mandag 28. februar 2011

Ordets makt

Jeg har alltid hatt et godt forhold til pressen, og har aldri vært involvert i diskurs eller offentlig debatt. Så har jeg heller aldri vært en kjent person, som mange mener mangt om. Min erfaring med pressen var nyhetsomtaler av diverse sort, som det lokale korpsets vårkonsert eller som en av de første lisenserte spinninginstruktørene i landet. Som konvertert muslim har jeg jevnt og trutt blitt kontakten av journalister som ønsker å gjøre en "story" om meg, fenomenet konvertering eller be om min uttalelse i en konkret sak.


Jeg har stilt opp for flere små og store aviser, Nrk og engasjerte journaliststudenter.


Men i går fikk jeg mitt livs sjokk. Jeg hadde gjort et intervju om livet som norsk muslim, og åpnet spent mailen med tekstutkast med illustrasjonsfoto. La meg bare konkludere raskt med at ALT ble feil.
Ordvalgene, uttrykkene og det bildet som ble tegnet av meg var ikke bare direkte feil ut fra hva jeg hadde sagt, men jeg ble fremstilt på en måte som såret meg dypt. Nå skal det sies at jeg ikke mistenker skribenten for å ha gått ondskapsfullt til verks for å oppnå nettopp dette, men jeg vil likevel poengtere det etiske ansvaret man har når man blir invitert inn i noens liv gjennom et intervju, for å behandle intervjuobjektet med den respekten og verdigheten det fortjener. Ting som ikke hadde noe med temaet i samtalen å gjøre ble satt sammen i et ord-patchwork hvor bildet det til slutt dannet fremstilte noe svært negativt. Jeg følte meg latterliggjort i en uverdig tekstbeskrivelse. Hvis dette hadde kommet på trykk hadde det kunnet skade meg som person, min familie, mine venner, min omgangskrets og muslimer generelt, konveritter spesielt.


Ingen skal være nødt til å like meg eller mitt valg, men jeg krever å bli behandlet med respekt.


Etter først å ha prøvd og kommentere og forklare hva som ble så feil, konkluderte jeg med å trekke meg fra intervjuet. Klok av skade innser jeg at det selgende "nyhetsbildet" ser etter detaljer i en annens virkelighet som kan blåses opp i store fonter og selge mange aviser/blader. Det er en presseetikk jeg ikke kan være en del av. Pressens Faglige Utvalg (PFU) sier til og med i sin Vær Værsomplakat at;


3.7. Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.


Det er allikevel en stor spennvidde i tolkningsrommet, og jeg forstår nå hvorfor jeg har blitt så instendig advart mot å gjøre konvertittintervjuer. Andre konvertitter og muslimer har dessverre opplevd dette mang en gang, og hvis ting blir feil, så henger det spøkelset ved deg i ettertid som et mørkt ekko. Om det så skulle komme en dementering i senere avisutgave, har det som allerede er skrevet om deg gjort skade. Den skaden kan i noen tilfeller være uopprettelig. Det er ikke alle som får mer enn "5 minutes of fame", og da er det forferdelig urettferdig at et lite gjennomtenkte ordvalg eller skriftlig bildeuttrykk skal gi et forvrengt virkelighetsbilde.


Jeg vil ikke gå i detalj om det som ble skrevet av hensyn til den som skrev det, men jeg vil nevne ett eksempel. Jeg har som kjent via tidligere bloggposter tatt av meg hijaben. Dette ble referet til som "hun har kastet fra seg hijaben". Dette betyr noe ganske annet! Å ta av seg en hijab kan beskrives som "å lette på sløret", "velge å ikke bære hijab", "ta av seg hijaben", ""avdekke sitt hår" osv. Men å si at man kaster fra seg noe, betyr å kaste i form av å fysisk kaste, som i å slenge fra seg noe. Dette er en handling man gjør i stor emosjonell negativitet, som f.eks forakt, kanskje til og med hat. "Per kastet fra seg skjeen da han ikke ville ha mer grøt". En impulsiv, emosjonell handling der subjektet er uten tanke for objektet han kaster fra seg.


Ved bruk av feil uttrykk gir man et bilde av en handling som ikke står i relevans til den reelle hendelsen. Det selger sikkert bedre med dramatiske beskrivelser og sterke ord, men det er et tillitsbrudd og et overgrep mot intervjuobjektet å koke suppe på en spiker.


Kanskje jeg er naiv? Dum? Har har hatt for mye tillit til andres etiske vurderinger og intelligente, analytiske evne til å fremstille ting rettferdig og som et speil av situasjonen? 


Klok av skade, slikker jeg nå mine sår, og avstår fra å gjøre flere portrettintervju for pressen. Det som skal skrives om meg, vil jeg skrive selv. Enten her på bloggen eller i bokform. 


Så blir jeg kanskje ingen "kjendiskonvertitt", men jeg blir et menneske med integritet og etikk jeg kan stå for.


ps - hvis du som skrev dette om meg leser denne bloggposten, så vit at jeg ikke anklager deg som person, men omtaler hendelsen og teksten du skrev. Takk for at du lovte meg å slette utkastet og ikke bruke det.
For hva det er verdt, håper jeg denne erfaringen gir deg verdifull innsikt om ordets makt og faren ved tolkningsnyanser, for videre bruk i din karriere. 


Pass på hva du sier i et intervju. 


onsdag 23. februar 2011

Hvorfor det er verdt bryet å være en offentlig kjent norsk muslim

Jeg måtte felle noen tårer fordi jeg ble så rørt da jeg leste denne e-mailen;


"Asc wr wbr
Søster Allaah yubaarik fiika mashaa Allah. Jeg ble veldig glad da jeg så bloggen din. Du er vildig god eksempel for oss alle muslimer.  Den jobben du gjør er veldig viktig, du er Norsk og kan forklare de andre norskene hva Islam egentlig er, slik at de forstå at vår religion er bassert på barmhjertighet og fred. Jeg synes at Norske folkene er gode folk, og når de forstår hva islam egentlig er så hopper fra Allah at vi ser mange lik deg inshaa Allah. Asalu-Laaha laka alxusnal khaatima. Uxibuka fi-Laah. Fred være med deg."




Vinterferie

Denne uka er det vinterferie på Østlandet, og tiden er inne for å kose seg med snø og frisk luft en hel uke i strekk. Jeg, den urnorske vikingen jeg er, har bare holdt meg innendørs og pakket meg inn i pledd i sofakroken. Noen nye bøker og hyggelig besøk har vært mer fristende enn å skrape gammel smøring av skia og legge ut på tur i mer enn ti minus.

Men de norske muslimene fra "Rabitas unge" har gjort det helnorske i vinterferien, nemlig dratt på hyttetur!
De har tatt med seg en gjeng med ungdommer og reist til Enebakk. Her vil ferien fylles av sosialt samvær, friluftsaktiviteter og noe trosopplæring. Jeg syns det er fantastisk at denne gruppen jobber for å gi barn og ungdom et sunt og aktivt fritidstilbud, samtidig som de kombinerer aktivitetene med positiv innflytelse og opplæring i god muslimsk oppførsel.

Jeg gleder meg til å se bildene når de kommer hjem og oppdaterer facebook statusene sine.
Stå på gutta våre, dere er de kommende hverdagsheltene!

søndag 20. februar 2011

Den ene tjenesten er den andre verdt

De siste dagene har jeg opplevd noen veldig fine ting jeg har lyst til å dele med mine lesere.
Som jeg kanskje har nevnt før er jeg så heldig å bo i et boligkompleks der flere av mine naboer er muslimer. Vi har kontakt med hverandre og er som en utvidet familie i hverdagen.

En av dem jeg har blitt best kjent med her, har blitt en ny venninne som jeg setter stor pris på. Hun stikker alltid innom meg med et smil, en klem og noen oppmuntringer. Hun er den mest generøse og tolerante personen jeg kjenner, ei virkelig flott jente. Det er så godt å vite at vi er der for hverandre når vi trenger det, og at vi aldri er helt alene.

Hver gang vi hjelper hverandre med noe og strekker ut en hånd er det som Gud gir oss så mye mer tilbake enn det lille vi gir. Det er en sann velsignelse å få oppleve slikt i hverdagen.

Kall det positive vibrasjoner, karma eller rett og slett barakah (velsignelse).

I dag var jeg så heldig å få hjelp til å starte bilen som jeg låner. Den har stått bom stille siden sprengkulda inntok Tøyen, og til min store forskrekkelse hadde veivesenet satt opp varsel om snørydding i morgen tidlig fra kl.7. Men en telefon til en bror, som kjenner noen som kjenner noen og vips - så er bilen rullende og trygt parkert i en varm garasje.

Jeg er så takknemlig for dere, mine søstre og brødre som bryr dere om meg. Som kommer med mat og kaker, som inviterer og kommer på besøk, som hjelper og bærer, trøster og støtter, som inkluderer meg og som lar dere inkludere hos meg også.

Jeg kunne selvfølgelig nevne dere med navn, men siden de "anonyme" gjerningene får mest barakah, så sier jeg bare at Gud vet. Han ser og hører alt, og må Han belønne dere med masse godt i dette livet og i neste, insha Allah. Jeg er ufattelig glad i dere!
Alhamdulilah ya Rabbil ælæmiin (jeg takker deg min Gud).

lørdag 19. februar 2011

En skamfull realitet











Et anti-homofobisk manifest

Nylig ga Islamsk Råd Norge en felles uttalelse med Sara Mats Azmeh Rasmussen der det heter;
"Vi må alle bidra til holdningsskapende arbeid for å motvirke hetsing, trakassering og vold mot homofile."

Jeg vil gjerne gi mitt teoretiske bidrag her i dag, som jeg vil sende til IRN og forhøre meg om kan utarbeide en handlingsplan for holdnings- og voldsforebyggende arbeid blandt muslimer i Norge. Den kan også sendes skoleverket, som trenger en ny innfallsvinkel for å arbeide mot homofobi, med økt kunnskap om de kulturelle og religiøse årsakene til problemet.

La meg si det rett ut, grunnen til at mange hetser og forfølger homofile, lesbiske og transseksuelle, er ren homofobi. Institusjonell homofobi; som religiøst innpakket hat, og værre, der det er inkorporert i straffeloven at homofili skal straffeforfølges, er en galskap som må opphøre med umiddelbar virkning.

For å nøste litt i trådene vil jeg først definere hva som menes med homofobi;

Homofobi er en rekke negative holdninger og følelser mot homofile, lesbiske, biseksuelle og transepersoner. Holdninger som utvises er motvilje, forakt, avsky, fordommer og irrasjonell frykt. Det er ikke en psykologisk diagnose slik edderkoppfobi er, men en tillært holdning som kan endres. Homofobi ligner på rasisme og anti-semittisme, faktisk også islamofobi. Homofobi gjenkjennes ved at noen "hater" noe sterkt, snakker nedlatende om det, mobber og krenker de som er homofile, viser en uvilje til å lære mer om homofili og ekskluderer homofile fra det sosiale fellesskapet.

Homofobi skyldes overførte negative holdninger fra kultur eller religion, uvitenhet, manglende kjennskap til temaet eller manglende bekjentskap med mennesker som er homofile.

Homofobi er i motsetning til homofili, behandlingsbart. Det går ann å kvitte seg med homofobi, som er en uønsket holdning i et åpent og inkluderende moderne samfunn.

For mine lesere som er ukjente med homofili vil jeg lage en liten oversikt over hva vi snakker om;

Homofili = to mennesker av samme kjønn som har en kjærlighets-/seksuelt forhold til hverandre
Homofil = seksuell legning som tiltrekkes av samkjønnede. Alle mennesker er født med eller utvikler en legning i løpet av sin seksuelle modning. Noen gjenkjenner sin "annerledeshet" tidlig, mens andre bruker mange år på å forstå og forholde seg til sin legning, spesielt hvis den er merket som annerledes eller uønsket av samfunnet de lever i.
Heterofil = seksuell legning som tiltrekkes av motsatt kjønn.
Biseksuell = seksuell legning som tiltrekkes av både kvinner og menn.
Lesbisk = en homofil kvinne
Transseksuell og/eller transeperson = en tilstand hvor personen har en sammensatt kjønnsidentitet. Mann født i kvinnekropp, kvinne født i mannskropp eller mer androgyne forståelser (samkjønnet). Kjønnsorganet definerer ikke alltid rett kjønnsidentitet. Noen tar hormoner for å øke kjønnshormoninnholdet til å passe det kjønnsorganet man er født med, mens andre foretar et kirurgisk kjønnsskifte.  Etter tips fra leserkommentar legger jeg inn link til HBRS.
Transe/drag = ofte homofile menn som opptrer som kvinner i dans og kabaret

Noen fakta om homofile;

De er født sånn, det er ikke noe man bestemmer seg for å bli eller gjøre.
De er ikke syke; homofili er ingen sykdom. Det finnes derfor heller ingen "behandling" mot homofili.
Homofili er ingen psykisk sykdom, og de er heller ikke besatt av onde ånder eller satan.
Homofili er ikke smittsomt, og det er ikke flere homofile i de samfunnene som ikke fordømmer homofili.
Folk er like homofile selv om de skjuler det og lever i heterofile ekteskap fordi noe annet er farlig eller uønsket. En homofil vil ikke være lykkelig med å leve som heterofil, det er unaturlig og skadelig.
Homofili kan ikke "kureres" på noen som helst måte. Det er ikke noe man "blir" eller "mister".
Det har alltid funnes homofili, det er ikke en moderne mote.
Mange homofile opplever oftere enn andre mobbing og utstøting, noe som medfører økt andel av psykiske helseplager, selvmordsforsøk og selvmord.
Dette er fakta. Du må gjerne si deg uenig eller at du ikke tror på det, men dette er sant.

Gjennom tidene har homofile blitt utsatt for forskjellige former for straff, fysiske eksperiment og laboratorisk tortur. De har vært straffeforfulgt og utstøtt fra samfunnet, de har vært nektet verdighet, tilhørighet og fellesskap. Spesielt et religiøst.
Retten til å leve et verdig liv med kjærlighet i trygghet gjelder alle mennesker.
Norge er et av verdens foregangsland når det gjelder likestilling mellom homofile og heterofile, men fortsatt foregår det også her, uønsket hets og forfølgelse av mennesker som ikke har gjort noe galt.

Islam er en konservativ religion hvor flesteparten av de lærde ikke anerkjenner retten til å ha et fullverdig partnerskap eller kjærlighetsliv for homofile. Det er allikevel en utvikling som går i retning av vestens aksept og toleranse, hvor homofile muslimer står frem og krever sin rett til å beholde sin Gudetro og religiøse identitet, samtidig med retten til være den de er og få oppleve et kjærlighetsliv.
Islamsk teologi har ingen kilder som kan skape presidens for å inngå samkjønnede ekteskap, som er den eneste samlivsformen som er tillatt for å være seksuell med en partner. I kirken har det utviklet seg nytolkninger av kildene i behov av en forståelse og omsorg for de menneskene det gjelder. I dag er det lov å inngå ekteskap med velsignelse av en prest, i den norske statskirken. Uansett om man er enig i at kirken skal tilpasse seg verdens utvikling eller ikke, må vi kalle dette en milepæl i kampen for de homofiles rettigheter til et likeverdig liv.

Islam tillater altså ikke slike ekteskapsinngåelser, men igjen har vi historien om Lot's folk som drev sodomi og ble straffet av Gud for det. Historien kan tolkes på mange måter, selv om de lærde har valgt konsesus rundt shariaforståelsen av at sodomi, altså pervers sex (analt samleie, oralsex, dyresex) er forbudt. Det er også kriminalisert og strafferammen er dødsstraff. Historien omtaler ikke homofili som tema sådann, men homofil praksis var deltagende i historien. Umoralsk seksualitet (mannlig voldtekt) er mest trolig det historien handler om, siden seksualiteten i seg selv er en gave som oppfordres i rammen av et ekteskap.
Islam i dag tillater ikke sex utenfor ekteskap, og tillater ikke analt samleie (noen delte meninger om dette). Islam i seg selv har ingen kilder som forbyr homofili som seksuell legning. Det er heller ikke likhetstegn mellom homofil praksis og anale samleier. Skal de lærde gå i detalj om hvilket seksualliv folk skal ha, eller er tiden inne for å favne menneskene dette gjelder? Når jeg hører muslimer som påstår at de ikke har noe i mot homofile så lenge de ikke har sex, hører jeg menneskelig krenkelse og et hykleri.
Enten får de velsigne folk eller så får de godta at folk elsker dem de elsker. Man kan ikke nekte begge deler. Noen moderne imamer gifter i dag homofile muslimske par. Man kunne jo begynne med å ta avstand fra kriminalisering og straffeforfølgelse for homofili.

Homofobien stammer sjeldent fra et ærlig ønske om å rettlede noen fra "syndens vei". Islam har ikke til hensikt å skremme, spre hat eller skape konflikter mellom mennesker som Gud har skapt. Gud har skapt alle forskjellige, med frie tanker og fri vilje. Islam søker at mennesker skal sameksistere i harmoni med respekt for hverandre. At muslimer skal veilede hverandre i religionen, må ikke forveksles med legalisering av hets, trakkasering og utstøting av "frafalne".

Så lenge noen selv sier de er muslimer, så er de muslimer. Ingen har rett til å si at andre ikke er muslimer eller får lov å komme til bønn hvis de står frem som åpent homofilie. Det har dessverre hendt at ingen vil be begravelsesbønn for døde homofilie muslimer. At de våger å gjøre noe slikt kan jeg ikke begripe. Gud ser og Gud hører alt. Og hvordan kan de leve med sin egen samvittighet?

Homofobien er inngripende i et grusomt menneskesyn som blokkerer for å se Guds skaperverk, individet og nåden. Nåde er et av Guds navn, det har mange muslimer glemt. Hvis Gud har skapt et menneske homofilt, med hvilken rett kan et annet menneske kreve at denne skal leve uten kjærlighet og uten et velsignet parforhold?

Jeg har hørt og lest de mest absurde ting sagt av noen muslimer, men velger å ikke kommentere dem i detalj. Mitt poeng er at en troende har plikter og rettigheter som Gud har pålagt oss, og de må komme før egne tolkninger og kulturelle holdninger. En ekte troende vil følge likeverdet og nåden Gud har vist oss, og ønsker å praktisere dette i livet sitt.

Enhver muslim har plikt til å oppføre seg høflig og hjelpsomt mot alle Guds skapninger og skaperverk.
Enhver muslim har plikt til å snakke pent om andre, og unngå sladder eller baksnakking.
Enhver muslim har plikt til å respektere Guds skaperverk slik det er kommet til verden.
Enhver muslim har plikt til å vise medmenneskelighet, nåde og hjelpsomhet mot alle.
Enhver muslim har plikt til å inkludere andre muslimer i sitt trosfellesskap, uten å stille seg til doms over deres handlinger.

Hvordan kan du være med på å bedre forholdene for homofilie?


Du kan være oppmerksom på din språkbruk og avstå fra å snakke nedlatende om homofile.
Du kan korrigere andre som gjør dette.
Du kan tilegne deg mer kunnskap om temaet.
Du kan melde fra til noen voksne, til lærere eller til politiet hvis du opplever at noen blir plaget.
Du kan selv være en venn og alliert til homofile for å vise dem støtte som mennesker og troende.
Du kan aktivt engasjere deg i de homofiles rettigheter ved å påvirke det miljøet du er i, og snakke om det.
Det finnes mange homofile og lesbiske muslimer som lever skjult med sin legning og ikke har noen å snakke med. De som står frem blir ofte møtt med fordømmelse og inhuman behandling. Hvis du kjenner noen eller hører om noen, så ta deres parti i retten til et verdig liv i trygghet og frihet.
Oppfordre dem til å ta kontakt med andre homofile eller lesbiske som har stått frem, LLH kan f.eks være til god støtte og hjelp i en vanskelig situasjon. Det finnes en selvhjelpsgruppe i Oslo for lesbiske og homofile muslimer. Skeiv Verden er en gruppe for homofile med minoritetsbakgrunn. De driver bla. støtte, opplæring og nettverksarbeid.

Det er ikke lett å oppdage at man er annerledes når det gjelder identitet, begjær og seksualiet. Enda værre er det hvis dette blir møtt med motstand, fordømmelse og hat.

Vi ønsker ikke at flere uskyldige mennesker skal utsettes for overgrep, og vi ønsker ikke at troende skal nektes tilhørighet i Guds hus.
Stopp hetsingen av homofile og skap et rausere samfunn. Respekter din Gud og Hans skaperverk og oppfør deg eksemplarisk, uansett hva din personlige mening måtte være.
Med dette avslutter jeg med et manifest jeg håper alle muslimer med respekt for Gud kan avsi;

Anti-homofobisk manifest til alle moskeer og muslimer;
Jeg lover å respektere Gud, min skaper over alle ting.
Jeg lover å oppføre meg bra mot alle mennesker.
Jeg lover å ikke plage eller mobbe andre, uansett hvilke valg de tar.
Jeg lover at jeg skal være en alliert til de troende som søker muslimsk tilhørighet,
og vise meg som et  inkluderende medmenneske mot alle uansett legning.
Jeg lover å jobbe mot fordømmelse av homofile, og avskaffe krimialisering av homofili.



Hvorfor engasjerer jeg meg i kampen for homofile muslimer? Jeg tror at vi alle er like mye verdt og at alle mennesker har en Gudegitt rett til å elske. Jeg har jobbet over flere år på en selvmordsforebyggende, landsdekkende krisetelefon hvor mange av samtalene er med homofile som forteller om hvordan de har prøvd å ta sitt eget liv, hvordan det er å bli utstøtt fra et trossamfunn og utfordringene rundt annerledesheten. Jeg har også homofile i min egen familie og vennekrets. Jeg syns det er det minste vi kan gjøre å støtte disse menneskene i sin kamp og vise dem at de er like mye verdt som alle andre. Og at Gud elsker oss, alle sammen.

fredag 18. februar 2011

Kall en spade for en spade

Hvorfor er jeg ikke sjokkert over avsløringene blandt flere muslimske skoler i England om vold og fundamentalistisk hjernevask?

For det første kommer mange av våre muslimske søstre og brødre fra land som har en annen kultur. Selv om de har bodd lenge i landet eller er født her, bringes deres opprinnelseslands kultur videre fra generasjon til generasjon, da hjemmelivet aldri blir så integrert som det utenfor hjemmet. Noen har en måte å konservere egne kulturtradisjoner på, som gjør at de vedvarer i flere generasjoner. Vi kjenner dessverre til at voldsbruk ikke er et ukjent fenomen blant enkelte; overrepresentert i Midt-Østen, deler av Asia og deler av Afrika. Vold foregår allikevel over hele verden, i alle kulturer og i alle samfunnslag.  Vi kan ikke gjette oss til hvem som er potensielt voldelige eller forhåndsdømme mennesker på grunn av deres etniske opprinnelse eller flerkulturelle tilhørighet. Voldsbruk er primitivt og fordoms. Vi vet at vold er svært skadelig både fysisk og psykisk, at det er kriminelt og krenkende. En lav terskel for vold gjør at mange barn og kvinner lever under konstant frykt for skader, lidelse og tap av eget liv.


Slik kan vi absolutt ikke ha det, uansett hvilken kultur noen har med seg i ryggsekken.

At barn utsettes for forhistorisk "pedagogikk" hvor frykt for aggresjon og vold er straffemetoden, er ikke ukjent i disse miljøene. Selv om mye har skjedd de siste årene og stadig fler tar avstand fra vold, er det fortsatt hverdagskost på skolebenken i f.eks Egypt og Pakistan. Det ble rapportert om voldsbruk på Koranskoler i Birmingham for ti år siden, og det foregår ennå. Det ble rapportert på Stovner i Oslo for fem år siden, og i Drammen for to år siden. Her ble norske barn slått med spanskrør over fingrene når de svarte feil på spørsmål fra læreren. Det foregår helt sikkert ennå, selv om ingen kjenner det reelle omfanget. Denne straffemetoden forsvant ut av den norske skolen i 1936 da fysisk avstaffelse ble forbudt ved lov. 75 år senere pågår det altså fortsatt enkelttilfeller av slik smerte-, straff- og skampedagogikk.

Vi kan ikke lenger påstå at dette dreier seg om enkeltpersoners dårlige undervisningsmetoder eller uetiske handlinger, vi må gå grundigere til verks. Muldvarpen i filmen var selv utsatt for religiøs vold i sin barndom, og ønsket å finne ut om dette fortsatt pågår. Opp med gardinene og slipp lyset inn. Hva er det som foregår?

Enkeltpersoner må helt klart straffeforfølges, men ledelsen må også ta ansvar for at slikt har pågått. Det kan umulig være et ukjent fenomen for dem. Når barna melder fra, melder de fra til sine norske eller britiske lærere, ikke andre ledere i moskeen eller sine egne foreldre. Hva sier det oss? At de mest sannsynlig ikke finner støtte og trøst for overgrepene de blir påført blandt sine egne, som igjen gir oss grunn til å spekulere i om voldsbruk faktisk fortsatt er kulturelt tabubelagt, stilltiende akseptert og forblir skjult. Storbrittania har litt av en kulturarv å forvalte. Først har de en nasjon av skadeskutte sjeler som har vokst opp på kostskole, i mangel av nærhet og omsorg fra sin familie og ofte utsatt for overgrep og institusjonell ensomhet i ung alder. Nå tilføres også religiøst og fysisk misbruk. Når skal noen begynne å ta barnas parti?

Hva angår de uttalesene vi har hørt filmet av skjult kamera om hinduister, ateister og dommedagsprofeti, er det ingenting som overrasker meg heller. Propagandaen ligger allerede ute på internett. Dette er fundamentalistenes hjernevaskingsoppskrift på "lydige" muslimer. De skremmes til underkastelse og lydighet gjennom straff om fysisk tortur i livet etter døden, med adskillelse fra det gode og med Gud selv.  Metodene som brukes spiller på våre mest sårbare behov som mennesker, nemlig behovet for å bli godtatt, få høre til og unngå fare og smerte. Gjennom prekener som ramser opp hva som er rett og galt, gjøres den kritiske tenkeren til en mistroisk person som påstås å ha en svak sjel inspirert av djevelen. For samholdets skyld blir man presset til å godta det man hører, og man forandres gradvis til å bli en lydig troende. For å opprettholde denne illusjonen må man stadig "oppgraderes" i hjernevask og blir strengt bedt om å holde seg unna de "farlige" ikke-muslimene. Dette er jo stikk i strid med profetens lære, og en neorasistisk trend som er stikk i strid med islams opprinnelige fredfulle, tolerante og kjærlige budskap.

Dettte er en svært farlig kombinasjon. Vi vet at vold avler vold og vi vet at krenkede barn blir syke voksne. Vi må kalle en spade for en spade, og ikke late som om dette var et engangstilfelle. Skjult filming avslører aldri den fulle og hele sannheten, men den tar antagelig ikke det værste heller.

Å trekke disse erfaringene til at det ikke bør foregå religionsopplæring i regi av skoler, blir et bomskudd i debatten. Nettopp på grunn av slike erfaringer bør vi finne ut hvordan vi kan sikre en tryggere religionsopplæring og bedre rettssikkerhet for elevene. Å skamme religiøse, gjør dem ikke mindre religiøse. Vi kan ikke tillate at religionsfriheten innskrenkes eller knebles som et resultat av kriminelle overgripere.

I Norge har Rabita moskeen en utmerket drift av et religøst tilbud til barn, ungdom og voksne, der åpenhet og toleranse er nøkkelordet. Ingen lærere eller imamer vil bli invitert inn uten at et styre har vurdert deres bakgrunn og sett deres arbeide i praksis. På denne måten sikrer de at det er full åpenhet om hva som blir lært bort, på hvilken måte de gjør det, og barna blir trygge og fredelige individ som får økt kunnskap og glede av sin religion, fremfor det stikk motsatte. Enhver som henvender seg til moskeen kan få besøke tilbudet, noe selv den norske kongefamilien har deltatt i. Barn skal ikke bli utsatt for annet enn godhet i Guds hus.

Jeg mener derfor at det er viktig at vi tillater religiøse skoler og drift av religionssamfunn med økonomiske midler til å drive mer profesjonelt enn i dag. Fortsatt foregår hovedparten av driften på frivillighetsbasis av ildsjeler. Vi må sikre at stadig flere moderate og moderne muslimer kan tilby et kvalitetssikret undervisningsopplegg til fremtidens unge. Det er nemlig når vi lar de små lukkede gruppene fortsette, at våre barn står i fare for å bli utsatt for nyimporterte Koranlærere fra Karachi som ikke er spesielt moderne eller liberale, verken i religionstolkninger eller pedagogiske undervisningsmetoder.

Foto: Mukhiddin A Lee


fredag 4. februar 2011

Du er ikke alene Sara..

Skribent og mediefigur Sara Azmed Rasmussen har nå sittet utenfor Rabita moskeen i Calmeyersgate, i én uke. Grunnen til at hun sitter utenfor moskeen er at Islamsk Råd Norge leier kontor inne i bygget, som eies av Rabita. Pressedekningen har vært minimal, og jeg har ikke oppfattet budskapet hennes tydelig.
Kronikken "Ut av tåken. Nå!" ga en bedre forklaring for bakgrunnen til sitteaksjonen.
Bortsett fra besøk av én politiker, og en person som fulgte etter henne hjem med trusler, har hun stort sett fått sitte i fred og ro. I dag tok nysgjerrigheten overhånd, og jeg tok turen ned til byen for å hilse på Sara. Det ble et fint møte, og jeg håper at vi kan møtes og prate mer når hun en dag ikke er i sitteaksjon.


PR-messig er dette enormt dårlig timing for en slik kampansje, siden "hele verden" er opptatt av den prekære situasjonen i Egypt.


Jeg har stilt meg undrende til Saras engasjement for muslimers ve og vel, når jeg tidligere har lest og hørt hennes kritikk mot islamsk fundamentalisme, men aldri hørt at hun selv har kjærlighet for islam eller er muslim. Det føles uforståelig når en ikke-muslim skal tale muslimenes sak, og vi kjenner det så alt for godt igjen fra norsk politikk, at de som er mest islamfiendtlige plutselig vil muslimske kvinners ve og vel, når de kan høste støtte på enkeltsaker. Jeg er fortsatt ikke helt sikker på om Sara ser seg selv som muslim eller ikke.


Ikke bare var jeg usikker på hennes eget ståsted eller kampanjens mål, men også om det var noen støttespillere i kulissene her, som er islamfiendtlige. Saras tidligere samarbeid med Hege Storhaug, gjør meg skeptisk nok til å mistenke at det meste er mulig. Jeg syns mye av det Hege Storhaug skriver er viktige tema å ta opp samfunnsmessig sett, men jeg er totalt uenig i hennes svartmaling av islam og fordømmelse av troende muslimer som islamister. Det er ingen andre enkeltpersoner eller foreninger som står bak denne aksjonen.


8. mars markeringen der Sara brant en hijab på Youngstorget, var heller ingen muslimemptatisk strategi i mine øyne. Vi må ikke glemme at ytringsfrihet og frie meninger fortsatt kan være krenkende og blasfemiske for andre, og på lik linje med at karikaturene av profeten var latterliggjøring av helligdom, er hijaben et symbol på rettskaffenhet og religiøs tilhørighet for veldig mange. Ikke for alle, men for mange. Det føles ikke legitimt for meg når Sara viser så lite empati med muslimer som elsker sin hijab, ved å brenne denne. Frihet innebærer retten til å være den man vil være, begge veier. Å krenke andres valg, er like ille uansett.


I dag er det en gammel sak som er på programmet, nemlig temaet dødsstraff for homofil praksis. Islamsk teologi er formet gjennom bl.a. sharialover. Sharia praktiseres i forbindelse med all juss, men primært familie- og arverett. Straffelovene derimot brukes ikke i den moderne verden. I dag er det Iran, Saudi-Arabia, Sudan, Nigeria og enkelte landsbysamfunn i Afrika som fortsatt praktiserer fysisk avstraffelse som pisking, steining, amputasjon og drap.


Saken har versert i media i flere år, og etter at IRN fikk kraftig kritikk for manglende offentlig avstand fra dødsstraff, kom det etter en tids opphold en uttalelse som var forhåndsgodkjent av det europeiske fatwarådet, der den konservative lærde Qaradawi fungerer som leder.


Nå har imidlertid IRN uttalt seg med følgende melding;

PDFSkriv utE-post


onsdag 02. februar 2011
Vi registrerer med beklagelse at Islamsk Råd Norges (IRN) standpunkt i forhold til homofile 
stadig feilrepresenteres av samfunnsdebattanter, politikere og journalister. For å unngå flere 
misforståelser, gjentar vi vårt standpunkt, som først ble publisert i 2009, og er å finne på våre sider
 (http://irn.no/2006/index.php?option=com_content&task=view&id=229&Itemid=75).
IRN ønsker å presisere at vi hverken ønsker eller søker dødsstraff for homofile. 
Vi vil videre understreke at homoseksuell praksis er forbudt i Islam, men at brudd med dette forbudet 
ikke legitimerer hetsing, trakassering eller vold. IRN respekterer norsk lov fullt ut, og forventer at alle 
muslimer i Norge gjør det samme. Dette er en muslims plikt ikke bare overfor det norske samfunn, 
men også ifølge Islams lære.
For å oppsummere:

1.      Homoseksuell praksis er forbudt i Islam.
2.      Vi tar avstand fra hetsing, trakassering og vold mot homofile.
3.      Vi hverken ønsker eller søker dødsstraff for homofile.

(sakset fra deres nettsider)


Sara sier at dette ikke er godt nok. Hun vil ha et mer humant islam. 
Slik jeg forstår henne ønsker hun at IRN skal si at dødsstraff for homofili må være 
forbudt i islam.

Det tror jeg aldri kommer til å skje, uansett hvor lenge Sara sulter eller fryser utenfor 
bønnerommet. Noen forstår ikke at denne saken er så betent eller "tåkete". Det kan være 
vanskelig å forstå fra et vestelig perspektiv. For en bokstavtro muslim er dette Guds vilje og 
det eneste rette. Fundamentalistisk islam sier at det islam vi kjenner fra profetens tid er korrekt og skal konserveres som det eneste rette. Der hvor samfunnet forandrer seg og nytolkning stadig 
skjer, er de derimot mer forsiktige med å nytolke grunnleggende føringer i den islamske 
teologien.

På en måte er dette bra, for islams budskap er på mange måter autentisk og urørt. 
På den annen side, etter min mening, vil den type islam vi kjenner som klassisk eller
fundamentalistisk, kunne komme til å vise seg å være stikk i strid med 
Guds og profetens budskap, hvis vi ikke anerkjenner at verden har utviklet seg de siste 
1432 åra. 
Vi må gå i profetens fotspor, ikke i hans sko.
Vi må ALDRI glemme å se på det mest grunnleggende i religionen, før vi studerer detaljene.

Du er ikke alene Sara. Vi er mange som ønsker at islam skal bli mer humant. 
Vi er muslimer som kjemper en daglig kamp for  at alle mennesker skal ha det godt og 
kunne leve i harmoni med hverandre. 
Jeg er selv en muslim som vil sloss for andres rett til å leve et verdig liv, uansett legning.

I høst hadde jeg gleden av måte Dayyiee Abdullah personlig, og jeg beundrer denne 
mannens styrke, tolmodighet og klokskap. Foreningen Muslimer for progressive verdier er 
en gruppe muslimer som tror på en mer moderne, human måte å tolke islam på. Ingen har 
sagt at islam skal omskrives eller endres, men ved å forstå kjernen av troen og ikke minst 
forsøke å forstå Guds genuinitet, vil man forstå at ingenting som er urettferdig eller ondt, kan 
komme fra Skaperen selv. Dayyiee Abdallah er selv en islamsk lærd og har studert flere år 
i Saudi-Arabia. I disse dager vokser organisasjonen raskt og de åpner stadig nye moskeer 
over USA. Jeg håper det blir mulig å starte en slik gruppe i Norge også, innen få år. 
Det er på høy tid med et åndelig fellesskap av troende muslimer som viser takhøyde og 
nestekjærlighet til alle, i Guds navn.

Akkurat i dag oppfordrer jeg alle til å ta kontakt med Islamsk Råd Norges leder Senaid 
Kobilica eller generalsekretær Mehtab Afsar og be om at IRN setter seg ned med Sara og 
prater sammen. Uansett hva man mener om saken er det uverdig av en muslim å se at et fortvilet menneske sitter å fryser og sulter utenfor døra, i påvente av å bli snakket med. Det går ann å bli enige 
om å være uenige, men snakk i allefall sammen. Vis nåde og medmenneskelighet.

Det er nemlig profetens eksempel.

foto: Berit Roald/Scanpix