fredag 31. desember 2010

Fanmail til en "muslimfitte"

Dette er noe av hva jeg mottar i kommentarfeltene på blogginnleggene, som jeg vanligvis ikke publiserer. Du forstår kanskje hvorfor?

"Feige, forræderske muslimfitte! Du publiserer bare de som er enige med deg. "Flott innlegg, Valgerd ... Helt enig med deg ... Bra skrevet og jeg er enig med det meste ..." Typisk. Faen, en norsk kvinne som lar seg pule av de bedritne, helvetes muslimskjeggjævlene får meg til å spy. Liker du det når de skjeggapene stønner mens de spruter det i deg? En vakker dag får du nok hodet barbert som fortjent, akkurat som tyskertøsene etter krigen. Da får du ihvertfall en grunn til å gå med en hijab på huet."

Slik er hverdagen for norske muslimer som bruker sin ytringsfrihet til å motvise en brøkdel av den løgnen som blir publisert i media eller gatelangs, om islam. Er det rart de fleste velger å holde kjeft?



onsdag 22. desember 2010

Svar til Amundsen og Tybring-Gjeddes debattinnlegg i Aftenposten 21.12.10

Jeg leste nettopp innlegget til de to Frp politikerne i dagens Aftenposten og sitter stum av sjokk. Innvendig velter det seg et raseri som presser på tårene. Det er ingen hemmelighet at min politiske lojalitet ligger langt fra blåbrunt, men at en seriøs avis som Aftenposten setter på trykk slike holdninger og uttalelser, er for meg et stort mysterium. Hvor ble det av Pressens faglige utvalg og vær varsom plakaten?

Innlegget gjennomsyres av islamofobisk hat og en nedlatenhet mot annerledeshet. Overskriften "bryt faste mønstre" viser at forfatterne ikke forstår omfanget og alvorlighetsgraden av deres "råd til innvandrerforeldre". La oss slå én ting fast Amundsen og Tybring-Gjedde; integrering betyr ikke å bli kulturelt eller etnisk norsk. Integrering handler om å bli kjent med norsk språk, samfunnsstrukturer og skaffe seg sosial og praktisk kompetanse til å være selvforsynt, på lik linje med etnisk norske borgere - til å leve og fungere godt i Norge. Frp har alltid misbrukt ordet integrering for å klage på innvandrere i flere generasjonsledd, og de blir visstnok aldri norske nok før de har fjernet en så stor del av sin etniske, kulturelle eller religiøse bakgrunn, ting som potensielt kan skape uenighet, forskjeller eller "ubehag" for nordmenn som nekter å favne om annerledeshet og globalt mangfold. De snakker vakkert om "demokratiets humanistiske frihetsverdier", men kan tydeligvis ikke redegjøre for den reelle betydningen av begrepet. Demokratiets humanistiske frihetsverdi er nemlig å få lov å være den du er, og bli møtt med respekt og menneskeverd i enhver sammenheng, på tross av hudfarge, kulturell tilhørighet eller trossyn.

Det stilles en del spørsmål om islam i artikkelens innledning, og i kjent Frp stil spilles det på frykt. Jeg skal svare på de spørsmålene, så hvis det er vilje til å kjenne sannheten om islam, har dere fått en sjans i det minste. For det første, selvmordsbomberen i Stockholm - Abdulwahab, er ingen representant for islam. Hva han gjorde var helt feil, og et resultat av personlig frustrasjon over verdens politiske situasjon. I tillegg var mannens utstabile psyke påvirket av terrorgruppers misbruk av Guds budskap, for å tjene politiske kamper, fremfor religiøse. Mannen ble beskrevet som en oppvigler og uønsket i moskeer. Det er ikke lett å stenge døren til Guds hus for et menneske, men når noen opptrer høyt urespektablet og farlig, ble vedkommende altså nektet adgang. Dette beviser igjen at bombemannen ikke uttalte seg eller handlet på vegne av muslimene, men kun for egen regning. Han representerte på ingen måte islam, slik Gud har åpenbart troen for våre profeter.

Når Amundsen/Tybring-Gjedde spør "hva det er med islam som gjør at et økende antall muslimer er villig til å sprenge seg selv i luften", er svaret at det ikke har noe med islam å gjøre i det hele tatt. Radikalisme og religiøst misbruk er et resultat av langvarig undertrykking, mobbing og en urettferdig verdenspolitikk på både det internasjonale og det lokale plan - spesielt rettet mot muslimene. Et stadig økende antall ungdom oppdager at den "demokratiske humanistiske frihetsverdien" ikke gjelder dem, men bare alle andre som marsjerer i takt med vestens frihetstanke. Som forøvrig er en meget begrenset form for frihet, for retten til å handle fritt gjelder bare for handlinger som er i samsvar med fellesskapet og majoritetens verdisyn. Dette er et svært urettferdig og urimelig krav, som i tillegg til andre sosiale problemer som fattigdom, arbeidsledighet, krig, diskriminering, rasisme og utrygghet skaper en sterk vekst av anti-holdninger. Muslimsk ungdom vil ha verdier, de vil ha moral, de vil ha rettferdighet, de vil ha likhet for alle og de vil ha tilbake et samfunn der det står respekt av ordet "Gud". Langt fra det vingeklipte, ukristelige Norge vi kjenner i dag. De gamle, gode norske verdiene har forsvunnet i etterkrigstidens økonomiske vekst, og luksus har fjernet folks samvittighet og moral, nærmest kirurgisk.
At enkelte ungdommer som opplever stor frustrasjon ønsker å sloss for noe de tror på, er ikke nytt i verdenshistorien. Det som er farlig er at politikere som ikke forstår at det er slike utspill som kaster bensin på bålet, det er sånne som dere som rekrutterer medlemmer til hellig-krig-camp. Politiske aktivister som misbruker religion til å tolke "krig" på en religiøs måte, som i å bli angrepet for sin tro og sin tilhørighet, fremmer islams regler om hellig krig. Men det finnes ikke noe hellig over nasjonale og økonomiske kriger som utspilles i dag, derfor er selvmordsbombere og andre terrorister på ville veier, teologisk sett.

Selvfølgelig er det ikke islam at muslimer skal skade eller drepe uskyldige. Vi som vet det jobber også konstant med å veilede de rasende unge som ønsker å se blodet renne. Over én milliard muslimer er fredelige, omsorgsfulle og moralske rollemodeller i samfunnet. Dere velger å henge ut én bombemann og tegne et bilde av situasjonen som ikke stemmer med virkeligheten.
Det er ikke Koranen som fremkaller hat, det er sosial og økonomisk urettferdighet på alle plan i livet, år etter år med diskriminering, forfølgelse og latterliggjøring. Koranen er vår medisin mot hatet, og Gud lærer oss at skjebnen er skrevet. Livet er en test. Istedenfor å sette opp en mur mellom muslimer og innvandrere og nordmenn, så vær heller åpne for hvilke fantastiske muligheter vi har når vi jobber sammen om ting? Hvor mange muslimer utgjør ikke en formidabel forskjell i samfunnet ved å gi økonomiske almisser, drive frivillighetsarbeide, forebyggende arbeid mot kriminalitet, meglingsråd, aktivitetstilbud for barn og ungdom? Hvor mange muslimer er ikke i arbeid og opprettholder en hjørnesten av Norges praktiske, yrkesrettede arbeid? Hvor mange muslimer sier aldri et ord, og lager ikke problemer for noen som helst? Statistikken sier at de aller fleste av Norges 150 000 muslimer gjør nettopp det, intererer seg raskt og fungerer selvforsynt.

Dere spør hvordan dere skal drive dialog? Et tips kan være å lære seg å lytte. Holdninger om at velferden og sosiale ordninger er "våre", som om innvandrere var ransmenn, skaper ingen gjensidighet eller grobunn for dialog. De jobber også, de betaler også skatt, vår velferd er alles velferd, ikke bare de etnisk norske sin.

Hver gang Frp snakker om islam skrikes det høyt om sharia, islamsk lovgivning, eller Guds lover, nevnt i Koranen. Det finnes ikke én eneste muslim i Norge som praktiserer sharia lov i Norge, nettopp fordi kongeriket Norge har sine egne lover. Religiøs praksis og kulturell tradisjon, skal ikke blandes sammen med juridiske begrep. Hva som praktiseres i Saudi-Arabia, kan ikke norske muslimer stå skolerett å svare for. Der fungerer ting annerledes enn i Norge, og som kjent er det mange muslimer som søker asyl for å beskyttes mot regimer som ikke bygger på demokrati og det frie valg. Det er urimelig retorikk å krenke religiøs teologi og troende, og samtidig si at man støtter demokratisk humanistisk frihet.

Når artikkelforfatterne ber innvandrerne om å "være villige til å ofre kulturell og religiøs praksis som bryter med de frihetsverdiene som muliggjør vårt samfunns vekst, velstand og velferd" kan man stille seg spørsmålet om hvor høy prisen skal være for integrering? Du skal ikke være den du var før du kom til Norge, og du må skjule deler av din religion, som ikke fremmer fellesskapets velferd? Dette er en uttalelse som diskriminerer og krenker andre mennesker, og jeg vil ha meg frabedt slike fascistiske tankemåter. I vekst, velstand og velferd ligger implisitt økonomisk selvforsørgelse, som igjen betyr å snakke norsk godt nok for skole, yrkesutdannelse og klare seg i arbeid. Islam legger ingen begrensninger for dette. Heller tvert i mot, islam oppfordrer til økt kunnskap, deltagelse i arbeidslivet og bidrag til fellesskapet. At alle skal engasjere seg i samfunnet ved å hjelpe og støtte foreldreløse barn, kvinner, enker, handicappede, gamle, ensomme, fattige. Her er islam et banebrytende ideal fra middelalderen. Ingen innvandrere eller muslimer sier nei til å tjene egne penger, viderebygge samfunnet eller delta i velferden. Frp påstår implisitt at enklete har som mål å motta stønadspenger uten å gjøre en egeninnsats, og at de er uvillige til å fungere i det norske samfunnet. Hvilke bevis har de for slike diskriminerende påstander? Skal slike beskyldninger få lov å hangle fritt år etter år, til media og nordmenn uten bedre vitende tror på løgnene? Nei, de må tilbakevises og benektes.

At enkelte ikke kommer i arbeid eller klarer å leve av egen inntekt skyldes mange varierende årsaker, alt annet uvilje. Når det kommer en analfabet flyktning fra landsbygda i Somalia eller Pakistan til Gardermoen, kan man ikke forvente at han er på NAV og søker jobb mandag morgen. Introduksjonskursene og IMDI har vist at integrering starter med å tilrettelegge for selvhjelp, motivasjon og mestring, fremfor å stille krav som mottager ikke evner å forstå omfanget av. Stadig flere innvandrere snakker raskere norsk, stadig flere tar høyere utdannelse, stadig flere er i jobb, stadig fler deltar på typiske norske arenaer som borettslagsmøte, FAU, korps og idrettslag. Men å kreve at de skal fornorskes til den grad at deres kulturelle og religiøse tilhørighet skal utvannes, er en vanvittig uttalelse.

At noen muslimske kvinner ønsker å dekke seg til eller å arbeide i hjemmet, må være et personlig, fritt valg. Det er ikke nødvendigvis den norske oppskriften på famileliv som har vist seg å fungere best.
At det fortsatt finnes mennesker i Norge som er opptatt av moral, å beskytte barna sine mot overgrep og kriminalitet og å verne om sin familie er en bra ting. Her kunne nordmenn tatt seg et kurs eller to i anti-egoisme og storfamilieomsorg. Av de 10 rådene til innvandrerfamilier, kan jeg si at to av dem er relevante; engasjer deg i ditt barns skolehverdag og vær aktiv i nærmiljøet. Men vent litt, er etniske norske foreldre så flinke til dette da? Hvorfor skal innvandrerne henges ut som taperne? Vi vet at de fattigste og sosialt dårligst stilte sliter med flere utfordringer, men igjen blir det urimelig å kreve at alt skal gjøres etter en "norsk fasit", og innvandrere er virkelig ikke en unison gruppe.

De andre rådene er både krenkende og misvisende, som f.eks råd nr 1; snakk norsk hjemme. Alle lærere og språkforskere oppfordrer foreldre til å bruke morsmål i hjemmet og at barn ikke har problemer med å være to- eller flerspråklige. Deres språk og kunnskapsutvikling vil gå raskere om de snakker morsmål med sine foreldre, enn om de skal snakke norsk på lavere nivå med dem.

Å be noen om å ikke sende barna sine til Koranskole er det frekkeste jeg har hørt og lest noensinne. Det er grunnlovfestet religionsfrihet i Norge, og når oppfordret dere foreldre til å ikke sende barna sine til søndagsskole eller bønnemøte i kristne meningheter? Her går dere alt for langt i deres kritikk, og jeg mener dette er et grovt overtramp.

"Frigjør døtrene deres" med oppfordring om "å slippe dem fri i det norske samfunnet, ikke legg religiøse restriksjoner eller begrensninger på deres bevegelsesfrihet". Jeg håper virkelig ingen følger disse rådene, ellers må barnevernet på banen umiddelbart. Alle foreldre har rett, ansvar og plikt til å ivareta sine barn og gi dem omsorg etter beste evne. Å sende barna ut av døra på lykke og fromme uten noen form for veiledning og overføring av hjemmets verdisyn, vil være galskap. Da vil barna være overlatt til seg selv, og mat for ulver.

Alle som har døpt sitt barn i statskirken har i samtale med presten diskutert hvilke retningslinjer foreldre og faddere skal ha for religionsopplæringen til barnet. På samme måte som andre religiøse eller troende, anbefales det å beskytte og ivareta det sårbare barnet og trygge deres vekst og fremtid på beste måte. Frp oppfordrer en muslimsk far til å sende sin datter halvnaken på diskotek for å bli integrert. Oppfordre til fri sex, og testing av alkohol og stoffer. "Bare gjør det som alle andre andre gjør du". Men hvem vinner på det? Ser ikke Frp at norske foreldre sloss mot ukultur og umoral hver eneste dag, at barn og ungdom i dag er i krise pga et kynisk, kommersielt forbrukersamfunn, hvor menneskeverdet nærmest har gått i glemmeboka?

Ser dere virkelig ikke at innvandrerne og muslimene spesielt er en ressurs for Norge? At et mangfoldig, fargerikt land hvor debatt, dialog og forskjeller skaper kontraster, nytenkning og spennende utvikling. At innvandrerne er ferdig med å vandre og har slått røtter her. At Norge er like mye vårt nå, og at nye mennesker for all tid vil vandre rundt på jorden over landegrenser, for ingen er skapt "norsk" eller "somalsk", vi er skapt som mennesker for å leve i fellesskap og samhandling.

Jeg syns dere skylder noen veldig flotte mennesker en stor unnskyldning.

tirsdag 21. desember 2010

Jul i Norge

For oss konvertitter er det ikke problemfritt når julehøytiden inntreffer. Jul er en del av vår kulturtradisjon og norske ryggrad, samtidig som det er en kristen høytid som feirer Jesus fødsel. Selv om Jesus/Isa r.a. er en profet også innen islam, er det ikke lov for muslimer å feire jul, eller andre høytider som tilhører andre religioner. Selv om "jol", midtvintersfest og lysfest er gamle hedenske feiringer i ur-Norge, ble julen kapret av kirken og omgjort til en kristen høytid. Såvidt historikerne har funnet ut, ble ikke Jesus født 24. desember, men jul eller christmas feires nå 24. eller 25. desember over store deler av verden.

I seg selv er det ikke problematisk å slutte og feire jul når man konverterer til islam, men vi konvertitter har familie som feirer jul. Og familier feirer jul sammen. Jul og høytid er en følsom tid hvor samvær, kvalitetstid og familie, slekt og venner samles for å bekrefte tilhørigheten, tradisjonen og varmen vi ønsker å minnes i julehøytiden. Om hva som egentlig er viktig i livet, om å være gode mot hverandre, om å tilgi og søke forsoning der det trengs, om å huske på hvem som stiller opp for hverandre - julen er en tid for å minnes og mimre, sammen.

Islam pålegger muslimene å være gode mot familien sin, spesielt mor og far. Besøke dem ofte, hjelpe dem, gi dem gaver, være der. For noen konvertitter blir julaften en drakamp mellom eget ståsted eller å følge familietradisjonene. Noen "feirer" jul ved å være tilstede med sin familie, kjøpe og gi gaver, være deltagende i juleaktivitene, spise fellesmåltidet. Det er alkoholen og svinekjøttet som setter en absolutt grense for at deltagelsen ikke er uforbeholdent lik, slik den var før islam kom inn i bildet. Andre velger å besøke familien sin alle andre dager i året, bare ikke julaften. Noen tillater julekaker, julekalender, julestjerne i vinduet og en nissefest i nabolaget, mens andre gjør alt de kan for å unngå jul innenfor sine egne fire vegger.

Jeg sluttet å feire jul for fire år siden, da jeg ble muslim. De første årene syns jeg det var uproblematisk, men etter en stund fikk jeg både dårlig samvittighet og følte et stort savn etter den varme lysfesten og ettertenksomhetsstunden julen før har vært for meg. I fjor tilbragte jeg to uker med å gråte meg igjennom julen, sørge over at julen ikke kan være en del av mitt liv. I år tror og håper jeg det skal gå relativt greit. Jeg er forberedt på tunge tanker og ensomhetsfølelse når kirkeklokkene ringer julen inn, men jeg er veldig bevisst på at dette er mitt valg, og et riktig valg. Da jeg var kristen var det fint å feire jul, jeg brukte å gå i kirken, ikke bare på julaften men flere dager i julen. Det var mange fine prekener å få med seg i den tiden, samtidig som kirken er relativt godt besøk i julen, i motsetning til resten av året.

Nå har ramadan blitt min nye "jul". Da er vi i moskeen så ofte som vi kan, og Eid har blitt en ny høytid hvor vi fester, pynter oss, lager ekstra god mat og feirer av gledens og hjertets lyst. Det tar bare litt tid å komme inn i nye tradisjoner, spesielt når man ikke har noen å lære dem av.

Jeg har sendt julekort i år til min nærmeste familie, spesielt de gamle. Jeg følte meg som Judas, men det får stå til liv. Jeg smugfeirer ikke jul, men jeg ønsker å respektere min familie og slekt, som fortsatt har mye følelser for julen, og min egen kulturbakgrunn som norsk. Jeg har til og med kjøpt noen julegaver, til mine aller nærmeste. Jeg fikk gaver selv om jeg sluttet å feire, og jeg syns ikke det var riktig å skulle få uten å gi noe tilbake. Planen om å gjøre Eid til deres feiring også, har ikke gått som jeg ønsket meg.

Derfor må jeg bare si det som det er; jeg er fortsatt norsk og jeg er muslim.
Her er det ingen spor etter julefeiring, men jeg sier allikevel "God Jul og Godt Nyttår" til mine norske lesere som feirer jul, og takker dere for at dere leser bloggen og ønsker velkommen tilbake!

Takk for et spennende år, la oss håpe på et like godt eller bedre i 2011.