mandag 20. september 2010

Hva slags muslim er du?

Dette spørsmålet fikk jeg ofte da jeg var nykonvertert, og forsto ikke så mye hvorfor det stadig ble stilt, den gangen. Jeg svarte alltid "en vanlig muslim som følger profetens tradisjon, en sunni muslim". I dag er det jeg som spør andre hva slags muslimer de er.

Det er helt naturlig at religionens teologi sklir over i andre rammer av samfunnsfag, psykologi, åndelighet, kultur, økonomi og sosiologi. 1431 år og 1,5 milliarder mennesker tatt i betraktning, det finnes neppe to helt like muslimer. Men det finnes trender, det finnes "skolebok islam" og det finnes sekterisme. Det finnes midt-østen islam, islamske stater, islamisme og det finnes euro-islam. Det finnes nasjonale forskjeller, kulturelle barrierer og det finnes ikke minst moderne vekkelsespredikanter som misjonerer for "ekstrem islam".

Så hva er jeg?
Jeg er først og fremst norsk. Med norsk mener jeg at jeg er hvit, født av to norske foreldre og har vokst opp i Norge. Jeg har bodd i Norge i hele mitt liv og jeg er glad i Norge. Ikke bare høye fjell og dype daler, men jeg verdsetter kongeriket Norge, parlamentarismen og sosialdemokratiet. Jeg liker norsk kultur. Ikke bare er den "min", men jeg har vokst opp med frihet hele livet til å si og gjøre hva jeg vil, og jeg setter pris på fred, ytringsfrihet, likestilling og demokratiet vårt. Jeg setter pris på antivold og antirasisme, rettssikkerhet, trygghet, velferdssystemet som ivaretar de svake og trengende, skattesystemet som sikrer jevnere fordeling av godene og vårt fokus på miljø og helse. Gang på gang er Norge kåret til verdens beste land å bo i.

Hvorfor i all verden ville jeg bli muslim når jeg er norsk?
Jeg vokste opp med statskirke kristendom. En av og på knapp for når vi tror og når vi ikke tror. Vi går til dåp, bryllup og begravelse, men i hverdagen er Gud ikke eksisterende for de fleste. Han er en nødhjelps julenisse man tror på når troen på det konforme og egenkraften har utvannet sin kraft. For meg var det viktig å finne "meningen med livet". Jeg har gått en del i motvind i mitt unge liv og jeg måtte tro at det fantes noe mer, noe større. Jeg fant trøst i min tro på Gud. Jeg lærte om islam og fant den logisk, vakker og troverdig. Studier i flere år, i kombinasjon med å bli kjent med muslimer, gjorde det til et naturlig valg for meg, selv som etnisk norsk.

Islam er teologi, islamisme er altomfattende.
Den store forskjellen jeg ser mellom muslimer i dag, er om de ønsker et sekulært samfunn eller en sharia stat (islamsk stat). Jeg er en sekulær muslim, dvs en muslim som ser det som riktig å leve i et fritt og demokratisk samfunn, der alle innbyggerne skal behandles likt uansett tro og tilhørighet. Gud ga oss fri vilje og Koranens budskap er kjærlighet satt i system. Jeg kan på ingen måte se at en fundamentalistisk og undertrykkende overvåkingsstat kan tilrettelegge for Guds nåde og skjønnhet. Mennesker gir seg selv gudommelig makt og fungerer som diktatorer. De gjør alt annet enn det Gud har bedt dem om å gjøre.

Veiledningsplikt har blitt overvåkingspoliti.
Muslimer internkontrolleres sterkt fra egne rekker. Det blir liksom aldri bra nok. Jeg har ikke hørt ett menenske som har henvendt seg til meg de siste fire årene med ydmykhet og et undrende blikk når de ville "korrigere" meg i noe. Belærenhet, kritikk, mobbe- og hersketeknikker er snarere det man møter. Det er en smittsom holdning, som læres av de eldre og går i arv. Når små jenter hakker på andre små barn i skolegården og sier "du ække muslim som ikke har på deg hijab" er det alt annet enn pen oppførsel, og absolutt ikke profetens tradisjon.

EU-godkjent?
Jeg undrer meg stadig når jeg møter nye muslimer. Det er vanskelig å forstå balansepunktet deres. Noen er strenge på enkelte områder og svært liberale på andre. Det står ikke i sammenheng. Det kan skyldes manglende kunnskaper om religionen, kulturelt press og fokus på enkeltområder eller rett og slett personlige valg. For å sette det veldig på spissen kan en gambier være først og fremst opptatt av å være hyggelig og ærlig, mens en iraker kan være mer opptatt av ære og respekt, en pakistaner av kjønnsroller og en indoneser av ivaretagelse av naboskapene. Europa er vuggen til  det fritt tenkende vesten, og har hatt en kraftig vekst av muslimske innvandrere de siste tyve åra. I starten var det velkommen med arbeidsinnvandring og senere med flykningeinnvandring. Så nådde mange sitt følelsesmessige nok-punkt da innvandrertallet ble i majoritet i enkelte bydeler og asylpolitikken ble økonomisk lotto, fremfor nødvendigvis humanitærpolitikk. Enhver som ikke reagerer med frykt eller mistenksomhet når ditt lokalmiljø dramatisk forandres over kort tid, må være ignorant og relativt dum. Det ligger i menneskets natur og flokkinstinkt at vi søker til våre egne og beskytter oss mot fremmede mulige farer.  At mange muslimer har en mørk hudfarge er ikke trusselen. Det som vekker bekymring er ikke fargespekteret, men deres verdier, holdninger, deltagelse i samfunnet og ikke minst politiske mål.

Hvis Norge fikk så mange muslimske innvandrere at de kunne vunnet et valg og innført endring av grunnloven og gjort Norge til en shariastat, da ville noe ha gått veldig galt på veien.
Jeg er muslim og jeg støtter ikke en shariastat i Norge. Mange muslimer støtter ikke at Norge skal gjøres om til noen shariastat, men flere gjør akkurat det. De håper og drømmer om en fundamentalistisk stat der islam skal være altomfattende og kontrollerende, givende og dømmende i alle ledd. Der vi skal tas tilbake til middelalderske praktiseringer av vitnesbyrd, økonomiske regler, familielover og ikke minst straffelover vi har forlatt for hundrevis av år siden. Dette skremmer vettet av meg.

Når sant skal sies er det svært lite sannsynlig at noe sånt noen gang skal kunne skje, men jeg finner det urovekkende når norske barn, født i Norge, 2. eller 3. generasjons innvandrere eller konvertitter mener dette. Eller anda værre, jobber aktivt for det.

Politikk
Islamismen misbrukes i dag mye av nasjonale grupperinger som driver nasjonal eller internasjonal "frigjøringskrig" eller anti-amerikansk polarisering.  Det jeg misliker mest er når disse karismatiske gruppene lurer folk til å tro at dette er islam og at dette er en muslimsk plikt å godta eller helst delta i.
Det er ikke Allah og profetens islam å spre hat og krig.

For å se litt nærmere på hva som er profeten Muhammads (Guds fred og nåde være med han) islam, vil jeg gjerne lime inn avskjedstalen hans, som han holdt for sine følgesvenner under hans siste reise til Mekka på pilgrimsreise;


After praising, and thanking Allah he said:
"O People, lend me an attentive ear, for I know not whether after this year, I shall ever be amongst you again. Therefore listen to what I am saying to you very carefully and TAKE THESE WORDS TO THOSE WHO COULD NOT BE PRESENT HERE TODAY.
O People, just as you regard this month, this day, this city as Sacred, so regard the life and property of every Muslim as a sacred trust. Return the goods entrusted to you to their rightful owners. Hurt no one so that no one may hurt you. Remember that you will indeed meet your LORD, and that HE will indeed reckon your deeds. ALLAH has forbidden you to take usury (interest), therefore all interest obligation shall henceforth be waived. Your capital, however, is yours to keep. You will neither inflict nor suffer any inequity. Allah has Judged that there shall be no interest and that all the interest due to Abbas ibn 'Abd'al Muttalib (Prophet's uncle) shall henceforth be waived...
Beware of Satan, for the safety of your religion. He has lost all hope that he will ever be able to lead you astray in big things, so beware of following him in small things.
O People, it is true that you have certain rights with regard to your women, but they also have rights over you. Remember that you have taken them as your wives only under Allah's trust and with His permission. If they abide by your right then to them belongs the right to be fed and clothed in kindness. Do treat your women well and be kind to them for they are your partners and committed helpers. And it is your right that they do not make friends with any one of whom you do not approve, as well as never to be unchaste.
O People, listen to me in earnest, worship ALLAH, say your five daily prayers (Salah), fast during the month of Ramadan, and give your wealth in Zakat. Perform Hajj if you can afford to.
All mankind is from Adam and Eve, an Arab has no superiority over a non-Arab nor a non-Arab has any superiority over an Arab; also a white has no superiority over black nor a black has any superiority over white except by piety and good action. Learn that every Muslim is a brother to every Muslim and that the Muslims constitute one brotherhood. Nothing shall be legitimate to a Muslim which belongs to a fellow Muslim unless it was given freely and willingly. Do not, therefore, do injustice to yourselves.
Remember, one day you will appear before ALLAH and answer your deeds. So beware, do not stray from the path of righteousness after I am gone.
O People, NO PROPHET OR APOSTLE WILL COME AFTER ME AND NO NEW FAITH WILL BE BORN. Reason well, therefore, O People, and understand words which I convey to you. I leave behind me two things, the QURAN and my example, the SUNNAH and if you follow these you will never go astray.
All those who listen to me shall pass on my words to others and those to others again; and may the last ones understand my words better than those who listen to me directly. Be my witness, O ALLAH, that I have conveyed your message to your people".[1]
MuhammadNinth Day of Dhul Hijjah 10 A.H. (632 CE)


søndag 12. september 2010

Fest, kos og moro

Her er jeg :D i festklærne mine som jeg har fått av bestevenninna mi fra Marokko.


Besøk fra herlige små barn som lagde masse rot og hyl, som hører høytidsdager til. ;D


Godterier hører med i fleng!


Venner fra Egypt sender bilder fra deres feiring ;D


Eid er en gledens dag for hele familien.



Bror Muhammad fra Egypt.



Spiser mat i fellesskap.


Basim Ghozlan holder tale i Rabita moskeen.


Moskeen var så full at folk måtte be ute i bakgården.


Jeg blir så ydmyk når jeg ser muslimer tilber sin Skaper ved å bøye seg.


NRK dekket Eid bønnen og viser alt på nrk1 15/9 kl.23 og nrk 2 16. kl.20.


Alle kler seg i de fineste klærne på festdagen Eid.


Ungommen feiret med bowling og sosialt samvær.
Bildene fra Rabita og bowling tilhører Djamel Selaihi. 

Eid Mobarek!!!

Eid Said (God Eid) Eid Mubarak

30. Ramadan

Full forvirring i år som hvert år, NÅR er det egentlig Eid? Vi som følger månekalender har månedsskifte når nymånen vises, men siden det bor muslimer over hele kloden er det naturlig nok en liten utfordring hvert år, hvem ser månen og hvem stoler på at den som sier han har sett månen snakker sant?

Profeten ba oss stå samlet, som en enhet (ummah) og gjøre fellesskapets beste. Vi bør derfor feire Eid samme dag. Allikevel er det altså slik at religiøse ledere i Saudi-Arabia ikke tar månesyningsvarsel fra andre land som egen observasjon. I tillegg har vi tidssoner, skydekke og andre utfordringer om noen ser månen eller ikke. Hver kveld 29. Ramadan ved solnedgang sitter mennesker og speider etter månen. Fasten varer altså 29 eller 30 dager. En måned har aldri mer enn 30 dager. Det betyr at hvis noen ser månen, blir det Eid (1. Shawwal) dagen etter, og hvis ingen ser månen blir det en siste dag med faste.

Noen land har prøvd å løse denne utfordringen med utregninger om når datoen logisk nok skal falle, og prøver å innføre bruk av denne moderne muslimske kalenderen. Med mindre hell er den kun delvis ønsket velkommen. Det var ikke slik profeten lærte oss å praktisere det.

I tillegg til månesyningsdilemmaet har vi det politiske maktaspektet i bildet. Det er ikke alle muslimer i verden som er komfortable med å ha Saudi-Arabia som den eneste autoritet i saker, og det er derfor vanlige at nasjonale interesser samler grupper av muslimer. Først og fremst viser muslimene sin lojalitet til sin etniske tilhørighet eller opphavsland. Dvs at pakistanere i Norge gjør det som Pakistan sier er riktig osv. Tyrkere, marokkanere, libyere, irakere, iranere osv feirer gjerne over 2 eller 3 forskjellige dager.
Dette er selvfølgelig trist, siden det er med på å differensiere oss ytterligere enn nødvendig, som muslimsk enhet. Det er forsøkt mange varianter for å løse opp i dette, men slik jeg oppfatter det blir vi aldri enige.

Konvertitten Per Yousef Assiddiq så månen på Nøtterøy onsdag kveld, og Islamsk Råd Norge hadde forhåndsmeldt at torsdag 9. september var Eid ul-Fitr dagen i Norge. Allikevel fulgte de fleste av oss veiledningen fra Mekka, om at fredag 10. september var korrekt dag, slik den øvrige araberverdenen gjorde. I Norge feiret ca halvparten av pakistanerne Eid torsdag og resten fredag. Noen små grupper feiret også lørdag.

29. Ramadan

28. Ramadan

Nå begynner vi å forberede oss til avslutningen av denne herlige måneden. Den har gått fort, og nå kommer siste innspurt. Enten det er å komme igjennom hele Koranen gjennom disse dagene, eller om det er å fullføre andre forbedringer vi har satt oss fore. Det er med vemod vi går over i måneden Shawwal, selv om alle måneder har noe vakkert med seg, er Ramadan helt spesiell. De fleste har brukt mest tid hjemme og det blir litt ekstra tid til ettertanke. Særlig natten går med til mye bønn og ekstra ønsker om tilgivelse, forbedring og Guds nåde og velsignelse over oss.

En av de siste nettene i Ramadan kalles Laylat al-Qadr, som er spesiell fordi vi antar at det var denne natten profeten Muhammad (Guds fred og nåde være med ham) fikk åpenbart de første versene i Koranen.

27. Ramadan

26. Ramadan

25. Ramadan

24. Ramadan

23. Ramadan

Dagene tikker og går.. og bloggen består. Uten nye innlegg. Det beklager jeg så mye.

lørdag 11. september 2010

22. Ramadan