tirsdag 21. desember 2010

Jul i Norge

For oss konvertitter er det ikke problemfritt når julehøytiden inntreffer. Jul er en del av vår kulturtradisjon og norske ryggrad, samtidig som det er en kristen høytid som feirer Jesus fødsel. Selv om Jesus/Isa r.a. er en profet også innen islam, er det ikke lov for muslimer å feire jul, eller andre høytider som tilhører andre religioner. Selv om "jol", midtvintersfest og lysfest er gamle hedenske feiringer i ur-Norge, ble julen kapret av kirken og omgjort til en kristen høytid. Såvidt historikerne har funnet ut, ble ikke Jesus født 24. desember, men jul eller christmas feires nå 24. eller 25. desember over store deler av verden.

I seg selv er det ikke problematisk å slutte og feire jul når man konverterer til islam, men vi konvertitter har familie som feirer jul. Og familier feirer jul sammen. Jul og høytid er en følsom tid hvor samvær, kvalitetstid og familie, slekt og venner samles for å bekrefte tilhørigheten, tradisjonen og varmen vi ønsker å minnes i julehøytiden. Om hva som egentlig er viktig i livet, om å være gode mot hverandre, om å tilgi og søke forsoning der det trengs, om å huske på hvem som stiller opp for hverandre - julen er en tid for å minnes og mimre, sammen.

Islam pålegger muslimene å være gode mot familien sin, spesielt mor og far. Besøke dem ofte, hjelpe dem, gi dem gaver, være der. For noen konvertitter blir julaften en drakamp mellom eget ståsted eller å følge familietradisjonene. Noen "feirer" jul ved å være tilstede med sin familie, kjøpe og gi gaver, være deltagende i juleaktivitene, spise fellesmåltidet. Det er alkoholen og svinekjøttet som setter en absolutt grense for at deltagelsen ikke er uforbeholdent lik, slik den var før islam kom inn i bildet. Andre velger å besøke familien sin alle andre dager i året, bare ikke julaften. Noen tillater julekaker, julekalender, julestjerne i vinduet og en nissefest i nabolaget, mens andre gjør alt de kan for å unngå jul innenfor sine egne fire vegger.

Jeg sluttet å feire jul for fire år siden, da jeg ble muslim. De første årene syns jeg det var uproblematisk, men etter en stund fikk jeg både dårlig samvittighet og følte et stort savn etter den varme lysfesten og ettertenksomhetsstunden julen før har vært for meg. I fjor tilbragte jeg to uker med å gråte meg igjennom julen, sørge over at julen ikke kan være en del av mitt liv. I år tror og håper jeg det skal gå relativt greit. Jeg er forberedt på tunge tanker og ensomhetsfølelse når kirkeklokkene ringer julen inn, men jeg er veldig bevisst på at dette er mitt valg, og et riktig valg. Da jeg var kristen var det fint å feire jul, jeg brukte å gå i kirken, ikke bare på julaften men flere dager i julen. Det var mange fine prekener å få med seg i den tiden, samtidig som kirken er relativt godt besøk i julen, i motsetning til resten av året.

Nå har ramadan blitt min nye "jul". Da er vi i moskeen så ofte som vi kan, og Eid har blitt en ny høytid hvor vi fester, pynter oss, lager ekstra god mat og feirer av gledens og hjertets lyst. Det tar bare litt tid å komme inn i nye tradisjoner, spesielt når man ikke har noen å lære dem av.

Jeg har sendt julekort i år til min nærmeste familie, spesielt de gamle. Jeg følte meg som Judas, men det får stå til liv. Jeg smugfeirer ikke jul, men jeg ønsker å respektere min familie og slekt, som fortsatt har mye følelser for julen, og min egen kulturbakgrunn som norsk. Jeg har til og med kjøpt noen julegaver, til mine aller nærmeste. Jeg fikk gaver selv om jeg sluttet å feire, og jeg syns ikke det var riktig å skulle få uten å gi noe tilbake. Planen om å gjøre Eid til deres feiring også, har ikke gått som jeg ønsket meg.

Derfor må jeg bare si det som det er; jeg er fortsatt norsk og jeg er muslim.
Her er det ingen spor etter julefeiring, men jeg sier allikevel "God Jul og Godt Nyttår" til mine norske lesere som feirer jul, og takker dere for at dere leser bloggen og ønsker velkommen tilbake!

Takk for et spennende år, la oss håpe på et like godt eller bedre i 2011.

2 kommentarer:

linda sa...

Ønsker deg en fredfull tid :)

Mathilde sa...

Kjempebra blogg. Må begynne å lese denne for å lære mer :)