lørdag 15. oktober 2011

Irshad Manji på Skavlan

Den pakistansk-kanadiske (født i Uganda) feministiske, lesbiske muslimen Irshad Manji, som har forfattet flere bøker og er en aktivist for fornyelse og tolkningsrevolusjon innen klassisk islam gjestet i går både Norge og Sverige. Hun deltok på "Film fra Sør"s arrangement på Litteraturhuset i Oslo, med en innledningsdebatt før hennes dokumentar "Faith without fear" ble vist.

Senere på kvelden dukket hun opp i programmet "Skavlan" som sendes direkte fra Stockholm. Du kan se klippet her på nrk nett-tv. Tema som konvensjonell islam ble diskutert, muslimenes kultur, holdninger og ikke minst det følsomme temaet "hvor går grensene for å debattere med muslimer uten å fornærme". Manji poengterte noe viktig, nemlig at den som legger begrensninger på debatten i frykt for å fornærme, på et vis forskjellsbehandler og nedvurderer motparten. Hun mener at provokasjoner er noe den som føler det får stå for selv, fordi det er en hvers rett til å ytre seg fritt. Også ovenfor religiøse og hårskjåre muslimer. Jeg syns det var modig og riktig å si dette, samtidig som jeg ikke ser det som noe problem å vise respekt gjennom en høflig og hensynsfull tone. Det betyr ikke at vi ikke skal stille kritiske spørsmål eller utfordre andres "sannheter", men at alle debatter er tjent med en dannet og ydmyk tone om skal det fungere som dialog og utviklende kommunikasjon. Alt annet har vist seg som lite produktivt hva angår religiøse minoriteters hjertesaker.

Jeg mislikte Skavlans spørsmål "Hvor religiøs er du? Ber du 5 ganger om dagen?". Dette er en veldig tendensiøs forståelse av religiøse, og kategoriserer personlig tro som verdsatt i kun praktisk utførte plikter. For muslimer kan spørsmålet bli forstått som en måte å måle hvor tradisjonell du er, fremfor hvor åndelig og individualistisk du er. I ytterste forståelse en måte å segregere muslimer.

Hun utfordrer oss videre med å introdusere ny tankegang rundt verdier og ikke minst praksis. Hun selv forteller at hun har utviklet en metode å be på (gjøre salah) mot sin bokhylle! Hun mener nemlig at det er umulig å rette bønneteppet mot Kabbah i Mekka, Saudi-Arabia, siden "deres" islam er stikk i strid med "hennes" islam. Jeg må si dette forundret meg, men hvis det gir mening for henne, hvem er jeg til å dømme? Det er sant som hun sier at Allah swt har sagt "uansett hvilken vei du vender deg på jorden, vender du deg mot meg". Bokhyllen representerte en samling av bøker som betyr mye for henne i hennes religiøse tilhørighetsfølelse til islam, og var derfor et naturlig sted å underkaste seg. Ja, det er kontroversielt!

Jeg har lest noen av hennes bøker, men ikke helt falt for hennes budskap. Kritikken av islam er bygget på biter av om tradisjonen, og gir ikke et helhetlig bilde eller en rettferdig plassering av hvor problemene, etter hennes mening, hører hjemme. Jeg finner likhetstrekk til Ayaan Hirsi Alis bøker, men hvor Ayaan har valgt å ta fullstendig avstand fra islam og muslimer, har altså Irshad valgt å definere sin egen islam, og kaller seg muslim.

Ære være for modige kvinner, sier nå jeg. Spennende med de som tør å utfordre dogmer og tradisjonsbundne kulturer med hyppig voldsbruk, uansett om det gjelder menneskerettigheter, ytringsfrihet eller retten til å definere og velge sitt eget liv.


1 kommentar:

esset sa...

Jeg så programmet, og synes også som deg at hun hadde et godt poeng som du nevnte.Muslimer blir av og til sett på litt som om de skulle være av glass,som liksom ikke tåler å høre "sannheten" uten å knuse.Kritikerne pakker inn budskapet sitt fordi de tror muslimer ikke tåler å bli tråkket på tærne.(Jeg er ikke muslim selv)