tirsdag 4. januar 2011

en hverdagshistorie

En tidlig morgen var jeg innom lokalbutikken for å kjøpe smør. Jeg hadde vel klart å spise frokost uten smør på knekkebrødet, men det smaker liksom ikke helt det samme. Da jeg kom til kassa var det ingen andre i butikken, men jeg mumlet noe om at jeg hadde glemt å handle smør og at jeg måtte ha det til frokosten og at det var derfor jeg kom så tidlig i dag. Hva nå det skulle være interessant å nevne for stakkaren i kassa som så svært trøtt ut. Da ser han plutselig på meg med store øyne og sier "jeg var så trist i dag da jeg våknet jeg". Jeg ble overrasket over det han sa, og tenkte at det var jo en merkelig betroelse til en helt ukjent kunde her tidlig på morgenkvisten, men lot som ingenting og spurte han "trist for hva?"

Han så ned og sukket, tok en liten kunstpause og sa "for alle som har blitt borte i 2010". "Du mener de som døde?", spurte jeg. "Ja, de óg.." svarte han. Jeg ville ikke grave mer når jeg forsto at han ikke ville ut med detaljene om hvem som var blitt "borte" i året som gikk, men jeg kunne lett gjettet at det var kjæresteforhold som gikk i grus, venner og bekjente som har reist, flyttet eller blitt fengslet. Og selvfølgelig de som døde. Alle dager fører med seg noe, og livet er aldri det samme. Dagene går så fort at vi nesten ikke rekker å holde følge, men allikevel stilles vi ovenfor konstante valg. Hva vi tenker, gjør og sier påvirker ikke bare oss selv, men våre omgivelser like så.

Da smilte jeg og sa; "Det er godt vi er muslimer da". "Vi vet hvorfor vi er her på jorda og vi vet at skjebnen er skrevet, at det er så lite som skal til for å holde oss innenfor rammene av hva som er rett, og at Gud har lovet oss Paradiset, som evig belønning". Dette jordiske livet suser av sted, i disse dager våkner nordmenn opp med et kuppelhue av gjeld, overforbruk, overspising og overfladiskheter, for noen ukers moro. Men hvor er julenissen nå? Hvem skapte egentlig julehyggen? Og hvor hyggelig var det egentlig?

Han smilte tilbake, og sa "alhamdulilah, vi er heldige." "Ja, vi er det", sa jeg. Vi er heldige.

Ingen kommentarer: