mandag 28. februar 2011

Ordets makt

Jeg har alltid hatt et godt forhold til pressen, og har aldri vært involvert i diskurs eller offentlig debatt. Så har jeg heller aldri vært en kjent person, som mange mener mangt om. Min erfaring med pressen var nyhetsomtaler av diverse sort, som det lokale korpsets vårkonsert eller som en av de første lisenserte spinninginstruktørene i landet. Som konvertert muslim har jeg jevnt og trutt blitt kontakten av journalister som ønsker å gjøre en "story" om meg, fenomenet konvertering eller be om min uttalelse i en konkret sak.


Jeg har stilt opp for flere små og store aviser, Nrk og engasjerte journaliststudenter.


Men i går fikk jeg mitt livs sjokk. Jeg hadde gjort et intervju om livet som norsk muslim, og åpnet spent mailen med tekstutkast med illustrasjonsfoto. La meg bare konkludere raskt med at ALT ble feil.
Ordvalgene, uttrykkene og det bildet som ble tegnet av meg var ikke bare direkte feil ut fra hva jeg hadde sagt, men jeg ble fremstilt på en måte som såret meg dypt. Nå skal det sies at jeg ikke mistenker skribenten for å ha gått ondskapsfullt til verks for å oppnå nettopp dette, men jeg vil likevel poengtere det etiske ansvaret man har når man blir invitert inn i noens liv gjennom et intervju, for å behandle intervjuobjektet med den respekten og verdigheten det fortjener. Ting som ikke hadde noe med temaet i samtalen å gjøre ble satt sammen i et ord-patchwork hvor bildet det til slutt dannet fremstilte noe svært negativt. Jeg følte meg latterliggjort i en uverdig tekstbeskrivelse. Hvis dette hadde kommet på trykk hadde det kunnet skade meg som person, min familie, mine venner, min omgangskrets og muslimer generelt, konveritter spesielt.


Ingen skal være nødt til å like meg eller mitt valg, men jeg krever å bli behandlet med respekt.


Etter først å ha prøvd og kommentere og forklare hva som ble så feil, konkluderte jeg med å trekke meg fra intervjuet. Klok av skade innser jeg at det selgende "nyhetsbildet" ser etter detaljer i en annens virkelighet som kan blåses opp i store fonter og selge mange aviser/blader. Det er en presseetikk jeg ikke kan være en del av. Pressens Faglige Utvalg (PFU) sier til og med i sin Vær Værsomplakat at;


3.7. Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.


Det er allikevel en stor spennvidde i tolkningsrommet, og jeg forstår nå hvorfor jeg har blitt så instendig advart mot å gjøre konvertittintervjuer. Andre konvertitter og muslimer har dessverre opplevd dette mang en gang, og hvis ting blir feil, så henger det spøkelset ved deg i ettertid som et mørkt ekko. Om det så skulle komme en dementering i senere avisutgave, har det som allerede er skrevet om deg gjort skade. Den skaden kan i noen tilfeller være uopprettelig. Det er ikke alle som får mer enn "5 minutes of fame", og da er det forferdelig urettferdig at et lite gjennomtenkte ordvalg eller skriftlig bildeuttrykk skal gi et forvrengt virkelighetsbilde.


Jeg vil ikke gå i detalj om det som ble skrevet av hensyn til den som skrev det, men jeg vil nevne ett eksempel. Jeg har som kjent via tidligere bloggposter tatt av meg hijaben. Dette ble referet til som "hun har kastet fra seg hijaben". Dette betyr noe ganske annet! Å ta av seg en hijab kan beskrives som "å lette på sløret", "velge å ikke bære hijab", "ta av seg hijaben", ""avdekke sitt hår" osv. Men å si at man kaster fra seg noe, betyr å kaste i form av å fysisk kaste, som i å slenge fra seg noe. Dette er en handling man gjør i stor emosjonell negativitet, som f.eks forakt, kanskje til og med hat. "Per kastet fra seg skjeen da han ikke ville ha mer grøt". En impulsiv, emosjonell handling der subjektet er uten tanke for objektet han kaster fra seg.


Ved bruk av feil uttrykk gir man et bilde av en handling som ikke står i relevans til den reelle hendelsen. Det selger sikkert bedre med dramatiske beskrivelser og sterke ord, men det er et tillitsbrudd og et overgrep mot intervjuobjektet å koke suppe på en spiker.


Kanskje jeg er naiv? Dum? Har har hatt for mye tillit til andres etiske vurderinger og intelligente, analytiske evne til å fremstille ting rettferdig og som et speil av situasjonen? 


Klok av skade, slikker jeg nå mine sår, og avstår fra å gjøre flere portrettintervju for pressen. Det som skal skrives om meg, vil jeg skrive selv. Enten her på bloggen eller i bokform. 


Så blir jeg kanskje ingen "kjendiskonvertitt", men jeg blir et menneske med integritet og etikk jeg kan stå for.


ps - hvis du som skrev dette om meg leser denne bloggposten, så vit at jeg ikke anklager deg som person, men omtaler hendelsen og teksten du skrev. Takk for at du lovte meg å slette utkastet og ikke bruke det.
For hva det er verdt, håper jeg denne erfaringen gir deg verdifull innsikt om ordets makt og faren ved tolkningsnyanser, for videre bruk i din karriere. 


Pass på hva du sier i et intervju. 


2 kommentarer:

trondheimshuldra sa...

Jeg må si at jeg opplevde den bloggen din som et ganske kraftig oppgjør med hijaben faktisk. For meg var uttrykket 'kaste fra seg' noe jeg faktisk tenkte på i den sammenhengen uten at jeg mistenkte deg for å være uoverveid eller impulsiv...tvert imot.

Men kanskje vi har forskjellige oppfatninger av hva dette uttrykket innebærer. Og jeg er nok mye flinkere med matematikk og biologi enn jeg er med å skrive. Mistenker også at å starte en setning med 'og' ikke er helt bra, men føler ofte for å gjøre akkurat det :)

Siklerotte sa...

Hei! Jeg er så glad for at jeg kom over bloggen din. Var i den muslimske moskéen i dag, og fikk et så utrolig godt inntrykk av islam som religion. Var virkelig ekte, vakre mennesker jeg møtte. Du skriver utrolig bra og reflekterer så godt - du er herved i "favoritter" fra nå av! Stå på. Stor klem.