fredag 7. oktober 2011

Muslimene er en del av norsk historie

Det er ikke ofte jeg besøker Norsk Folkemuseeum på Bygdøy, men da jeg fikk tips om at de har satt opp en hel leiegård (Wesselsgate 15) hvor de har utstilt hjemmene til de som bodde der, også norskpakistanske muslimer, ble fristelsen stor til å ta turen ut. En frisk søndag med lett regn dro vi ut og gikk rundt i de vakre, naturskjønne omgivelsene hvor du får glimt av flere tidsepoker, forskjellig arkitektur og ikke minst innblikk i hvordan folk har levd gjennom tidene. Den luksusen vi i dag ruller oss i, har ikke vært en selvfølge for de fleste arbeidere og vanlige folk gjennom tidene.

Som norsk konvertittmuslim syns jeg det er spennende og flott at de innvandrede muslimene nå har fått sin naturlige plass i norsk historie, også på Norsk Folkemuseeum. Selvfølgelig er dette bare én leilighet og på ingen måte representativt for hele den muslimske befolkningen, men samtidig ser vi spennende særegenheter som er verdt en titt.

Det mest typiske er nok satelitt-tv hvor kanaler fra hjemlandet fyller hjemmet med en atmosfære som er typisk unorsk. Parabolantenner følger innvandrerbefolkningen, og skaper tidsvis debatter i borettslag og bygårder som ikke alltid er like glad for den arkitekturiske provokasjonen dette medfører for fasadene.

Vi ser også at valget av møbler er unorsk i stil, form og farge. Mange moderne og integrerte muslimer velger å gå over til mer norske møbler, mens andre sverger til smaken fra hjemlandet. Tyngre, mørke og store møbler ruver ofte. De importeres fra hjemlandet eller kjøpes fra forretninger som importerer til Norge. På Grønland i Oslo finner du flere butikker som selger møbler fra Forenede arabiske emirater, Somalia, Tyrkia og Egypt. Mange marokkanere jeg kjenner har hentet møbler hit selv i containerfrakt. Spesielt sofagrupper som arabiske sofaer, hentes fra UAE. De er lave, store, fargesterke og laget for større grupper mennesker som sitter i større rom enn vanlige norske stuer.

I det norskpakistanske hjemmet vi ser utstilt på folkemuseet er det også pyntet med mye kitsch, som tilhører kategorien pyntesaker for folk med dårligere råd eller har tatt med seg smaken fra hjemlandet. Blomster i plastikk, i elendig billig kvalitet, er ofte utsmykket rikelig i stuene, sammen med bilder og annen veggpynt som er utsmykket i gull og sølvimitasjoner, blinkende, gjerne lysende drevet av strøm, der "levende" fossefall eller bilder av Kabah (stenen muslimene ber mot i Mekka) er utstilt. Siden muslimer vanligvis ikke bruker bilder av mennesker eller dyr på veggene som pynt, brukes ofte kalligrafi. Koranvers eller ord som Muhammed saaws eller Allah swt broderes i gulltråd på sort eller grønn fløyel. Noen tror at dette beskytter hjemmet mot ånder, ondskap og slikt, men Koranen må leses og praktiseres for at den skal beskytte. Den er ikke "magisk" i sin tilstedeværelse, da det ikke finnes noen magi i islam.

Badet har ingen spesielle ting, bortsett fra en vannkanne som brukes etter toalettbesøk. Alle muslimer skal holde seg rene og ta hygiene på alvor, derfor er de pålagt å vaske seg med vann. Du finner ofte vannkanner, blomsterkanner eller tomme brusflasker på muslimers bad. Du finner også et eller flere par med plastikksandaler som er til bruk under badebesøk. Da jeg var ny muslim trodde jeg det var for å ikke bli våt på beina på badet, siden mange søler vann utover mens de vasker seg. Men etter å ha fått våte sokker nok ganger til å skjønne at det var vann inne i sandalene, forsto jeg at de tar på seg sandalene for å unngå det skitne gulvet etter at de har vasket seg. Sånn er det altså i land hvor badet er sett på som et skittent rom og gulvet er urent. Badet er for så vidt kategorisert som urent i islam, det er ikke lov å si Allah swts navn eller Koran der inne, og ikke lov å be i samme rom som et toalett.

Da jeg kikket inn på kjøkkenet smilte jeg litt for meg selv, for det så ganske likt ut som mitt eget. Jeg så først ikke hva som var så spesielt med dette, men da jeg kikket litt rundt fant jeg noe som ikke finnes i alle norske hjem. Som en riskoker, en stor sekk med ris på gulvet eller i skapet, et massivt utvalg av krydderier, mye hvitløk, ingefær og andre naturlige, ferske matvarer, kjeler som står fremme og putrer (mye matlaging hjemme), store tanker med matolje, diverse poser med bønner, erter og andre matvarer som må kjøpes i spesialforretninger (import). Bønnetidskalender på kjøleskapet, og fastekalender til Ramadan.

Da jeg var ny muslim var jeg opptatt av å gjøre hjemmet mitt så "muslimsk" som mulig, og fylte opp med arabiske møbler, tepper, stoffer og lamper. Jeg må med lett rødmende ansikt også innrømme at jeg kjøpte min kvote av kitsch fra Hadi City (kjent kitschbutikk på Grønland i Oslo), og det så svært så unorsk ut noen år. Etter som jeg ble tryggere i troen og så at teologi og kultur egentlig er to forskjellige ting, og at jeg som norsk godt tåler hvite vegger med enkle møbler fra IKEA, har nok stilen blitt mer "kjedelig", aka normalt norsk. Da jeg tar i mot tebesøk fra nordmenn i Antirasistisk Teatime kampanje, er det nok lite som minner om et muslimsk hjem hjemme hos meg, bortsett fra bønnetepper, vannkanner, sandaler, Koran, bønneklokke og litt kalligrafi. Man trenger ikke så mye image egentlig, det er i hjertet, tro og handlinger man er muslim.






Ta turen ut til folkemuseet og titt selv!




Ingen kommentarer: