søndag 24. oktober 2010

Muslimene

Ordet muslim kommer fra islam, den som underkaster seg Guds vilje og følger islam er en muslim.
Men muslim er et ord som kommer med mange forventninger og krav, og ikke minst fordommer og negative belastninger forbundet med ekstremisme, terror og trangsyn.

Noe er rett, jeg vil si ingen røyk uten ild. Det finnes "muslimer" som overhodet ikke skulle bært tittelen og som sprer ondskap og problemer som ødelgger for mye mer enn dem selv. Det farger folks bilde av islam, og igjen av Gud. "Hvis Gud kan skape en religion som legitimerer at folk kan oppføre seg slik, er det ingen Gud jeg vil være bekjent av osv."

Det vi ofte glemmer er at ingen er bare religionen sin, uansett hvor mye de prøver. Vi er mennesker, vi er individ, vi er kulturelle, styrt av utallige faktorer som er både utenfor og innenfor vår rekkevidde.

Hvorfor sier jeg dette? Jo, jeg fikk for noen dager siden en henvendelse fra en kvinne som nylig har konvertert til islam. Hun hadde opplevd å bli veldig dårlig behandlet av en muslim. Så sier hun, slik jeg har hørt så mange ganger før "hvordan kan han oppføre seg sånn når han er muslim?"

Dette samme har jeg tenkt og forundret meg over i åresvis, og gjør stadig. For meg er muslim en ærestittel større enn Kongens fortjenestemedalje i gull. Det er en tittel jeg bruker med omhu og som forplikter. Nettopp derfor er det et strevsomt, møysommelig og tidkrevende arbeid å være en momiin/en troende. Det er å gi seg hen til Guds ønsker for deg, en tro, en overbevisning, en livsstil som krever.
Og jo sterkere du går ut og promoterer din jobb som "slave av Allah", jo mer forventes det av deg fra omverdenen.

En momiin stjeler ikke, er ikke frekk, skriker ikke, slår ikke, lurer ingen, men derimot vender det andre kinnet til - slik profeten gjorde, gir av det han har uten å forvente noe tilbake, viser tålmodighet, omtenksomhet og gir av sin tid og sine penger, sine krefter og sitt gods for Allah skyld, fordi han tror på det gode, på islams kjærlighetsbudskap.

Hver gang jeg ser en langskjegget mann i kjole med heklehatt som tramper med beina, er sur, sender stygge blikk, kjefter, slår eller lar døra slå i fleisen på meg, tenker jeg "Gud tilgi han". For værre hyklere skal man lete lenge etter, en som kler seg ut som "Allahs slave og soldat" og er så langt i fra som det går ann å komme. Det samme gjelder for kvinnene som snakker om ærbarhet, renhet og å dele av det man har, men som sladrer så tungene står i brann og grisker til seg alt de kan få. Joda, de kler seg i rett "uniform", men deres hjerter er kalde som stein. Kun når noe rammer dem selv fortviler de, og søker ydmykheten for Gud for sin egen nådes skyld.

Det finnes så mange muslimer der ute som ikke reklamerer høyt med sin status, men som er vanvittig gode muslimer i ordets korrekte forstand. Som viser toleranse, tålmodighet, godhet, gavmildhet, tilgivelse, uforbeholden støtte, måtehold, ja godhet på alle områder. Kanskje går de ikke i moskeen hver fredag, og kanskje bruker ikke alle hijab, kanskje snakker de ikke konstant om akhira (livet heretter) eller haram (forbudt). Men de lever livet på en deltagende måte, og engasjerer seg i fornuftige ting. Tar ansvar for egen inntekt, å hjelpe andre i samfunnet og ærer Gud på en mer "anonym" måte. Disse har jeg stor respekt for. Disse er de ekte momiin (troende). Den som gjør det for Allah skyld og ikke for sin egen. For den som trenger å lage mye oppmerksomhet rundt sin klesdrakt og sin religiøse deltagelse, har et behov for å vise seg, bli sett for det man vil bli sett for og få respekt for det man gjør. Men belønning fra mennesker vet vi alle, er midlertid og urettferdig. Det er bare Allah swt (den Høyeste) som ser alt og vet alt, alt fra intensjon til handlinger som er gjort i Guds ånd.

Så ikke tenk så mye "muslim" om folk, det er min anbefaling. Tenk mer Sara og Said. De er bare personer. Mennesker. De er også datter, bror, arbeidstaker, nabo, skøyteløper, avisabonnement, student, onkel, politiker, sjåfør, barnevakt, selger osv. Ingen klarer å være 100% god i alt, hele tiden, alltid.
Said fra Somalia, som er somalsk, flyktning, sønn, nabo, livlig, morsom, smart, morgengretten er også muslim. Men han er ikke muslim i alt han gjør, ingen er det. Men den dagen Said gjør noe som noen ikke liker, da er det på grunn av at han er muslim? Eller ekstra dårlig fordi han er muslim? Det er en umenneskelig forventing til han som person og individ.

Ja, vi er muslimer, men vi er først og fremst mennesker. Vi feiler, vi synder, og vi ber om tilgivelse igjen.
Og ja, noen som tittelerer seg som muslim skulle skamme seg over å gjøre dette, tatt deres elendige oppførsel i betraktning.
Og ingen uttaler seg på vegne av Gud, utenom profetene. Og den siste, Muhammad saaws, viser et strålende eksempel på en oppførsel vi alle burde hatt mer av, enten du er muslim eller ikke.

2 kommentarer:

Maya sa...

Utrolig bra skrevet!
Jeg er ikke selv muslim, men studerer religion og islam er en av de religionene jeg aldri kan få lest nok om. Jeg er helt enig i det du skriver og jeg syntes det er synd at muslimer må oppleve å være "syndebukker". Jeg har intrykk av at det er lettere å si at han/hun gjør det fordi hun er muslim, enn å si at han/hun gjør det pga at hun er hindu feks. Jeg har stor respekt for Islam som religion og stor respekt for folk som er troende. Jeg håper bare at en dag kan alle forstå at vi er alle mennesker og vi gjør alle feil. De feilene har ikke noe med religion å gjøre. Sånn jeg ser det er at følger man en religion, så gjør det deg til en bedre menneske hvis du følger den slik Gud har bedt deg om å gjøre.
Takk for en veldig interresant blogg.

el_haythem sa...

hei. det er første gang eg leser din blogg. syns det du skriver er fasinerende og kan godt se at du har nok kunnskap om islam.
eg er selv muslim og bor i Bergen. men eg har lyst å høre historien bak din konvertasjon til islam hvis det er mulig.
salam på deg.