke tving deg selv så du blir syk. Helsen er en gave fra Gud, ta vare på den.

~SerendipityCat~ sa...

Håper det går bra med helsa under fasten!! Interessant å høre om hvordan det er i praksis, for oss som ikke er med på det.
Tenker at det sterke fellesskapet rundt dette må være godt og nært. Håper det gjør deg godt, og hvem vet - kanskje et mirakel? (Krysser fingrene!!)

Valgerd sa...

Tusen takk ;D)