fredag 18. februar 2011

Kall en spade for en spade

Hvorfor er jeg ikke sjokkert over avsløringene blandt flere muslimske skoler i England om vold og fundamentalistisk hjernevask?

For det første kommer mange av våre muslimske søstre og brødre fra land som har en annen kultur. Selv om de har bodd lenge i landet eller er født her, bringes deres opprinnelseslands kultur videre fra generasjon til generasjon, da hjemmelivet aldri blir så integrert som det utenfor hjemmet. Noen har en måte å konservere egne kulturtradisjoner på, som gjør at de vedvarer i flere generasjoner. Vi kjenner dessverre til at voldsbruk ikke er et ukjent fenomen blant enkelte; overrepresentert i Midt-Østen, deler av Asia og deler av Afrika. Vold foregår allikevel over hele verden, i alle kulturer og i alle samfunnslag.  Vi kan ikke gjette oss til hvem som er potensielt voldelige eller forhåndsdømme mennesker på grunn av deres etniske opprinnelse eller flerkulturelle tilhørighet. Voldsbruk er primitivt og fordoms. Vi vet at vold er svært skadelig både fysisk og psykisk, at det er kriminelt og krenkende. En lav terskel for vold gjør at mange barn og kvinner lever under konstant frykt for skader, lidelse og tap av eget liv.


Slik kan vi absolutt ikke ha det, uansett hvilken kultur noen har med seg i ryggsekken.

At barn utsettes for forhistorisk "pedagogikk" hvor frykt for aggresjon og vold er straffemetoden, er ikke ukjent i disse miljøene. Selv om mye har skjedd de siste årene og stadig fler tar avstand fra vold, er det fortsatt hverdagskost på skolebenken i f.eks Egypt og Pakistan. Det ble rapportert om voldsbruk på Koranskoler i Birmingham for ti år siden, og det foregår ennå. Det ble rapportert på Stovner i Oslo for fem år siden, og i Drammen for to år siden. Her ble norske barn slått med spanskrør over fingrene når de svarte feil på spørsmål fra læreren. Det foregår helt sikkert ennå, selv om ingen kjenner det reelle omfanget. Denne straffemetoden forsvant ut av den norske skolen i 1936 da fysisk avstaffelse ble forbudt ved lov. 75 år senere pågår det altså fortsatt enkelttilfeller av slik smerte-, straff- og skampedagogikk.

Vi kan ikke lenger påstå at dette dreier seg om enkeltpersoners dårlige undervisningsmetoder eller uetiske handlinger, vi må gå grundigere til verks. Muldvarpen i filmen var selv utsatt for religiøs vold i sin barndom, og ønsket å finne ut om dette fortsatt pågår. Opp med gardinene og slipp lyset inn. Hva er det som foregår?

Enkeltpersoner må helt klart straffeforfølges, men ledelsen må også ta ansvar for at slikt har pågått. Det kan umulig være et ukjent fenomen for dem. Når barna melder fra, melder de fra til sine norske eller britiske lærere, ikke andre ledere i moskeen eller sine egne foreldre. Hva sier det oss? At de mest sannsynlig ikke finner støtte og trøst for overgrepene de blir påført blandt sine egne, som igjen gir oss grunn til å spekulere i om voldsbruk faktisk fortsatt er kulturelt tabubelagt, stilltiende akseptert og forblir skjult. Storbrittania har litt av en kulturarv å forvalte. Først har de en nasjon av skadeskutte sjeler som har vokst opp på kostskole, i mangel av nærhet og omsorg fra sin familie og ofte utsatt for overgrep og institusjonell ensomhet i ung alder. Nå tilføres også religiøst og fysisk misbruk. Når skal noen begynne å ta barnas parti?

Hva angår de uttalesene vi har hørt filmet av skjult kamera om hinduister, ateister og dommedagsprofeti, er det ingenting som overrasker meg heller. Propagandaen ligger allerede ute på internett. Dette er fundamentalistenes hjernevaskingsoppskrift på "lydige" muslimer. De skremmes til underkastelse og lydighet gjennom straff om fysisk tortur i livet etter døden, med adskillelse fra det gode og med Gud selv.  Metodene som brukes spiller på våre mest sårbare behov som mennesker, nemlig behovet for å bli godtatt, få høre til og unngå fare og smerte. Gjennom prekener som ramser opp hva som er rett og galt, gjøres den kritiske tenkeren til en mistroisk person som påstås å ha en svak sjel inspirert av djevelen. For samholdets skyld blir man presset til å godta det man hører, og man forandres gradvis til å bli en lydig troende. For å opprettholde denne illusjonen må man stadig "oppgraderes" i hjernevask og blir strengt bedt om å holde seg unna de "farlige" ikke-muslimene. Dette er jo stikk i strid med profetens lære, og en neorasistisk trend som er stikk i strid med islams opprinnelige fredfulle, tolerante og kjærlige budskap.

Dettte er en svært farlig kombinasjon. Vi vet at vold avler vold og vi vet at krenkede barn blir syke voksne. Vi må kalle en spade for en spade, og ikke late som om dette var et engangstilfelle. Skjult filming avslører aldri den fulle og hele sannheten, men den tar antagelig ikke det værste heller.

Å trekke disse erfaringene til at det ikke bør foregå religionsopplæring i regi av skoler, blir et bomskudd i debatten. Nettopp på grunn av slike erfaringer bør vi finne ut hvordan vi kan sikre en tryggere religionsopplæring og bedre rettssikkerhet for elevene. Å skamme religiøse, gjør dem ikke mindre religiøse. Vi kan ikke tillate at religionsfriheten innskrenkes eller knebles som et resultat av kriminelle overgripere.

I Norge har Rabita moskeen en utmerket drift av et religøst tilbud til barn, ungdom og voksne, der åpenhet og toleranse er nøkkelordet. Ingen lærere eller imamer vil bli invitert inn uten at et styre har vurdert deres bakgrunn og sett deres arbeide i praksis. På denne måten sikrer de at det er full åpenhet om hva som blir lært bort, på hvilken måte de gjør det, og barna blir trygge og fredelige individ som får økt kunnskap og glede av sin religion, fremfor det stikk motsatte. Enhver som henvender seg til moskeen kan få besøke tilbudet, noe selv den norske kongefamilien har deltatt i. Barn skal ikke bli utsatt for annet enn godhet i Guds hus.

Jeg mener derfor at det er viktig at vi tillater religiøse skoler og drift av religionssamfunn med økonomiske midler til å drive mer profesjonelt enn i dag. Fortsatt foregår hovedparten av driften på frivillighetsbasis av ildsjeler. Vi må sikre at stadig flere moderate og moderne muslimer kan tilby et kvalitetssikret undervisningsopplegg til fremtidens unge. Det er nemlig når vi lar de små lukkede gruppene fortsette, at våre barn står i fare for å bli utsatt for nyimporterte Koranlærere fra Karachi som ikke er spesielt moderne eller liberale, verken i religionstolkninger eller pedagogiske undervisningsmetoder.

Foto: Mukhiddin A Lee


2 kommentarer:

Anonym sa...

Assalam aleikom Valgerd.
Veldig bra blogg,kunne ikke skrevet om hendelsen i England og sikkert i mange andre steder bedre enn du gjorde.Noen muslimer misbruker,skitner til og tråkker på islam og dens fundament som de vil.
Mannen vi så på filmen kan aldri kalles en da'yah.
Da'wah har ikke et bestemt felt,men det er mange baner og plattformer som ikke kan telles eller begrenses.Da'wah er i da'yas blod,uttales det det med sine ord,handlinger implimenterer det inn i setninger,fremfører det som foredrag eller presenterer det som ideer.
Det kan være med seg selv i form av overvåking og kontroll,og til moren som godhet og omsorg,til faren som nåde og sympati,til LÆREREN som kjemper mot mørket og analfabetisme,til barnet som oppdragelse og disiplin,til naboen som godmodighet,til muslimer som hengivenhet,og til vantroende som dialog og invitasjon(Da'wah)
Da'wah er et nødvendighet bryderi og en permanent plikt i bilen,på flyet,i trikken,i klubben,i butikken,på bondegården eller på SKOLEN eller i MOSKEEN.
Da'wah har ikke begrensninger.
SÅ TIL DEG SOM UNDERVISER MINDRE ENN DU SLÅR OG STRAFFER DINE ELEVER I ENGLAND,I DRAMMEN ELLER I OSLO SIER JEG DU/DERE BLIR ALDRI DU'AT(flertall til da'yah).

Valgerd sa...

oaleikum asalaam og tusen takk bror.