tirsdag 2. august 2011

2. Ramadan

Jeg er litt trist fordi jeg ikke kan faste og jeg savner et muslimsk fellesskap. Jeg trenger å komme meg til moskeen på kvelden for å være med å be salat al-Maghrib (solnedgangsbønn) i jummah (gruppe) og bli der til salat al-isha (kveldsbønn). Det er også fint å delta på den spesielle Ramadan bønnen.

Å bo alene, være "moderat muslim" og ikke kunne delta på alle plikter/tradisjoner pga unntak for helsen gjør at jeg blir enda mere "utenfor", og det er vanskelig å praktisere alene. Ikke går jeg med hijab lenger og blir sett på som "ikke muslim", ikke ber jeg alle bønnene på riktig tid pga sykdom og behov for nok og uforstyrret søvn og ikke får jeg lov av legen å faste. Jeg vet at Allah swts nåde er større enn mitt behov for å føle meg inkludert, men det er nå litt rart å være så annerledes allikevel, selv om jeg så langt i fra er den eneste.

Da jeg tok med barnet mitt for å leie video i kveld  fikk hun kjøpe litt smågodterier. Da vi spurte ekspeditøren på videoen om hvilke godter som er halal (innehold svinegelatin og hvilke som innehold oksegelatin), så han overrasket på oss og sa "hvorfor bryr dere dere om det da?". "Vi er muslimer vel", svarer jeg som den største selvfølgen i verden og lurer på hvordan han kan spørre om noe så dumt. Han har jo sett meg der i åresvis ikledd hijab, men da går det opp for meg at han ikke kjenner meg igjen uten. Han er selv av marokkansk opprinnelse.

Han smiler og sier at han ikke bryr seg om gelatininnholdet og at han ikke fatter hvorfor folk skal bry seg med slike detaljer. Han spiser da ikke svin, og han faster nå faktisk, fordi det er Ramadan, forteller han oss. Jeg smiler og tenker ja, jeg vet jo det da!

Det er godt å vite at det er muslimske brødre som både faster og ser litt gjennom fingrene med gelatininnholdig godterier. For meg beviser det det jeg har sagt hele veien, at alle gjør så godt de kan og vektlegger de sidene av religionen de selv føler rett. For noen setter mest fokus på å være god og snill, og ha islam i hjertet som de sier, mens andre følger detaljene til punkt og prikke, men kanskje har glemt åndeligheten, nåden og mildheten. Som en annen bror jeg kjenner i en matbutikk som fortalte meg at han også spiser "kristenkylling" som vi kaller vanlig norsk kylling, som i kveld sa "ja, jeg faster selvfølgelig". Masha Allah! Jeg er så stolt av dere!

Ramadan Mubarek!

  

1 kommentar:

Julia sa...

ramadan mubarak valgerd!