torsdag 1. desember 2011

5 års bursdag som muslim!

I skrivende stund er det hele fem år siden jeg tok beslutningen om å bli en muslim. Fem lange, forskjellige og spennende år. Det har vært en reise i en eksotisk verden blandt muslimer i Norge, mange forskjellige miljø og ikke minst en dyp og krevende reise inn i meg selv.

Om jeg hadde trodd at jeg skulle bli muslim noen gang? Nei, aldri.

Om jeg hadde trodd at jeg skulle være så sjeleglad for å være norsk noen gang? Nei, aldri.

Hva skjedde?

November/desember 2006;
Jeg hadde kommet frem til at jeg sterkt vurderte å konvertere etter lengre tids overveielse. Du kan lese mer om hvorfor jeg konverterte til islam i denne bloggposten. Jeg beslutter meg for å studere arabisk for å forstå mer, og samtidig kjenne litt på om jeg kan stå for dette. I en samtale med min kommende arabisklærer som også er imam, forstår jeg at jeg er klar. Etter en rask seremoni der jeg leste trosbekjennelsen høyt for han som vitne, var jeg *vips* plutselig muslim. Jeg følte der og da at hele verden sto på hodet. Det var skremmende, flott, rart og annerledes. Jeg følte meg som en annen. Men hvem? Det gjensto å finne ut av.

Hele det første året var preget av uforsking, utspørring, å møte nye mennesker, bli kjent med mange forskjellige miljø, lese store mengder bøker om islam, se filmer, gå på opplæringskurs i moskeen og hjemme hos andre. Jeg satset sterkt og stilte med full hijab fra dag 1. Både hodeplagg og dekkende stakk ble nå hverdagsantrekket mitt hver gang jeg gikk utendørs. Jeg følte meg stolt, glad, inkludert og modig. Kjempemodig. Det var ingen spøk å bli møtt med så mye motstand fra verden rundt seg. Alt fra undrende venner, til kraftig kritikk, til folk som proklamerte at de aldri ville ha noe mer med meg å gjøre, inludert et nært familiemedlem jeg fortsatt ikke har klart å gjenopprette kontakt med. Det ble sladret på bygda om meg, og de snodigste historier ble jeg presentert for senere. Jeg hadde visst begynt med "burka" (heldekkende drakt med gitter foran ansiktet), giftet meg med en fra al-qaida (som i virkeligheten var totalt motstander av politisk-religiøst motivert vold), et bekjentskap med meg kunne visst utgjøre en trussel dersom noen trengte sikkerhetsklareringer.. Jeg fikk telefoner om at noen hadde uttrykt bekymring for min konvertering og det var i det store og hele en forferdelig sjokkerende opplevelse at min verden viste så stor negativitet til mitt valg. Jeg ble av noen sett på som en judas, en landssviker, en som spyttet mine feministiske formødre i ryggen og ga fra meg frihet og rettigheter de hadde sloss for.

Sannheten var at jeg ville ha et nærmere forhold til Gud, og jeg trengte en troende menighet rundt meg som støttet meg. Heldigvis ble folk mindre bekymret da jeg forklarte og svarte på deres spørsmål. De "bekymrede" ble bedt om å ta kontakt med Rabita moskeen for å få vite mer om islam.  Det var også den moskeen jeg konverterte i, og som er kjent for å ha en godt integrert og oppegående gjeng som jobber der.  Jeg mente at det var uvitenhet og bekymringer for islam som lå til grunn, og at det ikke var noe galt med meg. Allikevel var det en ubehagelig opplevelse.

Det meste av bekymringer fra familie, venner og bekjente kom fra uvitenhet om islam. Fra ting de hadde lest i avisene eller sett på tv, fra fordommer og fra en langvarig islamofobisk påvirkning fra samfunnet. Ei venninne lurte på om jeg måtte omskjæres (!), mens andre ville se på at jeg ba på teppe. Noen ville krangle om verdenspolitikk, og andre lo av klærne mine. De aller fleste godtok mitt valg når jeg hadde forklart og vist at jeg forstatt var helt den samme, men at klærne var annerledes. Det forstår jeg godt i dag, men det var vanskelig for meg å ikke ta meg nær av skepsisen den gangen. Selv hadde jeg mange muslimske venner og for meg var islam like naturlig som kristendom. Og som min mor sa da jeg fortalte henne det; "Det passer for deg, du drikker jo ikke en gang."

Det første året var preget av å finne svar, lære mer, gjøre "det riktige". Gradvis ble jeg forandret av miljøet, de nye vennene, kunnskap om islam jeg søkte (mye over internett), og jeg la fra meg flere norske vaner dette første året. Min kultur og min identitet ble kraftig prøvet. Nytt muslimsk navn, nye klær, nye vaner, nye regler. Et helt nytt liv.
Hovedårsaken til dette var nok at jeg hadde inngått et ekteskap med en muslimsk mann som var imamutdannet og fra Irak. Han hadde kun kort botid i Norge da vi ble kjent, og var langt fra integrert. Islam tillater ikke kjæresteri og ekteskap var den eneste samlivsformen som ble promotert av alle muslimer, spesielt de som driver rådgivning. Det ble forventet og oppfordret til at jeg raskt inngikk et ekteskap for å lære mer, ha noen å praktisere med og "en mann til å ta vare på meg". Jeg ble konstant presentert for ledige menn på markedet, men jeg syns det var overveldende ufint å tilby slike arrangerte ekteskap. Det skulle ikke gå mer enn et halvt år før jeg fikk nok av maset og sa meg villig til å prøve å finne meg en passende mann. Med passende mente jeg såklart en som var "bra nok muslim". Jeg fant en streng, belest og korrekt muslim med høyere utdannelse innen islam og med arabisk som morsmål.  Det var mange som misunte meg denne mannen, som var både vakker og en "streng muslim".  Som imam fikk han også stor respekt, og mange ba om religiøse råd. Andre advarte meg, dog med et forsiktig skjult budskap mellom linjene, om at en så streng mann ville komme til å gjøre livet mitt vanskelig. Jeg trodde de uttrykte at jeg ikke skulle kunne takle det, og tok utfordringen på strak arm. Jeg hadde hørt så mange skrekkhistorier om både voldelige, utro menn, som kidnappet barn og gikk på stoff. Jeg ville heller ha en religiøs mann enn en cafévanker. Vi fant tonen, men jeg hadde ikke forutsett hvor vanskelig det skulle bli å beholde min norske identitet i et tokulturelt ekteskap der motparten forventet å ha moralsk og praktisk overtak i ett og alt. Bare få uker etter vi flyttet sammen var min verden snudd på hodet. Jeg ble stadig mer kontrollert, isolert og deprimert. Det nye meg var utelukkende en konerolle. Jeg ble pålagt å holde hus og hjem i orden, følge hans regler og vise "respekt". Det jeg forsto som arabisk respekt var egentlig et underdanig taust samtykke, en slags æresfrykt.

Siden ekteskapet ikke var noen stor suksess la jeg meg i selen for å engasjere meg på andre områder. Jeg dannet en gruppe for konvertitter og vi hadde mange "søstertreff". Dagene besto i å handle mat, lage mat, rydde, vaske, holde kontakten med andre "søstre", og lære om islam. All tid som ble brukt på ikke-religiøse ting ble ansett som "verdslige, bortkastet og syndig". Jeg hørte ikke på musikk og så knapt på tv i 2 1/2 år.

Slik passerte også mitt andre år som muslim, men nå hadde tvilen tatt taket i meg. Hvordan kunne Allah swt kreve at kvinner skulle underdaniggjøre seg? Hvorfor var det så galt å være homofil da? Hvorfor måtte man pakkes inn i så mye tøy for gå ut, og hvorfor måtte jeg sitte på kjøkkenet og servere mat til gjester som ikke fikk se meg? Det var jo helt ekstremt, og jeg kunne ikke dele mine opplevelser med mange fra min gamle verden. De ville blitt så sjokkerte og ikke forstått hvorfor jeg godtok å leve slik. Alle fra min nye verden visste at dette foregikk, noen levde slik selv (eller mye verre) og det foregikk en slags felles-skjebne-felles-trøst måte å stiltiende sukke sammen, men allikevel løfte oppgitt på skuldrene og si "Gud får hjelpe oss til å være tålmodige". Galskap fra ende til annen. Men når man sitter midt i salaten er det vanskelig å stige ut.  Jeg skrev et dikt i kokeboka mi på denne tiden, jeg skal for første gang publisere det. Det er skrevet 19.08.07.

Hvor gikk det galt, hvordan endte jeg her?

Bak en gardin, musestille
skjuler jeg min skjønnhet.
Det er fremmede menn i huset.
De skal få komme til vårt hjem,
men ikke til vår familie.
Det som er privat er hellig.

Hvor gikk det galt, hvordan endte jeg her?

Blikket festet i asfalten,
jeg har sluttet å smile,
unødvendig kontakt med menn er forbudt.
Du ser meg, men kjenner meg ikke,
min tittel er mor til mitt barn.

Hvor gikk det galt, hvordan endte jeg her?

Jeg klager ikke og stiller ingen krav,
tvil finnes ikke i oppriktig tro.
Jeg eksisterer kun for andre.
Vi kaller det beskyttelse og personlig valg,
men er du ikke som oss, kjenner vi deg ikke.
Min lidelse kjenner ingen.

Hvor gikk det galt, hvordan endte jeg her?

Fra 2008 tok jeg opp kampen stadig oftere i hjemmet for mine rettigheter og ønske om å være meg selv. Om å ta mine egne valg og gjøre det jeg ville. Det var ingen suksess. Jeg lette intenst etter likesinnede i det muslimske miljøet. Jeg hadde nå dannet meg et enormt nettverk, og oppsøkte alt fra muslimske ledere til akademikere i inn- og utland. Med svært få unntak, fikk jeg råd om å slutte og sloss og respektere mannen min. Jeg følte at det bygde seg opp et raseri inni meg, som jeg ikke hadde kontroll på. Sommeren 2008 dro jeg ut i sommerkjole og lot skautet ligge hjemme. Jeg ble truet med skilsmisse, og jeg sa ja vel - og for ut. Livet var mer enn lydighet til en mann og en Gud jeg ikke lenger kjente til. Min Gud var snill, god, tolerant og full av nåde og kjærlighet. Denne skrekkelige undertrykkeren jeg hadde blitt påført var ikke noe jeg kjente igjen eller ville ha. Jeg skjønte at jeg snart kom til å bli splitter pine gal om jeg ikke gikk vekk fra denne måten å leve på. Allikevel var den sosiale kontrollen så sterk og jeg hadde allerede opplevd psykisk vold i slik grad at hijaben kom på igjen og middagene fortsatt ble servert til tiden uten å protestere. Å tape ansikt sto for meg som den ultimate skammen, og som kvinne var jeg forberedt på å måtte ta "skylda". Han ville fått sympati og få støtte på at det var umulig å leve sammen med en slik lat, frekk rebell av en norsk kone, mens jeg ville få høre at jeg burde ha bedt mer, dratt på pilgrimsreise eller lest mer i Koranen. Innerst inne visste jeg at det bare var snakk om tid før jeg hadde kastet alt med islam ut av vinduet og satt fyr på det. Jeg hadde fått nok av undertrykkelse, kontroll og dominans. Da volden ble et faktum var det ingen vei tilbake. Jeg har aldri og kommer aldri til å akseptere at noen legger en hånd på meg.

Oktober 2009 ble jeg endelig separert og kunne se fremover.

Fra den dagen begynte min tilfriskning. Kjærligheten til islam kunne vokse fritt igjen og være bare min. Jeg kunne ta mine egne valg og puste fritt. Sakte, sakte ta tilbake min kraft, min selvtillit, slikke mine sår og sørge ferdig. Det har vært en lang og tung vei å gå. På veien har jeg møtt folk som både har  ment at det var feil av meg å gå, mens de aller fleste har blitt sjokkert over å få høre hvordan jeg egentlig hadde det. Fra utsiden et prakteksemplar av en god muslimsk konvertitt, fra innsiden var jeg nærmest sjelelig død.

Jeg måtte ta avstand fra de mest kontrollerende miljøene som korrigerer med sine "gode råd" og sterke korrekser. Jeg brukte enda 1 1/2 år på å klare å ta av meg hijaben for godt. En prøveperiode våren 2010 ga mersmak, men jeg fikk en akutt identitetskrise som gjorde at jeg fortsatt klamret meg fast til den. Plutselig hadde jeg mulighet til å gjøre hva jeg ville, inkludert å synde. Det var veldig skummelt for en som har levd i jerngrep i flere år. Jeg måtte kjenne etter hva jeg ville og hva som var rett for meg. Det har tatt meg 2 år å bli trygg på. Nå vet jeg hva som er mitt og hva som er et ekko av den sosiale kontrollen med hva miljøet sier er korrekt. Og jeg velger i dag å ikke la slike ekko styre livet mitt. Jeg har ingenting å utsette på islam, som jeg har lest og blitt kjent med som noe godt, rettferdig, nestekjærlig og fantastisk. Jeg er en lykkelig muslim selv om det er en hard jobb å være motstrøms i konforme Norge. Men med norske klær, et større nettverk, et normalt fritt liv, ligner jeg i dag mer på en reformert kristen-nordmann enn en ortodoks muslim. Ikke i den kristne troen, men i moderne sekulær livsførsel. Jeg er blitt en progressiv muslim som tror at det er fullt mulig å være åndelig, spirituell, å søke og elske sin Skaper, men fortsatt være moderne, humanistisk, feministisk og likestilt.

Heldigvis har jeg en sosial og utadvendt personlighet, en indre styrke og store ressurser som menneske. At jeg er etnisk norsk, hvit og kan skli tilbake i samfunnet som norsk, har vært en fordel. Det er ingen som sender meg stygge blikk lenger når jeg går i norske klær, og jeg føler meg igjen re-intergrert som "norsk" og "normal". Det å bli kjent med min egen kultur og tradisjon på nytt har vært så rørende og sterkt. Jeg har blitt en liten retro-nasjonalromantiker. Jeg pleide å stå på Karl Johan i smug og vifte det norske flagget da jeg var innpakket i hijab, nå kunne jeg gjøre det i full åpenhet. Og jeg koste meg!
Jeg tenker ofte på hvor vanskelig det er for andre som hopper av eller ikke ønsker å leve som religiøse, som får korreks og tilsnakk fra moralpoliti i all tid. Jeg forsvinner i mengden som en vanlig nordmann.

Jeg skriver denne bloggen for å dele mine opplevelser med deg. Jeg vet at jeg hadde satt pris på å finne en slik blogg den gangen jeg ble nektet alt og ikke hadde noen. Jeg vet at livet kan være forferdelig vanskelig, men at det kan forandre seg. At alt er mulig når man har trua på det. Jeg vet at Gud er god, for det har jeg erfart. Jeg vet at det er jeg som er ansvarlig for meg selv, og du som er ansvarlig for deg selv. Har du det ikke bra, er det din jobb og ditt ansvar å gjøre noe med det. Vi andre kan hjelpe, trøst og heie deg frem, men du må gå sjæl. Om det så er så hardt at du ikke har trua på å greie det, så ha trua på at jeg snakker sant. Ei venninne av meg har nettopp reist seg opp etter over 16 år under kontroll, og jeg er så vanvittig stolt av henne. Det koster, men når alt kommer til alt - har vi noe valg om vi skal være sanne mot oss selv og derfor også vår Gud? Jeg tror ikke det.

Jeg har deltatt i to bøker og delt mine erfaringer som muslim. Å delta i "Utilslørt" var en spesielt god og healende indre prosess. Samarbeidet med Nazneen Østrem-Khan var en viktig støtte og brikke i fjorårets personlige utvikling. Jeg kjente at det var andre der ute som meg, og at det var på høyt tid å forlate det konservative miljøet jeg hadde vært en del av. Nå gleder jeg meg til å delta på Aschehougs julebord og feire bokutgivelsen sammen med de andre flotte jentene. Først nå har jeg styrke nok til å være med.

Jeg lengter etter et trosfelleskap i dag av mer moderne muslimer. De som ikke rynker på nesa over at jeg går uten hijab, de som kan snakke ærlig om seg selv og ikke servere skrytehistorier med masker de setter på seg for å overleve livet de lever. At jeg kan føle meg hjemme hos søstre og brødre som respekterer Guds og profetens ord. Jeg har noen veldig gode venner, men jeg søker et større nettverk. Det er ikke mange å velge mellom. Mange som går bort fra det konservative går helt bort. Det viser også forskning på konvertering. Streng først, etter 2-3 år faller de fra eller finner sin egen balanse. Jeg velger å tro at jeg har funnet surfebrettet nå som skal klare å holde meg på bølgene som svinger.

Det heter integritet og tillit. Til Gud, til meg selv og til mine medmennesker. Jeg er stolt over å være muslim, og jeg skammer meg ikke lenger for mine erfaringer. Kanskje var jeg naiv som tok alt så alvorlig og bokstavelig. Kanskje var jeg dumsnill som lot andres vilje gå foran min. Jeg er lei meg, men skammer meg ikke lenger for at jeg valgte å være i en dysfunksjonell relasjon i over to år, og trengte tid til å bli sterk nok til å gå.

I dag er livet så totalt annerledes at det føles som å tenke på et gammelt marereritt når jeg tenker tilbake. Det er helt uforståelig og langt tilbake i tid. I dag kjenner jeg min Gud, jeg vet at det jeg gjør som muslim er det jeg har valgt selv og jeg lar ingen pålegge meg noe kontroll eller tvang. Og det største av alt, jeg har funnet ekte kjærlighet til Gud, til meg selv og til et annet menneske. Det er en gave så stor at jeg fortsatt ikke klarer helt å forstå det. Men jeg takker. Hver dag, hver bønn.

Gud er god og Gud er stor. Alltid.

Alhamdulilah ya Rabbil alameen.

Muslimsk "bading".




71 kommentarer:

Randi Målen sa...

Dette var sterk lesing! Men tror nek det er viktig for mange å lese om dette! DU er jammen tøff!!!

Valgerd sa...

Takk for at du sier det. Det hadde vært umulig å fortelle om prosessen fra ny og streng til fem år og progressiv, uten å dele noen personlige erfaringer også. In sha Allah har jeg ikke støtt eller skremt noen. Så glad for at du leser og kommenterer! :-)

halvorni sa...

En tøff og sterk blogg fra ei tøff og sterk dame!

Jorun sa...

Så personlig, viktig og godt skrevet, kjære deg!

Julia sa...

Det var en sterk historie. Jeg merket først jeg ble irritert over at du lot deg kontrolere av eks-mannen din i så mye som en eneste dag, men det dreier seg om din store (og vakre) hengivenhet til din religion som gjorde at du tålte så mye som du gjorde før du fikk nok.

Det jeg aldri kommer til å skjønne (tror jeg) er hvordan du ser ut til å fullstendig frikoble hva islams tekster sier om kvinner fra det du har opplevd. Man kommer ikke utenom at det som står for eksempel i koranen 4:34 det står der for evig og altid og mennesker kommer til å fortsette å forholde seg til det. Det er en grunn til at kontroll over kvinner er så utbredt i muslimske (abrahamske) samfunn.

Ok så der fikk du (som altid fra meg kanskje :/ ...) en mer kritisk tilbakemelding også.

Trollmora sa...

Alhamdulillah! :)
Sterk og flott historie fra deg her!
Jeg er stolt av deg.

Wasim Zahid sa...

Kjære søster (det kommer jeg alltid til å kalle deg!)

Tusen takk for et flott og tankevekkende innlegg. Du forteller en sterk historie som sikkert mange andre vil ha nytte av å lese, Inshallah.

Den praktiseringen av Islam som du ble utsatt for, er heller ikke for meg den rette. Det er synd at de som forfekter en slik diskriminerende og autoritær Islam er de som får skape det generelle inntrykket av Islam. Den Islam jeg kjenner og er oppdratt i (den folkelige og hverdagslige Islam) handler om glede, frivillighet, inklusjon, solidaritet, fellesskap, likeverd, kjærlighet, høflighet og toleranse. Ikke om tvang, vold og kontroll.

Jeg tror det er mange som følger den progressive og moderne Islam som du omtaler. At du likevel savner et større nettverk, kan skyldes at mange ikke har et behov for organisering.

Igjen, takk for et godt innlegg.

Ma as-salaamah,
Wasim

Anna sa...

Takk for at du deler historien din, Valgerd, dette var veldig sterk lesning. Jeg tror at mange kan kjenne seg igjen i hvordan man kan miste seg selv i et forhold, kanskje spesielt i et flerkulturelt forhold der felles religion er det som har bragt en sammen.

Denne helgen var jeg invitert i teselskap (hyggelig!) med min kjærestes litt perifere og svært strengt kristne slektninger, hyggelige akademisk utdannede folk, stort sett etniske nordmenn og svensker i 25-30 årsalderen.
Teselskapet viste seg å være et wake up call, selv om jeg tror på samme Gud som dem, var vi milevis fra hverandre i kultur. De andre gjestene var også kristne i samme strenge kirke, jentene fikk være med, men alle gikk i godt dekkende klær, og det tok en stund før jeg forsto at det var andre regler som gjaldt her enn i de kretsene jeg er vant til.

Rundt bordet med 10 personer så var det bare mennene som pratet, hvis en jente sa noe ble det smilt høflig, men aldri svart på. Vi eksisterte ikke som annet enn pynt. Ingen spurte meg hva jeg het eller hva jeg gjorde, bare hvem jeg var sammen med og når vi skulle gifte oss. Det var som å våkne opp i et 50-talls mareritt, jeg holdt ut i 3 timer og gikk derfra lykkelig takknemlig for alle modige feminister som har kjempet for likestilling de siste 50 årene, sånn at jeg i dag kan være en likeverdig medborger.

Det ble en lang kommentar her, jeg ville bare dele opplevelsen og påminnelsen jeg fikk om at kontroll og undertrykkelse av kvinner ikke er noe utenlandsk eller fremmed - heller ikke i Norge 2011.

Magne D. Antonsen sa...

Bra blogg, Valgerd!

Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett!

Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [@] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

Jada sa...

Mye av det du beskriver handler også om kultur, feks det at man må stå på kjøkkenet og lage mat og ikke bli sett er en kultur-ting og ikke Islam.

Du har lov til å mingles med gjester i Islam og selvfølgelig lov til å bli sett - med Hijab vel og merke samt få ut av kjøkkenet.

Uansett så er det verste Allah vet (utenom å frasi seg Islam og bryte familiebånd) det å skille seg. Skilsmisse skal være den siste utvei, og det kan det kanskje være for din del - hva vet jeg - men å inndirekte råde andre som blir "kontrollert" til å bryte ut gjennom en skilsmisse - da oppfordrer du til det som Allah swt misliker mest - og det hadde jeg vært forsiktig med. Men som du selv sier, alle har sitt eget ansvar og må stå for deres handlinger. Hvis du mener at det er riktig å råde slik istedenfor å anstrenge seg, gjennom å adlyde mannen og mannen adlyde kona - noe som islam krever hos begge parter, så er det ditt ansvar ... Mannen har i Islam og i ekteskapet en annen posisjon enn kvinnen av flere grunner og han skal adlydes så lenge det ikke strider med Islamske retningslinjer for kvinnen, hennes helse, hennes Islam, osv. Men jeg personlig hadde ikke tørt å stå den dagen foran Han med flere enn min egen skilsmisse på samvittigheten.

Uansett, lykke til og måtte du alltid gå den riktige veien.

Wasalam

Anti-Religiøs/Satanist sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
noor sa...

Jeg vet at jeg bare er på en alder av 15 og at jeg fortsatt har lenge igjen og leve og lære (insha allah). Men likevel kan jeg skjenne meg igjen i deler av teksten! For kanskje 2-3 år siden, var jeg veldig usikker på min tro. Jeg lurte på om islam virkelig handler om å nekte kvinner retten til ditt og datt. At islam handlet om vold og frykt og strenge menn med langt skjegg og lange kjoler som skrek til deg om hvor vondt du kommer til å svi for syndene dine. Jeg ble rett og slett skremt av min egen kulter og min foreldres tro. Folk sa alltid at islam handlet om at fred. Men jeg klarte rett og slett ikke å fatte det. Hvordan kan en slik "fredelig" religion inneholde så mange kvinnediskriminerende tekster i sin hellige bok?

Etter at jeg reiste tilbake til hjemlandet mitt, for første gang på 6 år (pga pass problemer osv osv), møtte jeg mine muslimske slektninger. De nede fantes det også moderne muslimer. De gikk ikke i hijab eller dekket seg ordentlig til. Likevel brukte de det noen ganger pga. hva andre ville si. Alt handler om ryktet sitt og å holde æresnavnet på familien oppe. De brukte den ikke på grunn av Gud, men pga ryktet sitt. Det følte jeg rett og slett ble dobbelt moralsk, og jeg så ikke opp til enkelte av dem. De baksnakket og gjorde narr av folk, men likevel bar de hijab for å dekke til sitt sanne jeg.

Men uansett, når jeg var der, møtte jeg en spesiell jente, min vakreste kusine. Hun heter Solin. Ho er den mest religiøse og herligste jenta jeg noen gang har møtt. Jeg bar ikke hijab der nede, men det gjorde hun - ikke pga ryktet, men virkelig og ordentlig fra hjertet. Fra hjertet, ikke for ryktet.
Det var i HENNE jeg så at islam handler fullt ut om fred. Vi hadde sene debatter om kvelden rundt islam. Hvert eneste kritiske spørsmål jeg lurte på, hadde hun svaret på. Og svarene hennes var så fredelige. Hun ble aldri opphisset eller sur når hun svarte, uansett hvordan et spørsmål kunne fornærme henne på en indirekte måte. Hun fortalte meg også at islam handler om å behandle alle, muslimer eller ikke-muslimer (spessielt de ikke-muslimene, Gud er glad i hvert eneste menneske, og vi kan ikke fordømme, baksnakke eller dra folk under en kam. Vi skal aldri, aldri, krenke uansett menneske på noen som helst måte. Aldri) OG KVINNER på den beste måten. Det var på den reisen til hjemlandet mitt hele min tro styrket seg. Idag er jeg 100% trofast mot islam, og jeg takker Gud hver dag for at jeg ble født hos mine foreldre (selv om de kan være nok så urimelige til tider...).

MEN JEG LURER PÅ NOE! Jeg hater når folk går imot islam, og er uvitende mennesker. Du vet, den dømmende typen som tror vi er terrorister. Jeg pleier alltid å svare tilbake, og forklare hvorfor ting er slik som de er. Men det er en ting jeg ikke klarer å forsvare; jeg trenger mer kunnskap. Mye, myyye mer kunnskap. Så jeg spør deg derfor, søster, om du kan hjelpe meg med dette.
Man ser jo i Koranen Hadith og Sharia loven at i enkelte setninger blir kvinner svært diskriminert. Men jeg VET jo at det må ha en forklaring. Det var jo gjennom islam kvinner fikk i det minste litt bedre behandling før i tiden. Jeg aner rett og slett ikke hvordan jeg skal forklare det til andre ikke muslimer. Hvordan kan jeg få de til å forstå at islam i bunn og grunn elsker kvinner og meninga er at de,som alle andre individer, skal bli behandlet med respekt? Jeg ber deg om svar, Velgard!

Og ET spørsmål til! Kan du skrive et innlegg om ABORT? Hva du syns om det og hvorfor? Du kommer alltid med de beste argumentene og de absolutt beste begrunnelsene!
Tuuuuusen takk på forhånd!

kaos13 sa...

Sterk historie å lese, jeg er selv kristen og var sammen med en muslim , heldigvis hadde / har vi stor respekt for hverandre, derfor har vi også valgt å la våre barn selv bestemme sin egen tro.
selv om samlivet vårt ikke fungerte så klarer vi å samarbeide med barna.
Du kan jo lese om du vil
http://kaos13.wordpress.com/2011/12/02/ikke-ta-alle-valgene-for-dine-barn/

Trygve Monsen sa...

Godt å lese. Jeg er ikke-troende, med katolske barn. Håper alle dem som velger kristendommen i muslimske land får den støtten de fortjener.

Fatima sa...

Mashallah, dette er veldig flott å høre, for meg er dette en god nyhet for mange av dem som trenger å forstå hva Islam faktisk innebærer, og hva Qu'ranen lærer uten å bruke "pick and choose"-metoden på følgende verser som blir sitert ut i fra sitt kontekst.
Håper inshallah(hvis Gud vil) at mange kan vise den tålmodigheten og forståelse av Islam fremover ved å oppnå kunnskap og visdom

Måtte Allah subhana wat3allah velsigne og akseptere dine dua og gode gjerninger fremover til livets ende søster!

Saeedi sa...

Assalam o alaykom .....
Jeg er stolt av deg!
Tusen takk for god blogg
Prøv å vise eller representere den virkelige ansiktet til Islam til våre kjære norske folk, fordi de fleste av dem gjør sammenligne dårlig oppførsel av noen gale muslimer med islam.
med respekt
Wassalam
Saeedi

Valgerd sa...

@halvorni tusen takk, det betyr mye at du sier det!
@jorun takk fine du, så glad for å kjenne deg.
@Julia - takk for fine ord. Jeg elsker dine kritiske tilbakemeldinger. Jeg vokser på dem som menneske, så ikke stopp. Det du sier er riktig og en utfordring. Så lenge det sitter muslimske ledere å mener at det er riktig å tolke Koranen på en måte som undertrykker kvinner går ikke religionen videre. Heldigvis er de i mindretall, og blir stadig utfordret av feministiske tolkere og en riktig utvikling. Dessverre forsto jeg ikke det da jeg var ny, og ville gjøre alt "rett". Som du så vakkert sa, fordi jeg elsker religionen. Det rørte meg til tårer at du skrev det, tusen takk.
@Trollmora - Jazakallah okhti
@Wasim bror, tusen takk! Det er så godt at de fleste ikke lever slik jeg gjorde. Og at du og andre viser en mykere vei, som er inkluderende. Og helt enig i det du sier, at de som har en muslimsk familie ikke søker fellesskap på samme måte som oss konvertitter. Stå på, du er min hverdagshelt!
@Anna - takk for det du deler. Jeg har hørt det fra flere, men aldri opplevd det selv. Det er viktig og riktig å se parallelene, religion kan misbrukes uansett hvilket innpakningspapir det har.
@VG Magne - tusen takk, det er morsomt når du trekker så mange lesere til bloggen. Det setter jeg pris på!
@Jada skilsmisse er det som Allah swt misliker mest av det som er LOVLIG, det glemte du å skrive. Det er ingen synd å skille seg i islam. Slik situasjonen var for meg, var det riktig og nødvendig for alle parter. Og ingen skal tåle misbruk, verken fysisk, psykisk eller religiøst misbruk. Derfor oppfordrer jeg alle til å ta vare på seg selv og respektere Guds skaperverk (seg selv inkludert).
@noor Teksten ble tilpasset datidens folk og samfunnet så svært annerledes ut da. Vi må forstå konteksten for å forstå intensjonen bak. Og ha som utgangspunkt at Gud er god. Vi kan ikke sammenligne forholdene fordi de var så svært forskjellige. Det er litt vanskelig å svare generelt, men om du sender meg noen spørsmål på valgerd2003@yahoo.no så svarer jeg deg gjerne, enten på mail eller her i bloggen. og ja, jeg skriver gjerne noe om abort i islam. Takk for at du leser og skriver! Må Allah swt bevare deg og veilede deg for alltid, in sha Allah <3
@kaos13 tusen takk!
@TrygveMonsen Tusen takk. Og ja, jeg er enig med deg. Alle mennesker har rett til beskyttelse uansett personlig trosoverbevisning. Islam pålegger egentlig muslimer å behandle kristne og jøder ekstra godt, fordi vi er av "bøkenes folk". Det ser ut til at noen har glemt det.. :-(
@Fatima Tusen takk, Jazakallah søster!
@Saeedi In sha Allah bror. jazakallah!

Lakenliv sa...

Kjære deg,

Jeg er så glad for at du har kommet dit du har i dag, at du i stedet for å kaste vrak på alt ved islam, har våget å stille spørsmål og finne tilbake til den tro som gir deg styrke og kjærlighet.

Jeg ser noen paralleller i forhold til min egen vandring.

"Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det."

0982b416-1d1d-11e1-83d2-000bcdca4d7a sa...

At det er noen som tror på religion i det hele tatt i 2011 er skremmende. Er folk virkelig så dumme at dere ikke klarer å se at religioner er laget av mennesker som har spredt det gjennom krig og tvang?

Jeg tror heller at dere bare mangler identitet og er desperat etter å tilhøre en gruppe.

Ansgar sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Johan von Jürgens sa...

Jeg savner kvinnens mulighet for å velge selv innen Islam.
Jeg er selv mann, studerer på BI, der mange ressursterke og flotte muslimer av begge kjønn har valgt å utdanne seg. Overhørte forleden to menn, der den ene sa høyt og klart "din søster må kle seg som muslim, hvor er hodeplagget hennes".
Dvs. hun kunne ikke velge selv, noe du med din Norske bakgrunn har klart. At føydalsamfunnet fra deres opprinnelige land er fastspikret av intolerante og konservative må bekjempes. Det at Islam som religion er en god religion, men enkeltpersoner ikke klarer å frigjøre seg fra felleskapets tvang, setter desverre religionen i vanry, og er med å forsterke motsetninger.

metron1245 sa...

Det er helt greit at folk tror på guder og ånder og hva som helst ellers. Men hold det for dere selv! Det er ikke greit når de skal tre sin tro nedover hodet på meg. Det er IKKE greit når folk krever at jeg skal tilrettelegge for dem så de kan bedrive sin tro, især ikke når dette går på tvers av alt jeg står for! Det er nettopp en slik personlig erfaring jeg har fått med muslimer, som har ført til at jeg har fått muslimer og islam fullstendig på tverke. I min jobb har jeg blitt møtt med krav om tilretteleggelse av ditt og tilretteleggelse av datt fra muslimsk hold, begrunnet med deres religion. Ingen andre har kommet med slike krav, slikt kommer kun fra muslimer. Til å begynne med var jeg snill og etterkom kravene. Men da "takken" for dette bare var utakknemlighet, sluttet jeg med det. Og jeg har bestemt meg for at jeg aldri mer kommer til å ta noe som helst hensyn til muslimer.

Jeg respekterer ikke muslimer så lenge de kommer med religiøse krav. Jeg aksepterer heller ikke at jeg som ikke-muslimsk nordmann skal risikere å få i meg halalkjøtt når jeg spiser på norske restauranter eller kjøper kjøtt i butikken. Dessverre risikerer jeg det, da halalkjøtt faktisk blandes med vanlig kjøtt. Som forbruker vil jeg ha rett til å kunne velge vekk halalslaktet kjøtt. Men det kan jeg ikke, og det skjer altså i mitt eget ikke-muslimske hjemland! http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/07/11/437156.html

Alle slike krav er det som gjør at jeg tar avstand fra muslimer og islam.

Nabila sa...

Men, Metron, vi muslimer har jo ikke krevd at nordmenn skal få blandet halalkjøtt i sitt kjøtt, har vi? Kan du vise til en eneste artikkel hvor vi har krevd det?

At Gilde gjør det, er IKKE vår feil!

Heitun sa...

Kjempebra innlegg:) Jeg går i Rabitamoskeen og lærer Arabisk i disse dager. Jeg er etnisk norsk muslim, men vil ikke si konvertitt, selv om jeg har konvertert (proforma for min del). Jeg har alltid vært "troende" men det var hos muslimer jeg fant mennesker som hadde svar på alle mine spørsmål. Jeg har også møtt MASSE uvett, følt meg fremmedgjort, mistet mitt indre kompass og mistet Gud i prosessen. Da tenkte jeg nøye gjennom hva som gjorde at jeg "konverterte" i utgangspunktet. Det var ikke for å bli en dørmatte, underkaste meg mannen min, miste min integritet, endre meg radikalt, miste min kultur og familie. Så jeg har insistert på å få beholde meg selv og heller få vokse med kunnskapen i min egen takt. Selvfølgelig ikke uten en viss friksjon, tvil og redsel for å bli dømt og møtt med represalier. Å være norsk etnisk muslim er en evig kamp mot fordommer fra alle kanter. Man er travelt opptatt med å foklare og oppklare misforståelser, definere sin tilhørighet for muslimer og ikke muslimer, forsvare sin tro og ære og beholde sin identitet. Det er en utfordring:)Men det er i motbakkene det går oppover.

Pk sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Pk sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Heitun sa...

Metron1245, du forfekter en rett til å få velge bort halalslaktet kjøtt. Under hvilke kriterier vil du ha vektlagt dine rettigheter? Er dette kjøttet dårligere enn annet kjøtt? har dyret lidd overlast slik at du av hensyn til dyrs rettigheter ikke ønsker å spise det? Er det en religiøs overbevisning ala, ikke tillatt for deg? Eller er du kun lei av muslimers evige mas om særbehandling og nekter å etterkomme? Vel uansett hva som er din forklaring så er du ikke noe bedre enn den jevne muslim, når henger deg opp i om kua ble slaktet med velsignelse eller uten. Det er vel helt likegyldig for deg?

I min jobb må jeg etterkomme krav fra andre hele tiden, skal jeg ta avstand fra folk heretter pga av det??Jeg synes at du er litt smålig..

Men må legge til at halalslaktet kjøtt fra Gilde er helt trygt å spise, det smaker ikke rart og du merker ikke forskjell:)

Janne Gyldenstierne sa...

Merkelig med denne stadige henvisning til halalkjøtt i Norge. ENESTE forsjellen på halalslakt og annen slakt er at dyret blir bedt for før slaktingen. Ellers bedøves dyret og så tappes for blod - akkurat som annen slakt i Norge. Om Metron1245 i en blindtest kan føle forsjellen smaksmessig, eller på andre måter, så må han ha meg unnskyldt.

Valgerd sa...

Ved halalslakt skal ikke dyret været dødt når det slaktes, men det tillates at det bedøves med strømsjokk. Kylling kan dø av dette og noen mener derfor at dette kjøttet ikke er skikkelig halal. Det er ikke lov å slakte uten bedøvelse/strømsjokk i Norge, men det importeres halalkjøtt fra andre land som er slaktet "korrekt". Det skal leses en bønn før slakten, og dyrets hode skal vende mot Mekka. Vi skal bare drepe dyr for å spise det vi trenger, og ved halaslakt blir kjøttet ekstra rent fordi blodet tømmes ut av slaktet før kjøttet kuttes opp. Dette gir bedre kjøtt med mindre bakterier og bedre holdbarhetstid. Det finnes ikke noe "muslimsk" over kjøttet som sådan og alle kan spise halalkjøtt.

unreal sa...

Dette var steker lesning Valgerd.
Jeg er utrolig imponert over din styrke! Stå på!

Klem fra Gjert

Øssi sa...

hei Valgerd.

Jeg kunne ikke la være å sende deg en mail etter å ha lest en god del av bloggene dine igjen. Jeg brukte faktisk " hvorfor jeg konverterte til Islam" i par av undervisningene mine om Islam på skolen (fjernet noen av punktene om hva du tenker om andre religioner). Er kontaktlærer på ungdomsskole forresten og har tilleggsutdanning i RLE.

Jeg synes du ordlegger deg på en fasinerende måte at man blir betatt av det du skriver og vil lese mer. Du er også kjempe god på tilbakemeldinger og ikke minst følge opp det du skriver.. Derfor ville jeg sende deg en mail om noe jeg ønsker kjempe sterkt og det er å belyse mennesker om profeten Muhammed(saw). Det er så krenkende å lese om det ene og det andre om han(fvmh) i de kildene vi har. Forestillingen "Abrahams barn" var det en god del informasjon, men endte igjen med kritikk om flerkoneri, gutten som fant opp Islam, trakk sider fra andre religiøde bøker og lagde sin egen religion. Blir gal av dette!
Jeg savner flere skriv og informasjon, rett og slett en forklaring på hvem hans høyhet var(/fremdeles er) hvorfor han faktisk er forbilde for muslimer og egentlig for hele menneskeheten, hva kilder sier om han og hva slags karakteristikk han har,- hadde vært fantastisk å lese gjennom dine ord, forklaringer og virkemidler. Dette er du god på Valgerd- eller som mange sier, (selvom det er uvant å si).... søster :o)

PS! Når det gjelder moderne muslimske grupper- de er vanskelig å finne! Har selv lett etter en slik gruppe i mange år.
Men ønsker du en prat, treningsøkt med dans,tyrkisk halal- mat eller rett og slett få ut litt arrggghh- sjekk mailen din. Hadde vært koselig å bli bedre kjent med deg ;)

Ma as-salaamah

Beste hilsen (kvinne,25)

metron1245 sa...

Hvis muslimer ikke hadde forlangt halalkjøtt i norske butikker og fra norske produsenter, hadde ikke Gilde og andre produsert det. Derfor er det muslimers skyld. Jeg vil at norske kjøttprodusenter skal pålegges å merke kjøttvarer som kan inneholde spor av halalslaktet kjøtt, slik at vi som ikke vil ha slikt kjøtt kan få en reell mulighet til å unngå å spise det. Dessverre har vi ikke det i dag, og det er ikke riktig at muslimer skal favoriseres fremfor alle andre.

Grunnen til at jeg ikke vil spise halalslaktet kjøtt har absolutt ingenting med smaken å gjøre. Grunnen er ganske enkelt den at jeg nekter å støtte enten direkte eller indirekte alt som har med islam å gjøre. Jeg vet bare så altfor godt hvilken menneskefiendtlig, barbarisk, undertrykkende ideologi islam _egentlig_ er, og det nekter jeg å støtte! Om nazistene hadde hatt sin form for dyreslakting, hadde du vel motsatt deg å spise dette kjøttet? Jeg hadde i allefall det! Akkurat slik er det med islam også. Og hvorfor skal muslimer alltid favoriseres? Hvorfor skal alle andre grupper i samfunnet måtte bøye seg for muslimers krav? Sikher kan jo ikke spise halalslaktet kjøtt, hvordan skal de kunne føle seg sikre på at kjøttet de kjøper i vanlige butikker ikke inneholder halalkjøtt? Dette er rett og slett diskriminering av alle andre enn muslimer! Nei, slikt finner jeg meg IKKE i! Jeg skal ha min rett som forbruker til å nekte å støtte barbariske ideologier som islam.

Nabila sa...

Men igjen, du viser ikke til noe sted hvor vi krever at kjøttet skal være halal... Vi vil ha det sånn at VI kan kjøpe det, men andre skal jo ikke behøve det. Vårt halalkjøtt er jo merket halal. At Gilde så velger å ta av det, og legge i pakker som ikke er halal-merket, er jo ikke vårt problem og ikke vår feil?

Det er ikke for å være vanskelig jeg sier dette, men for å realitetsorientere deg. For min del, så kjøper jeg kun kjøtt på innvandrerbutikkene, og da kun kjøtt fra ett eller to ulike merker, og alt jeg kjøper er klart og tydelig stemplet med halal. Jeg går ikke på Rema og kjøper kjøtt der fordi noen mener at Gilde legger halal sammen med ikke-halal... Om du skjønner hva jeg mener nå.

metron1245 sa...

Hvis muslimer ikke hadde etterspurt halalkjøtt fra norske produsenter, hadde disse ikke produsert det heller. Det er kun fordi muslimer har fremlagt krav om halalkjøtt at kjøttprodusentene velger å blande halalkjøtt med vanlig kjøtt. Derfor er det muslimer som har skylda for at vi andre som ikke vil ha halalkjøtt, likevel risikerer å få det i oss. Så enkelt er det.

Nabila sa...

Nei, det er produsenten, som desverre blander kjøttet... Det er jo ikke muslimer som har sagt at de skal blande, eller?

Julia sa...

Metron:

noe av det aller aller beste med det norske samfunnet er at ulike grupper kan stille krav og møte toleranse fra stat og storsamfunn. Selv er jeg 100% klar på at alle særordninger som går imot menneskerettighetene bør motkjempes aktivt, men bortsett fra det skal minoriteter møtes med toleranse. Når du hisser deg sånn opp over halalkjøtt fra Gilde så høres det mer ut som en 'geistlig' kommisjon i saudi arabia som vil arrestere folk som tar med bibler inn i landet, enn en forsvarer av grunnverdiene i det norske samfunnet.

Jeg ser også på islam som en stor trussel mot menneskerettighetene i norge på sikt. Det er reelle utfordringer å ta tak i. MEN jeg ser også at det finnes miljøer som sier de vil bekjempe islams påvirkning på det norske samfunnet samtidig som de ikke vil tillate kvinner å bære hijab på enkelte arbeidsplasser som politi, butikker, domstoler etc. Hvem er det som truer menneskerettighetene og kvinners valgfrihet da?

Man redder ikke noe ved å ødelegge det. Islamdebatten i norge er på et lavmål. Man debaterer på alle mulige nivåer om hijab på politikvinner, halalmat i fengsler og fra gilde, trusler fra Mohyeldeen. Dette er ikke en ideologisk styrt debatt, det er en debatt styrt av frykt der ofte de som skal være forkjempere for det åpne tolerange samfunn gjerne er de som undergraver dette samfunnet de sier de ønsker å redde. Det var en trist dag for norge når man nektet politikvinner å bære hijab - tristere enn folk flest fortsatt skjønner
. Det er ikke sånn samfunnet vår skal være.

Det er ting å ta tak i innen islam. Det finnes en god del ting rundt synet på kvinners rettigheter. For eksempel nektes muslimske kvinner å gifte seg med mannen de ønsker seg om han er ikke-muslim. Det er hårreisende at dette skjer i norge idag med en religions velsignelse. Eller for den saks skyld synet på homofili. Det er interessant og illustrerende at fokuset i etterkant av Mohyeldeens uttalelser dreide seg rundt den vage terrortrusselen en del oppfattet i det han sa. Det ble nesten ingen oppmerksomhet i sammenligning når han uttalte seg om homofile, eller når islamsk råd norge mottar statsstøtte samtidig som de ikke klarer å ta klar avstand fra at homofili kriminaliseres.

Valgerd tar opp akkurat de viktige tingene man må fokusere på. Forøvrig kan det ha vært interessant å boikotte norsk sauekjøtt. Sauebøndene driver storstilt dyreplageri der de lar dyrene gå rundt uten gjetere blandt bjørn og urer med piggtrådgjerder. Men vent nå litt....

metron1245 sa...

Som jeg har nevnt tidligere; muslimer og andre troende kan tro på hva de vil av ånder og guder og profeter og annet, det er det samme for meg. Men de skal ikke komme og KREVE at jeg skal tilrettelegge for at disse skal få utøve det de påstår er sin religion, når det går ut over meg! Et eksempel er at jeg faktisk tapte penger på å tilrettelegge for muslimske kunders religiøse krav, og det finner jeg meg ikke i. Jeg aksepterer ikke at deres religion skal ramme meg på noe vis. De kan holde sin tro for seg selv og utøve den privat, akkurat som alle andre gjør.

Som forbruker så har jeg faktisk rett til å velge og ikke spise halalkjøtt. Men når slikt kjøtt blandes med vanlig kjøtt og ikke merkes på noe vis, så har jeg mistet den muligheten og det finner jeg meg heller ikke i.

Nei, det var ingen trist dag da man nektet politikvinner å bære hijab. Det var den eneste fornuftige løsningen. Hvorfor ellers har man uniform? For at alle i det yrket skal få ha på seg det de selv vil? Nei! Man har uniform fordi den skal være et felles symbol. Hijab har ikke noe med politiuniform å gjøre, den hører heller ikke til noen annen offentlig uniform i Norge. Dette har ingenting med kvinners valgfrihet å gjøre. De kan fremdeles tro på hva de vil om de bruker hijab eller ikke. Det er ingen som hindrer dem i å tro! Dette handler om å vise respekt for at Norge er et ikke-muslimsk land. Vil de absolutt bruke hijab, får de velge yrker der dette tillates og la være å velge yrker der det ikke tillates. Det er egentlig ikke verre enn som så.

Og forresten, Norge skrives med stor N.

Andreas Iversen sa...

Islam er uforenelig med vestlig sivilisasjon. Ergo har du valgt side og er en overløper.

BRW sa...

metron1245: Angående halal-merking: Gilde er en privat aktør, og produserer det folk vil ha. Mao, hvis nok muslimer "forlanger" halalkjøtt som du formulerer det, så tilpasser Gilde seg naturlig nok det. Det er ikke politikk, det er markedsliberalisme.

Hvis du ikke ønsker deg halalkjøtt, er du i din fulle rett til å bruke DIN forbrukermakt ved å velge en annen produsent, eller spørre etter ikke-halalkjøtt i butikken. Hvis du ikke når fram, så har du rett og slett ikke nok folk med deg.

At Gilde ikke merker produktene sine godt nok, er en annen sak, men jeg tror du kommer lenger ved å sende en epost til Gilde om det, enn å skrive det her.

Fin blogg, forresten!

Julia sa...

Skrev jeg norge med liten n.....krise.

Andreas Iversen: overløper? Valgerd ser for meg ut som hun står ganske hardt på norske verdier. For meg er disse verdiene sentrert rundt toleranse og åpenhet. Der tror jeg ikke du er.

Valgerd sa...

Takk for tilbakemeldinger, og en liten debatt om det å føle egne verdier og grenser krenket. Jeg beklager som muslim at noen føler seg støtt av vårt ønske om lovlig slaktet kjøtt, og kan bekrefte at ingen muslimer ønsker å være til bry eller belastning for sine naboer. Jeg tror bedre kommunikasjon kan være verdt å prøve. Det er sjeldent så galt at man ikke finner en løsning alle kan leve fredelig med.

Hva angår "overløper" ville jeg foretrukket ordet konvertitt. Et trosmessig forankret standpunkt forandrer ikke den man i sin natur og kultur er. Hva som er sivilasjon kan vi diskutere en annen gang..

Og takk til Nabila og Julia som bidrar med gode innlegg.
Øssi, jeg sjekker mailen, og takk for veldig gode tilbakemeldinger!

Thomas Ravn Ulvestad sa...

Du har en sterk og følelsesladet historie her, inkluderer den andre bloggen du linket til også. Fint for deg at du har funnet noe som gir deg styrke, men personlig har jeg ingen forståelse for hvorfor man skal begynne å tro på fabler og eventyr når man har det tungt.

Den eneste forskjellen på religion og mytologi er at folk flest har forstått at mytologi er bare tull. Rasjonaliteten går rett i dass når man i neste åndedrag tilber gud eller liknende.

"Neida, Tor og Odin er gamle røverhistorier som Vikingene trodde på. Men Gud, han eksisterer."

Du ser jo selv hvor selvmotsigende det er...

Kristian sa...

Hmmm dette er ikke lett. Jeg har reist mye de siste årene i Kuwait, Egypt, Indonesia, India, Egypt, Sudan og Kenya. I Kuwait og Egypt, har jeg bodd og arbeidet sammen med muslimer, både moderate og strengt praktiserende sådan. Observert deres bønneritualer, hvordan de håndterer ramadan og sett dem drikke øl med oss "vestlige" når de var "alene" med oss.
Mange middager hjemme hos kolleger med usynlige koner på kjøkkenet. Selv blir jeg fysisk uvel når vi sitter der og har det hyggelig med damene på kjøkkenet. Når vi så har spist og kost oss med fantastisk god mat, er vi normenn opplært til å takke for maten. det er med bismak vi takker mannen for god mat og gjestfrihet når alt han har gjort, er å konversere oss og drikke te.

Når jeg ser dem tusle avgårde til bønn den ene dagen i uka de har fri, så tenker jeg; hvilket fantastisk system for å holde folket i sjakk og sørge for at de går i takt. Lediggang er som kjent roten til alt ondt, og makten til stammehøvdingene i det gamle Arabia avhang av at de hadde kontroll over hvem som giftet seg med hvem.
kontroll over døtre handler mye om at en intakt jomfruhinne i Egypt i dag er verdt en halv årslønn, mens gutta er det ikke å nøye med. De løper fritt og kan gjøre som de vil.

Slik jeg har skjønt det, har kristne og muslimer den samme Gud, og slik du beskriver det er ikke forskjellene så veldig store mellom det du har gjort ved å fristille religionsutøvelsen fra tradisjonen (levemåte)og slik mange kristne utøver sin religion i Norge i dag.

Kristendommen slik den forvaltes av Den Norske Kirke og praktiseres i Norge i dag er betydelig "modernisert" for å være i takt med tiden og i tråd med det nåværende menneskesyn.

Det samme kan man ikke si om Islam. Det virker som om mye av den islamske stolthet hviler på at Mohammeds ord i Koranen er uforanderlig, og ikke kan endres av mennesker.

Din fortelling om livet med en muslimsk mann er sterk lesning, men bygger dessverre opp under min oppfatning av det tradisjonelle islamske kvinnesynet, og at halvparten av befolkningen i muslimske land lever med en undretrykkelse som er straffbar med fengsel i Norge.

Lykke til med ditt liv som "frigjort muslim" i Norge, selv om jeg er redd det og vil være vanskelig.

Unknown sa...

Regner ikke med en respons her som er saklig men er det mulig og gjøre det samme i et muslims land?

Julia sa...

Bra innlegg Kristian. Jeg mener det så absolutt er grunn til å se på hva slags samfunn islam inpirerer til. En muslimsk kvinne lengre oppe i tråde stillte spørsmål ved enkelte passasjer i islam tekster som ganske klart diskriminerer kvinner. Problemet er at i det man begynner å si at disse tekstene må sees på nytt idag, da åpner man for nytolkning av hele koranen. Ikke er alt åpent for 'tolkning' heller. Noen ting må man rett og slett se bort ifra og da blir det enda vanskeligere. Jeg tror som du sier at koranens uforanderlighet og perfektheten i profetens eksempels er alfa og omega for de aller fleste muslimer.

Det er et tankekors at likestilling og menneskerettigheter ikke hadde reelt rom i norge før kristendommen var gjort så ugjennkjennelig at folk flest ikke lengre ser noen kraft i den i europa idag.

Saint Pretzel sa...

Jeg ønsker ikke å være frekk, men ingen har rett til å 'dytte' sin religion på andre. Jeg støtter en sekulær stat, men hvis noen liker den oppmerksomheten de får ved å stille seg bak en ideologi eller en religion, kan de gjøre det, så lenge det ikke er trakasserende.

Personlig har jeg funnet ut at jeg ikke klarer å tro på noen høyere makt, men det er noe jeg selv må takle... men jeg misunner dere som tror blindt og kjært på en makt; spesielt når dere sier "dette er del av Guds plan" eller no'.

Oppveksten min var preget av både "kristne" og "muslimske" holdninger, siden pappe er muslim, og min mor er kristen, men ennå så klarer de å leve sammen på grunn av respekt for hverandre, på tvers av kulturforskjeller.
Gjør dette krasjet av kultur og holdninger meg mer kynisk enn andre? Hvorfor ikke... Jeg er i hvert fall klar over at alle de store religionene har sine "feil", som kan bli sett som rart eller galt, hvis man spør en som ikke tror på akkurat det.
Bare for å nevne, så er det mye kjønnsdiskriminering i praktiserende islam, men i Bibelen er det også det. Skal man være frekk mot alle kristne/muslimer fordi det står ditt og datt i deres bok, eller at deres leder har gjort HVA?
Jeg ville ikke vært det, men hvis det er noe man er uenig med, burde man komme med kritiske kilder som både støtter og motsier det man mener.. "fordi det er slik", er ikke et godt argument, men, men..

Et lite spørmål til dere troende da:
"Hva er det som egentlig skiller en heden tro, fra en moderne?".

Tak for eventuelt svar og god helg!

h_1989 sa...

Kjære deg!
Sterk historie!
Trist at du har måttet gå igjennom så mye for å forstå at Gud er snill og god! Og at han ikke kan tillate undertrykkelse!!

Jeg er en norsk muslim!(kanskje ikke en etnisk norsk). Jeg er oppvokst i en muslimsk familie, og har funnet ut at islam faktisk er den riktige religionen for meg! Men forskjellen på mitt syn på islam og andres er at jeg ikke blander religion og kultur sammen! Noe 80% av verdens muslimer dessverre kanskje gjør!!!

Jeg trenger ikke gå med hjab for å vise at jeg er en "god muslim". Hijaben(kulturelt plagg). Og troen på Gud er noe sjelelig og privat!!

De som velger å gå med hijab må gjerne gjøre det!! Og jeg vil si at det ville være riktig å gå med det i et muslimsk land (ettersom det er kulturen i det landet) og at man ikke skiller seg ut(neg oppmerksomhet). Men i Norge! har man en annen kultur! Man kan fint følge sin norske kultur og likevel være en muslim! Det er fullt mulig!

Muslimske kvinner i mange muslimske land har en lang vei å gå når det gjelder sine rettigheter!!
Den muslimske verden, og dets lærde er hovedsakelig dominert av menn!At de da legger seg noen hyller over kvinner vil ikke være rart! vil det?? heh!
Det har du kanskje ikke tenkt på`? Det var vel derfor du fikk rådet om å følge mannen din og respektere han, da du spurte!

At du som norsk kvinne valgte å gifte deg med en mann som var så ekstremt påvirket av sin kultur! At han ikke kunne se at man fint kunne være norsk og muslim! Rart, men modig!

Husk at Allah(Gud) ikke er streng! Han liker ikke det ekstreme! Og det skal ikke være vanskelig å være religiøs! Man trenger faktisk ikke å bli isolert for å opprettholde kontakten med sin religion og Gud! Jeg vil se på meg selv som norsk! Jeg går i jeans og vifter med det norske flagget på 17.mai! Men jeg er også muslim! og er stolt av det!

ønsker deg lykke til videre! :-)

Munich Machine sa...

Til "Kjærringa mot strømmen"!

En drivende god blogg om et liv i endring. Dine erfaringer kan være gode som gull, og ditt ståsted i dag er av det samme for deg.

Min kristne røtter gir meg det samme du opplever på din side. Gud(JAHWEH) gir meg all den styrke til å gi til andre samme mulighet uansett ståsted.

Så stå på, finn sannheten gjennom å søke i historien. For det er i historien vi finner våre røtter og standpunkter. Det er der gullet virkelig ligger.

Tone - www.livsstrategi.org sa...

Fantastisk innlegg som pussig nok byr meg på følelsen av veldig gjenkjennelse. Det til tross for at din ferd sett utenifra har vært så annerledes enn min, men så tenker jeg for meg selv at vi alle går den samme indre ferden. Den hvor vi søker det sanneste i oss selv og i livet :)

Takk for at du deler så åpent!

Klem Tone

miriam sa...

interessant å lese at du har funnet deg selv og glede i livet. Flott at du har kommet deg fra en mann som styrte livet ditt på en uakseptabel måte.
Det som er mest interessant er måten du og mange andre bestemmer seg for en Gud å tro på. Du skriver at du ville komme nærmere Gud og en troende menighet rundt deg som var støttende. Hvorfor mener du at islam er en mer støttende menighet? Hvordan kan du velge en religion ut fra hvem som er støttende? Er ikke religion noe som ligger i hjertet ditt, som du selv støtter? For meg virker det rart at en kan skifte religion når man er troende. At nå passer ikke dette til meg lengere så velger jeg dette i steden.
Dette viser vel i grunn at religion ikke er av en Gud, men av mennesker som ønsker å ha ett levesett, en måte å leve etter som de trives med og gjør de lykkelige.

At du valgte islam, og ønsket å gifte deg med en "streng" muslim, tør jeg sammeligne med kvinner som forelsker seg og gifter seg med dømte kriminelle i fengsel, eller oppsøker menn som er voldelige, mulig i håp om å klare å redde de.... Flott at du fikk opp øynene og kom deg vekk fra han!
Kjære deg; Jeg tror ikke det er islam som gjør deg lykkelig, det er troen du har i hjertet ditt, og ønske om et liv i fred, og muligheten til et liv etter døden, noe alle ønsker. Du er et fredens menneske, men ikke så selvstendig at du står på egehånd, du må ha en støttende menighet bak deg, noe en finner i alle menigheter. Jeg respekterer deg for det, og ønsker deg alt godt i livet. Men at du valgte Islam som har en KULTUR som er så kvinneundertrykkende at de fleste av oss mister nattesøvnen av stiller jeg meg undrende til.
Tenk at kvinner sitter i fengsel for å ha blitt voldtatt og som du selv sier; de er ofte fanger i sitt egent hjem, de skal ikke synes, kun adlyde menn. Hvordan kan kvinner makte dette, og hvordan kan kvinner la seg konvertere til et slikt samfunn og da støtte det?
Jeg mener at islam blir ødelagt og utnyttet av eldgammle regler og skikker. Religion skal føre til trygghet blant folk, ikke undertrykkelse, skam og straff.

Hammi sa...

Det er veldig beklagelig å lese hva du har gått gjennom på grunn av en "streng" mann. Denne typen skilsmisse hadde du full rett til siden denne mannen ga deg problemer.

Jeg er norsk-pakistansk og jeg kan fortelle deg at du falt i en kulturell felle da du giftet deg med ham. Sånne folk kan jeg ikke fordra når de tror at de kan beordre deg til å holde deg inne i huset og skjerme deg for folk. Profeten Muhammad (saw) hadde en kone som var en selvstendig forretningskvinne og som var tilogmed mye eldre enn profeten selv! Aisha het hun og var en av de første som aksepterte islam.

Du virker til å være en sterk kvinne som måtte gå gjennom sånt. Det er uheldigvis ganske lett når man har begynt å bli muslim at man vakler inn i situasjoner, der folk er sjåvinister eller har en annen oppfatning av en islamsk livsstil. Sist gang jeg var i Pakistan, så ble jeg bedt av en slektning om å enten beholde fullt skjegg eller fjerne alt (jeg har en goatee). Han spøkte ikke engang, han virket blodig alvor. Jeg snakket ikke med ham siden. Følte meg fornærmet når han skal prakke på meg hans greie. Og Allah har kunngjort at det må ikke finnes noe form for tvang, når et individ har tatt på seg et ansvar gjennom egne valg. Dette er et forhold mellom mennesket og Skaperen. Kultur må ikke være en mellomting, helst ikke de som kan bringe harme og bekymring for en.

Vil bare si stå på, og vær forsiktig med å ta valg når det gjelder livsendrende forhold. Finn en mann som deler de samme idéene som deg. En mann som respekterer deg som en kvinne, et individ. En mann som viser ydmykhet og omsorg for sin livspartner. En mann som tilfredstiller. Et ekteskap er ment til å videreutvikle de GODE sidene ved islam, ikke fengsle deg. Et ekteskap er sant nok et stort ansvar, et valg som må tas når du føler at du er klar til å begi deg ut på den neste fase i livet. Måtte dette kapittelet være fredelig, fruktbart og harmonisk amin.

Valgerd sa...

Takk til alle som skriver kommentarer!

En sak; det er mange som tar opp det å være kulturell og ikke klare å skille kultur fra religion. Det kan ingen. Vi kan ikke ta av oss en kultur. Dessverre er dette ekstra vanskelig for arabere som ser på seg selv som ekstra nære islam fordi Koranen er på arabisk og profeten var araber. Dette er imidlertid feil. Profetens siste tale understrekte at vi alle er like, uansett farge og kjønn.

Det er også et poeng å nevne at salafer og andre konservative muslimer mener de har rett til å tolke Koranen og hadith så strengt at de ønsker å videreføre en middelaldersk måte å leve på, de mener at det er profetens tradisjon og den eneste korrekte måten å leve på. Det er derfor feil å si at det var er kultur som skaper kvinneundertrykkelse, for det gjør også ekstreme, ortodokse og fundamentalistiske tolkninger.

Jeg pleier å si at vi må følge profetens vei, ikke gå i skoene hans!

Valgerd sa...

Bare så det er sagt, jeg har aldri kalt noen mennesker idioter. Jeg tror alle mennesker er like mye verdt, selv om jeg kan mene mangt om meninger og handlinger som utføres.

Mohammed sa...

dette er hellt fantastisk..Jeg har ikke noen ord å si,,mer enn,,Allah forsetter å velsinger deg !!!

PepsiMatters! sa...

Synes folk henger seg så mye opp i klesplagget til kvinner i Islam. Problemet ligger i klærne, men i religionen selv, Islam er den største, sykeste og verste vrangstillingen man kan ha.

Grunnen for Kristendom har vist seg for å være "bedre" er rett og slett fordi fornuften har gjort det mulig å se vekk fra det sykeste av det sykeste.

Det som er verre en diskriminerende klesplagg, er vrangforstillingene om at dette er rett.

Tom sa...

æsj fyfaen.... nordmann som blir muslim, forbanna landsforreder! æ hate dæ!!!!!

humanist sa...

Jeg likte blogginnlegget ditt veldig bra. Du virker som en reflektert person.

Men sa kom jeg pa at du mener jeg kommer til a brenne i helvete for evig og alltid.

Derfor finner jeg det absurd a like deg som person.

Dette gjelder for ovrig ogsa alle andre religioner som opererer med 'tro eller brenn' prinsippet.

Jeg onsker ikke deg vondt pa noen som helst mate, hvorfor onsker du meg vondt?

Valgerd sa...

Til humanist,

Jeg ønsker ingen til helvete eller noe annet vondt. Over hodet ikke! At religion har denne "trusselen" kan tolkes på mange måter, også mer abstrakt. For min del ser jeg på helvetet som å gå glipp av noe kjempefint, som f.eks himmelriket. Men jeg tror først og fremst at Gud ser hva som er i våre hjerter og hvordan vi oppfører oss som mennesker, og at Han belønner oss for alt som er godt. Det kan være du som får et himmelrike, på denne jorden til og med, eller i livet etter døden (for oss som tror på dette), fremfor meg. Jeg er ikke perfekt og synder også.

Velkommen tilbake som leser av bloggen!

Marie sa...

Jeg sier bare "www.brunstad.org" hvis du har lyst til å møte en god og fredfull Gud, og faktisk lyst til å forandre deg til det gode.

Det du har gjort med islam er å ta bort halvparten av koranen, og kun velge de delene som er gode. Hvis du tror på en religion så kan du ikke prøve å endre den, og prøve å få den til å passe deg/tiden. Du må ta den som den er. Hvis den Gud er så mektig, så hadde han skjønt hva vi trenger etter 2000 år også.

Lykke til!

Hammi sa...

Til Valgerd:

Jeg sier ikke at kultur må vekk alt tilsammen. Aldeles ikke. Hva jeg mente var at man må være veldig obs på forskjellene når man er muslim og møter på folk fra annet bakgrunn. Noe i kulturer er forenelige med islam, og andre er bare ikke det. Alt som passer innen den islamske rammen er good to go. Mens andre kulturer som å omskjære jenter er IKKE tilregnelige. Hva slags fordeler dette gir er helt uforstående. For meg personlig er dette noe skrekkelig siden det går ut på å skjære vekk leppene der det ligger erogene nerver. STØNN.

Til Marie:

Jeg tror ikke hun prøver å velge vekk og velge til seg deler av Koranen. Hun har vært muslim i 5 år nå og har behov for å gå forsiktig frem. Å være muslim er en livslang utfordring når ingen kan være en perfekt muslim. Det er en modningsprossess når man etterhvert setter seg mer inn i de kravene Koranen har gitt. At man forstår seg mer på innholdet enn å dra en kjapp konklusjon om at sånt er slikt. Livet er en gåte som kun Gud forstår seg på. Vi kan ikke klandres når vi allerede prøver. En logisk tolkning av Koranen med vektleggelse på nøkkelreglene for relevanse og riktig kontekst. Slik kan vi oppnå forsonelse og indre fred.

yosraz sa...

Hei Valgerd :) Jeg har lest artiklene på denne bloggen noen ganger, og først nå skriver jeg et svar etter å ha lest kommentarene. Først og fremst vil jeg bemerke at jeg på ingen måte er ute etter å sverte eller latterliggjøre ordene, men få frem mitt syn. Din blogg er meget flott, informativ og det er godt å kunne lese hva du finner av prekær interesse i islam osv. Kudos for det :)
Som norsk-pakistaner var den naturlige trosformen islam. Nå valgte jeg riktignok ikke dette selv slik at jeg gjennomgikk den samme sosialiseringen som andre muslimske barn. Nå har jeg vært velsignet med en far som forsto ganske tidlig betydningen av integrering. Min barndom har ikke vært blant innvandrere. Tvert imot bodde vi utenfor Oslo på et sted med bare nordmenn. Vi snakker nå om midten av 80-tallet. Under oppveksten lærte jeg meg vers og suraer fra koranen, og noen av de husker jeg den dag i dag. Men hva de sier? Ingen anelse.
På grunn av den tette kontakten med nordmenn fikk jeg aldri opplevd hvordan innvandrerbarn vokser opp, og som jeg skal komme tilbake til senere innser jeg i dag at det var slett ikke dumt. Som tidligere nevnt var hjemmet påvirket av islam. Nå har jeg en psykisk syk mor, og som medførte til at islamsk levemåte ikke ble etterlevd fordi vi måtte ta oss av henne. Min far har aldri rørt alkohol eller spist svinekjøtt, og der gikk også grensen til oss barna. Der vi bodde utenfor Oslo hadde jeg mange norske venner, og opplevde noen få ganger fremmedfrykten. Men alt i alt var det ikke så verst. Dette mener jeg at har vært en sterk påvirkningsfaktor med tanke på språk. Men så flyttet vi til Oslo, nærmere bestemt Stovner. Dette var intet annet enn et sjokk for mitt vedkommende, og som har medført at jeg i dag bor på sørlandet. Siden Stovner består av et flertall av innvandrere var islam meget fremtredende der. Det som sjokkerte meg mest var pakistanske venner jeg fikk som ikke kunne akseptere det faktum at jeg hadde norske venner. Dette var for meg helt latterlig, men slik var nå realitetene. Islamske høytider som eid og ramadan ble selvsagt feiret blant disse personene. Det som imidlertid forundret meg var at for mange såkalte muslimer gikk grensen ved svinekjøtt - alt annet var akseptert. Jeg husker for eksempel når vi dro inn til sentrum og spiste kebab som ikke var halal. Hamburgerne hos McDonalds og Burger King ble konsumert på høygir. På byen kunne vi drikke alkohol, og ha promiskuiøs atferd. Men hjemme? Da var alle muslimer og fordømmelsen sto sterkt. Muslimene skal til paradiset, de vantro er dømt til fortapelse slik Dantes inferno så flott beskriver reisen til undergrunnen. Man kan gjøre alt, men grensen går ved svinekjøtt. Nå vil de observante leser kunne si at vi har jo fri vilje, og man kan avstå fra å drikke eller spise ikke-halal kebab. Joda, det er så sant. Men her kommer elementer fra gruppepsykologien inn. Mennesket ønsker sterkt å tilhøre en gruppe, og i mange tilfeller blir man konform rett og slett for å ikke miste gruppetilhørigheten. Men vi kunne kanskje unnskylde oss med at vi var så unge...

yosraz sa...

Jo eldre jeg ble, jo mere begynte jeg å forstå at noen var fundamentalt galt et sted. Hvorfor er det så mye fordømmelse, og hvorfor er fritenking på grense til det blasfemiske? Hvilken sannhet besitter de geistlige som vi andre ikke-geistlige kan forstå uten deres veiledning? Hvorfor skal jeg ikke få lov til å bli villfaren, og finne min egen vei? Hvorfor er fryktelementet så sterkt at man ikke våger å tenker utenfor firkanten?
Det fremkommer mer og mer at islam er lite kompatibelt med det norske samfunnet. Javisst er majoriteten av muslimer gode mennesker, men dessverre har jeg selv oppdaget at i grunnkjernen, selvet, ligger en tanke om at de vantro skal til helvetet. Dette fører til store problemer for integreringen. Men tilbake til saken.
Etter å ha gått min vei, og tenkt over hva jeg er ble det å være agnostiker løsningen for mitt vedkommende. Da det skjedde ble mitt sinn på mange måter frigjort. Det å for eksempel akseptere homofile mennesker ble mye mer naturlig. Dette føler jeg at skjedde at ingen guddomelighet var tilknyttet den traformerende tanken. Jeg begynte å lese alternativ litteratur, og har fått erkjennelsen at det er kun ut i fra at sitt eget selv at man kan oppnå "The contact" med det guddommelige. Med kontakten mener jeg ikke en kontakt eller kommunikasjon, men et åpent hjerte. En slikt hjerteåpner tror jeg ikke man finner i noen religioner fordi man handler ut i fra et belønningsprinsipp: "Gud sa at jeg skal være snill mot andre for da kommer jeg til hans himmelrike". Dette blir for meg fundamentalt feil fordi man handler ikke utifra jeget. Det er slik jeg ser det jeget som er den som best kan oppnå godhet. Visstnok finner man det spirituelle aspektet i islam, men folk flest kjenner ikke til denne.
Dersom vi hadde levd i antikkens Hellas hadde studiene i Lykeion forsynt oss med filosfiske tilnrmingsmåter til å sanse det guddommelige på. Aristoteles har en sterk påvirkning på islam og Ibn-Sinna og Ibn-Rushd har hentet mye inspirasjon fra nettopp Aristoteles og Platon. Hvis man hadde fått grundig studier i filosofien kunne religion blitt forstått på en helt annen måte enn det som er tilfellet i dag. Det er ikke for ingeting at religion blir omtalt som fattigmannens opium. Det er i de radikale, fattige og bygdene i den tredje verden at relgion står sterkest. Hvorfor? Muligens at islam gir tilhengerne en følelse tilhørighet og identitet med en gruppe. Aristoteles sa selv at i de samfunnene der man ikke vet om det neste måltidet vil være tilgjengelig, vil heller ikke filosofien oppblomstre.

yosraz sa...

Du nevnte i bloggposten at du giftet deg med en meget streng mann som var utøveren av islamske prinsipper. Slike erfaringer gjør vi alle på en eller annen måte i flere livsfaser. Du møtte nettopp den typen mann som antakeligvis vil ha problemer med å kunne navigere seg frem i det norske samfunnet. Hva om du hadde møtt en mer liberal mann? Da hadde ting vært annerledes. Men du skulle gå denne veien for å erfare, og ha et stødigere grunnlag i din videre søken.

hansen sa...

Dette var utrolig deprimerende lesing, tenk å utviske seg selv på denne måten. Jeg blir bare mere og mere glad for at jeg har valgt den kristne tro, med å lese om hva Jesus gjore for at jeg skulle slippe å gjøre alt dette tvangsrelgiøse tinga, det Jesus ønsker er bare å tro på ham, men det er jo for enkelt for dem som driver med tvangs relgion. I et muslimsk land får man jo ikke engang praktisere sin kristne tro. Muslimsk relgion er på ingen måte rettferdig.

Bewee sa...

Fra mannens ribbein ble kvinnen laget, fra mannens kjøtt og blod. Kvinnen mening er å være mannens medhjelp. Kvinnen ble skapt for mannen. Alle skjønner vel at kvinnen skal høre på mannen.

At ekteskapet ikke fungerte var en skikkelig overraskelse! I tillegg tar du å setter krav? Du virker forvirret, har du ikke skjønt noen ting?

At du velger å konvertere viser at du er svakt menneske. Du burde heller fått mannen til å konvertere til kristendommen.

Ingen ekte muslim vil ha en skitten kvinne som deg. Ei heller famile og dine venner.

- Bjørnar

zishan sa...

Hei, utrolig rørende historie. Skjønner veldig godt hva du har måttet gå igjennom. Er selv en muslim som har møtt på folk med liknende historier, og selv hatt tilsvarende opplevelser.

Føler en stolthet når du forteller at du tross alt du har opplevd holder på troen. Mine råd til deg er at du blir så godt kjent med den teoretiske islam som mulig. Der vil du finne svar på veldig mye. Det viktigste er å skille mellom hva som er islam og hva som er islam pakket inn i kulturelle tradisjoner.

Legg spessielt merke til alt det du ikke finner svar på i den teoretiske islam, for det er der muslimske ledere såvel som etterfølgere har dummet seg ut. Ta for eksempel spørsmålet om homofili. Kanskje det er en grunn til at det ikke eksplisitt forbys i Koranen?

Islam skal tilpasses tiden og du skal alltid stille deg kritisk til det folk lærer deg om islam. Det er noen av de høyeste prinsippene i islam som alle glemmer. Nettopp det er årsaken til at islam er bygget opp på den måten som den er. Men muslimene, med veldig mye hjelp fra vesten under kolonitiden har ødelagt islam. Det har jeg lært i min bachelorstudie i religion!

Uansett, ønsker deg lykke til videre! Til syvende og sist er det troen som spiller en rolle! Søk kunnskap, det er den sikreste og beste veien for å bli en god muslim!

Ove Kristian Furelid sa...

Islam slik den er i midtøsten, Afghanistan og i resten av verden, ja det er en syk religion. Jenter tvinges til å pakke seg inn og blir steinet og fengslet hvis de ikke følger reglene. Og du muslimske kvinne, er det ikke kjønnsdiskriminerende at det finnes mannlige muslimer som deltar i pornofilmer mens muslimske kvinner ikke får kle seg normalt engang? Og hva med voldtekter utført av somalisker muslimer i vesten?

B-A sa...

Assalam-o-Alaikum Søster,

Bra innlegg. Måtte Allah velsigne deg.
Det du opplevde er ikke nytt i Muslimsk samfunnet. Vi har mange eksempler. Men det er trist uansett.

En kjent Imam sa at "Bønn (Ibada) er base av Islam, og bra oppførsel er toppen"

Profet S.A.W sa (Nærmeste mening) "Den beste blant dere er en som har bra oppførsel mot deres koner og jeg har den beste oppførselen mot mine koner"

I dag har vi nok kunnskap om alt men det som mangler er praksis. Vi er Imam alle sammen, men har ikke Islam i praksis. Grunnen til det er at vi ikke er kjent med Allah S.W.T. Hvordan kan vi fullføre ordre av Allah S.W.T uten at vi kjenner han.

Måtte Allah gi oss nok krefter til praktisere Islam som han vil og på måten av Profet S.A.W.

Assalam-o-Alaikum

B-A sa...

Assalam-o-Alaikum Søster,

Bra innlegg. Måtte Allah velsigne deg.
Det du opplevde er ikke nytt i Muslimsk samfunnet. Vi har mange eksempler. Men det er trist uansett.

En kjent Imam sa at "Bønn (Ibada) er base av Islam, og bra oppførsel er toppen"

Profet S.A.W sa (Nærmeste mening) "Den beste blant dere er en som har bra oppførsel mot deres koner og jeg har den beste oppførselen mot mine koner"

I dag har vi nok kunnskap om alt men det som mangler er praksis. Vi er Imam alle sammen, men har ikke Islam i praksis. Grunnen til det er at vi ikke er kjent med Allah S.W.T. Hvordan kan vi fullføre ordre av Allah S.W.T uten at vi kjenner han.

Måtte Allah gi oss nok krefter til praktisere Islam som han vil og på måten av Profet S.A.W.

Assalamoalaikum

Karam sa...

Til Hammi
Den du tenker på khadija som var muhammeds første kone, en rik enke og forretningskvinne. Hun valgte seg muhammed som var en fattig gutt og halvparten hennes alder, hun sjenket sin far for å få tillatelse til å gifte seg. Hun gikk deretter konkurs under ekteskapet. Da hun døde tok muhammed løs på aisha som var 6 år gammel da han krevde å få henne som kone (vil du ha hadith så null problem med deg også) av abu bakr som var hans foster bror. Sin egen niese på en måte altså, abu ga til slutt etter og hun ble ordnet og sendt over til muhammed for å fyllbyrde ekteskapet da hun var ikke 9 år engang (av årsregning så var hun 9 år i følge deres kalender men i følge vår var hun ca 8 år og 6-9 måneder).
Står faktisk svart på hvitt i mange hadith.

I tilfelle jeg ikke kommer tilbake så legger jeg ved hadith her:

Sahih Muslim Book 008, Number 3310:
'A'isha (Allah be pleased with her) reported: Allah's Apostle (may peace be upon him) married me when I was six years old, and I was admitted to his house when I was nine years old.

Sahih Bukhari Volume 7, Book 62, Number 64
Narrated 'Aisha:
that the Prophet married her when she was six years old and he consummated his marriage when she was nine years old, and then she remained with him for nine years (i.e., till his death).

Sahih Bukhari Volume 7, Book 62, Number 65
Narrated 'Aisha:
that the Prophet married her when she was six years old and he consummated his marriage when she was nine years old. Hisham said: I have been informed that 'Aisha remained with the Prophet for nine years (i.e. till his death)." what you know of the Quran (by heart)'

Sahih Bukhari Volume 7, Book 62, Number 88
Narrated 'Ursa:
The Prophet wrote the (marriage contract) with 'Aisha while she was six years old and consummated his marriage with her while she was nine years old and she remained with him for nine years (i.e. till his death).

Sahih Bukhari 7.18
Narrated 'Ursa:
The Prophet asked Abu Bakr for 'Aisha's hand in marriage. Abu Bakr said "But I am your brother." The Prophet said, "You are my brother in Allah's religion and His Book, but she (Aisha) is lawful for me to marry."

Ha en ellers fin dag. Men en skal en først påstå å tro og følge noe bør en være ærlig med seg selv og andre med hva som faktisk står i det en påstår å følge.

mvh
Ateist

socalledno1 sa...

dette innlegget fikk meg til å le og gråte litt, og selv om jeg ikker har opplevd ekteskap enda (jeg føler meg trygg på å si alhamdulillah til det ;)), så kan jeg kjenne meg igjen i mange av tingene du skriver. jeg er så glad for dette innlegget! det er fantastisk, fordi du beskriver så tydelig hvordan du har kommet frem til en forståelse av islam som passer deg og lar deg leve som troende muslim og lykkelig menneske, og sånn burde det alltid være! islam = lykke ^^ helt enig i at man kan være "reformistmuslim" og like troende/praktiserende. mye av det man ser av religionen i dag er tross alt bare kulturelle ting -- som jeg ikke har noe imot så lenge folk forstår at de er kulturelle og ikke nødvendigvis religiøse elementer :) nydelig, nydelig innlegg!