fredag 25. november 2011

Norge trenger flere Javar Jafrier

Har du fulgt den mye omtalte norske dramaserien "Taxi" på Nrk i høst? Ulrik Imtiaz Rolfsen har laget en holdningsutfordrende thriller som spiller rundt skattefusksaken i drosjenæringen noen år tilbake, og bringer oss inn i et snitt av den norskpakistanske minoritetsbefolkningen i hovedstaden.

Etter en litt skuffende første episode la jeg min interesse på hylla, men i kjølvannet av den store samfunnsdebatten serien har skapt, ble jeg fristet til å se de påfølgende tre episodene på Nrks nett-tv. Det angrer jeg ikke på. Serien tar seg ikke bare opp dramaturgisk og blir en mer enn godkjent spennende tv-serie, men den tar opp tema som fortjener bredere samfunnsdebatt. Tross at dette er en dramatisert filmatisering av en fiktiv historie, har den helt klart paralleller til utfordringer i det norskpakistanske miljøet vi ikke har vært flinke til å fronte i den grad det hadde fortjent.

Hvordan det norskpakistanske miljøet holder en sterk sosial internkontroll med sine egne, vises gjennom familiens overinvolverte posisjon i hovedrolleinnehaverens privatliv. Han venter offisielt på å bli giftet bort til den rette, det vil si en som familien velger ut og som er bra nok for hans standard. I virkeligheten er han samboende med den norske journalisten Anne, som han elsker. Javar Jafri, som spilles av Adil Khan, er en advokat som er født og oppvokst i Norge, av norskpakistanske foreldre. De ønsker det beste for sin sønn, og han har ikke hjerte til å skuffe deres forventinger om et tradisjonelt ekteskap med en av deres egne. Den omfattende overvåkingen av norskpakistanere fra Oslos taxisjåfører, som utgjør en høy andel av norskpakistanske ansatte, er tidligere omtalt i media og et kjent problem. Spesielt for norskpakistanske jenter innebærer denne kontrollen som fungerer som overvåking, sladring og angiveri, som en begrensning til å leve et fritt og selvstendig liv. Oppførsel som anses som uanstendig i deres kultur som de foretar seg utendørs, blir rapportert til nærmeste familie og brukt som pressmiddel. All denne maktkampen kretser rundt begrep som ære, posisjonering, kastetilhørighet og penger. For mange nordmenn er dette et totalt ukjent miljø, og med verdier og strukturer vi ikke kjenner til fra vårt moderne Norge. For mange norskpakistanere er dette en hverdag fylt av frustrerende dualitet, som gjør at utviklingen til å bli et selvstendig fritt individ på lik linje med andre nordmenn, går tregt. Arrangerte ekteskap, seksualitet, æreskultur og internkontroll er tema som omhandles i "Taxi".

Anne Isaksen, spilt av Kaia Varjord, har på sin side en familie som misliker hennes partnervalg og paret lever sammen i et uutalt semihemmelig samliv for omverdenen. Problemene oppstår for alvor da Javar blir involvert i kriminelle handlinger, fordi noen i hans familie forteller han om ulovligheter og overgir bevismateriale for dette. Resten av serien utspiller seg rundt dette dramaet.

Det jeg syns fortjener oppmerksomhet og hvorfor jeg tipser deg om å se serien på Nrks nett-tv før den går av plakaten, er tematikken rundt tilliten til mennesker.  Det viser seg nemlig at den tilliten minoritetsnordmannen Javar Jafri har, begrenser seg til når han oppfører seg eksemplarisk og ikke gjør noe uregelmessig. I det han oppretter kontakt med sine egne, som begynner å oppsøke hans arbeidsplass, får han raskt kommentarer på at det ikke tar seg ut ovenfor kundene, at han ikke må fremstå som "så pakistansk". Lenger ut i serien kommer Javar opp i alvorlige problemer og da rakner også Annes foreldres stilltiende aksept av det tokulturelle forholdet de så sterkt misliker. Moren stiller Anne spørsmål om hun vet "hva han som kommer fra en annen kultur tenker", og bringer på banen den  forutinntatte bekymringen om at "han har en kulturarv som er svært ulik din". Det ligger i kortene at moren til Anne anser Javar som overhengende sannsynlig skyldig, fremfor å la tvilen komme tiltalte til gode. Han har i hennes øyne lavere kredibilitet som rettsskaffent menneske fordi han er av pakistansk etnisk opphav. Faren til Anne forbyr henne å noen gang ha noe med Javar å gjøre igjen, og Anne blir satt på en prøve. Velger hun å stole på sitt eget hjerte og sin intuisjon om hvem Javar er og hva han trolig har gjort eller ikke gjort, eller lar hun seg fange i tvilen foreldrene sår?

Politiet og medias behandling av saken er også et tema som jeg ønsker å belyse. Ordvalg som æreskultur, æresdrap, lojalitet til familien er noe politiet bruker som motiv for hendelsene. I noen kriminalsaker er det riktig nok dette som er temaet, men i langt fra alle. De raske konklusjonene som trekkes og den forhastede forhåndsdømmingen som minoriteter kan bli utsatt for, tror jeg neppe er en tilfeldighet. Gjennom medias pressedekning av sosial- og kriminalsaker blir det raskt beskrevet i tabloide ordlag som ikke er overføringsbare på etniske nordmenn. "Pakistaner", "ære", "muslim" har i grunn lite med saken å gjøre, men blir alltid det første man tenker på. Blir minoriteter oftere forhåndsdømt? Ja, de gjør det. Etter lovendringene i USA etter 11. september har utallige statistikker og rapporter fastslått at mørkhudene og "muslimlignende" mennesker oftere blir utsatt for kontroller, arrestasjoner og uskyldige overgrep (som politivold, drap) enn tidligere. Dette er en tendens vi må jobbe imot. Systematisk og transparent rasisme hører ikke hjemme i en verden hvor vi ønsker å vise at alle mennesker er like mye verdt.

Javar Jafri er imidlertid en helt. Han viser at han behersker sin tokulturelle bakgrunn ved å vise integritet og styrke som selvstendig individ som kjemper for de verdiene han tror på. Han gir ikke opp tross massiv motgang. Han kjemper og han vinner. Han vinner tilbake sitt liv, sin familie og sin kjærlighet.

Tv-serie og drama til tross, serien tar opp tema som er høyaktuelle og kritiske for dem det angår.
Norge trenger flere Javar Jafrier, og jeg håper slike serier kan bli en inspirasjon til å fortsette kampen mot de bygdepakistanske holdningene som er konservert i enkelte av de norskpakistanske miljøene, midt i hjertet av "verdens beste land å bo i" (levekårsundersøkelser), nemlig et land med høye fjell og dype daler som sidestiller alle mennesker som likeverdige, nemlig vårt alles kjære Norge.


3 kommentarer:

Trollmora sa...

Yess! Helt enig! :) God penn!

Julia sa...

Hadde de vært litt modige hadde de laget en serie rundt en pakistansk kvinne og en norsk mann.......DET hadde vært å utfordre litt. Kanskje å utfordre så mye at de ikke hadde funnet en pakistansk jente som turte ta en slik rolle nettopp av frykt for 'internovervåkning' og æresbegreper.

Anonym sa...

Nå har jeg ikke sett denne serien men tror jeg har hørt at de har et par i serien som består av en lesbisk pakistansk jente med en lesbisk norsk jente. Dette er vel virkelig å utfordre :-)