tirsdag 27. september 2011

Er det på grunn av sorgen?

Jeg får alltid mange spørsmål om muslimer og islam, og det setter jeg stor pris på. Selvfølgelig er jeg ingen ælim (lærd), men jeg har etter snart 5 år en god innsikt i den muslimske verden, og har lest metervis av hyller med islamske bøker.

Hver gang jeg har noen på besøk som ikke ferdes på Grønland til daglig blir de ofte hengende ut av vinduene mine og glo på forbipasserende. Intet unntak denne helgen, og etter lengre tids fascinerende gloing på de hijabkledde damene utenfor kom spørsmålet "Hvorfor kler de seg nesten bare i sort? Er det på grunn av sorgen?"

Jeg måtte trekke litt på smilebåndet og spurte "Hvilken sorg?"

"Ja, altså.. Er de enker? Sørger de over tilstanden i hjemlandet? Eller noe annet trist?"

Nei, de sørger ikke. Sort er en "farge" som er helt vanlig, dagligdags og anses som korrekt, anstendig og dekkende nøytral for kvinner i Midt-Østen, den arabiske halvøy og deler av Asia. Formålet med hijab er å tiltrekke seg minst mulig oppmerksomhet generelt, og på sin kvinnelige skjønnhet og form spesielt. Sort anses derfor for en ikke-forlokkende farge, og i land som UAE, Saudi Arabia, Irak og Iran brukes det i hovedsak sorte heltdekkende kroppsplagg for religiøse kvinner.

Somalske kvinner har også en afrikansk arv der farger spiller en kulturell rolle, og det samme gjelder Pakistan (indisk historisk). Kurdiske kvinner har også en mer fargesterk klestradisjon.

Religiøst sett anses den sorte, dekkende hijaben (inkluderer både hodeplagg og kroppstildekning) som mest "korrekt". Moderate muslimer oppfordrer dog til å være "pen i tøyet", slik profeten fortalte at "Allah swt elsker det vakre".

Foto: Flickr.com

lørdag 24. september 2011

Ja, jeg er fortsatt muslim!

Etter at jeg tok av meg hijaben og begynte å leve et mer normalt "norsk" liv, har jeg ofte fått spørsmål om jeg har avkonvertert. Nei, men jeg har retrointegrert meg selv tilbake til det norske samfunnet, fordi Norge er mitt hjemland, mitt fedreland og fordi jeg er norsk. Det er på den måten jeg best kan trives og blomstre som menneske, muslim og kvinne.

Jeg har skrevet litt tidligere om hva hijaberfaringen gjorde med meg, men ikke så mye klær som hva de ortodokse reglene gjorde med mitt sinn og min sjel.

En rask oppsummering er at jeg fortsatt er muslim. Feminist, fri, moderat, åndelig, liberal og norsk muslim.

Hva betyr dette?
For meg betyr det at jeg må se meningen bak islams regler, forstå hva Gud har ment, og ikke minst holde kontakt med reformerte feminister innen akademia som tør å utfordre fordoms, patriarkalsk snever tolkning. Jeg har ingen problemer med å gi meg hen til en overbevisning eller ideologi, som er god. Men hva folk velger å kalle sin overbevisning er mindre interessant, enn at de faktisk kjemper for det gode i verden. Det holder ikke å kalle seg muslim, men man må faktisk leve opp til tittelen også!
Integritet, fred, ærlighet, redelighet, sannferdighet, nestekjærlighet, lojalitet, barmhjertighet, uselviskhet, ydmykhet, vennlighet, hjelpsomhet, kjærlighet til Gud og profetene, til sin neste og til verden. Det er det islam handler om.


Eid ul-fitr 30.08.2011

Alle haster til moskeen for å rekke fellesbønnen. Første runde starter allerede kl. 9.30

 Det er trangt om plassen et kvarter før det begynner..

 Vi sitter samlet og gjør takbir.

 Jeg har pyntet meg i en håndsydd marokkansk festjelbab.

 Det samles inn almisser til de fattigste og trengende. Alle gir rikelig i dag.

 Alle har pyntet seg i vakre klær og hijaber.

 Kvinnene sitter sammen bak mennenes bønnerekker.

 Forskjellige etniske minoriteter er samlet i moskeen.

 Det blir også rom for en liten prat med venner og kjente.

 Det er kø til neste runde med fellesbønn.


 En gledens dag for alle muslimer!

 Gutta venter på å komme inn til bønn.

 Jentene venter også tålmodig.

 De ansatte er flinke til å organisere så flest mulig får komme inn og frem.
 Min venn og bror Basim Ghozlan, forstander i Rabita.

 Alle vil hilse på og gratulere hverandre.

 Leder i Rabitas Unge, Hossam Belkilani.

 Gata er fyllt av folk som skal til og fra bønn, pluss valgkamp deltagere som deler ut roser.

 Nesten umulig å få en taxi på denne tiden!


Fellesbønnen på Eid gir en sterk fellesskapsfølelse. Resten av dagen brukes til å feire med familie og gode venner, mye god mat, gaver til barna og andre koselige ting.