søndag 20. februar 2011

Den ene tjenesten er den andre verdt

De siste dagene har jeg opplevd noen veldig fine ting jeg har lyst til å dele med mine lesere.
Som jeg kanskje har nevnt før er jeg så heldig å bo i et boligkompleks der flere av mine naboer er muslimer. Vi har kontakt med hverandre og er som en utvidet familie i hverdagen.

En av dem jeg har blitt best kjent med her, har blitt en ny venninne som jeg setter stor pris på. Hun stikker alltid innom meg med et smil, en klem og noen oppmuntringer. Hun er den mest generøse og tolerante personen jeg kjenner, ei virkelig flott jente. Det er så godt å vite at vi er der for hverandre når vi trenger det, og at vi aldri er helt alene.

Hver gang vi hjelper hverandre med noe og strekker ut en hånd er det som Gud gir oss så mye mer tilbake enn det lille vi gir. Det er en sann velsignelse å få oppleve slikt i hverdagen.

Kall det positive vibrasjoner, karma eller rett og slett barakah (velsignelse).

I dag var jeg så heldig å få hjelp til å starte bilen som jeg låner. Den har stått bom stille siden sprengkulda inntok Tøyen, og til min store forskrekkelse hadde veivesenet satt opp varsel om snørydding i morgen tidlig fra kl.7. Men en telefon til en bror, som kjenner noen som kjenner noen og vips - så er bilen rullende og trygt parkert i en varm garasje.

Jeg er så takknemlig for dere, mine søstre og brødre som bryr dere om meg. Som kommer med mat og kaker, som inviterer og kommer på besøk, som hjelper og bærer, trøster og støtter, som inkluderer meg og som lar dere inkludere hos meg også.

Jeg kunne selvfølgelig nevne dere med navn, men siden de "anonyme" gjerningene får mest barakah, så sier jeg bare at Gud vet. Han ser og hører alt, og må Han belønne dere med masse godt i dette livet og i neste, insha Allah. Jeg er ufattelig glad i dere!
Alhamdulilah ya Rabbil ælæmiin (jeg takker deg min Gud).

1 kommentar:

amrama sa...

Høres veldig hyggelig ut ja...og det er jo i grunn ganske hyggelig på Tøyen - likte meg der jeg! Og, ja, man skal ta vare på slike venner...