onsdag 7. desember 2011

Radikalisering

I går deltok jeg på konferansen "Felles ansvar for forebygging av ekstremisme" på Politihøgskolen, arrangert av Justis- og Politidepartementet. Bakgrunnen er handlingsplanen "Felles trygghet - felles ansvar" for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Et bredt utvalg av representanter fra Politiet, PST, Justis- og politidepartementet, Kriminalomsorgen, Arbeidsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kulturdepartementet, Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og bydelene mm deltok. Målet er et bredere samarbeid mellom departementene og 1. linjerekka (de som jobber direkte med menneskene), økt kunnskap, bedre resultater. Skal vi hindre en negativ utvikling er det nødvendig å forstå problemet, årsakene og endre relasjonen mellom disse. Vi må involvere, engasjere og motivere til en felles innsats.


Justisminister Grete Faremo


Justisminister Grete Faremo åpnet med å poengtere at Norge fortsatt er et åpent sår etter 22/7. Vi har fortsatt ikke full oversikt, og at denne hendelsen vil prege nasjonen i lang tid fremover.  Den brede handlingsplanen "Fellesskap, trygghet, utjevning" fra 2009 er viktig, og hun vektlegger behovet for samarbeid mellom skolen, arbeidslivet, arbeid med ungdom, dialog og involvering. Vi må se på forebyggingen som en del av det generelle kriminalitetsforebyggende arbeidet. Målet er å videre ha en årlig konferanse om temaet. Handlingsplanen "Felles trygghet - felles ansvar" oppfordrer til åpne, demokratiske og allment aksepterte virkemidler. PST, Etterretningstjenesten og Nasjonalt sikkerhetsmyndighet (NSM, underlagt Forsvardepartementet) er rikets tre sikkerhetstjenester. Vi trenger samarbeid og bredde i forebyggingsarbeidet. Utarbeidelsen av exitprogrammet (en måte å komme seg ut på av radikale miljø på) har vist seg som effektivt og fått internasjonal oppmerksomhet. Regjeringa har også utviklet en nettportal med adressen radikalisering.no som en veileder til de som ønsker å forstå mer om temaet, eller be om hjelp. Oppfordringen er: "Ser du noe - si noe"! 


Øyvind Strømmen holdt et godt innlegg om utviklingen av høyreekstreme elementer i tiden. Dette har jeg blogget om i innlegget "Islamofobi", om du vil lese mer om hans arbeide. Det han imidlertid slo fast er at han ser på 22/7 som et anslag av internasjonal terror. Han avsluttet også med å si at det er så og si umulig å motdebattere de mest ytterligående med fakta og forklaringer, men at det er et håp om å gjøre rekrutteringsarbeidet til miljøene vanskeligere ved å være tilstede med motargumenter og saklighet i debattene. Dette er selvfølgelig godt å ta med seg for oss bloggere som nedlegger en ikke ubetydelig arbeidsmengde i å spre våre budskap. 


Frilansjournalist Øyvind Strømmen




Internettradikalisering er et tema som gikk igjen både hos Strømmen, PST og FFI (Forsvarets Forsknings Institutt). PST kom med en analyse av terrortrusselen svært lik fjorårets, da de ennå ikke er ferdig med å analysere årets. De fokuserer på at selv om terror er en veldig synlig trussel, brukes det også store ressurser på å sikre Norges teknologi, energi og eksportprodukter som våre sentrale hjørnestener. Mange utenlandske etterretningstjenester er ute etter disse. Dette snakker ikke PST like høyt om, men er en betydelig del av arbeidet. 


Analytiker fra PST


Enkeltpersoner og organisasjoner av ekstrem islamisme utgjør den største terrortrusselen mot Norge. Disse har direkte truet eller referert til Norge som et legitimt mål, som f.eks ledere i Al-Qaida. Det er en direkte sammenheng mellom deres uttalelser og de hendelsene som utspiller seg på bakkenivå, også i Norge. Nordmenn har i høyere grad enn noen gang før tilgang til propaganda, og en ideologisk skolering på et høyt nivå. Det har de seneste årene skjedd en betydelig økende trusselendring. Norge har blitt synlig gjennom karikaturstriden (sammenheng i hele Skandinavia) og vår deltagelse i Afghanistan (ISAF).


Mange som blir radikalisert har for øye sitt eget hjemland/opprinnelsesland, men opprettholder virksomheten sin herfra. Dette henger også sammen med reisevirksomheten. De ønsker å delta og reiser ut for å få militant trening. PST har flere omfattende og alvorlige pågående saker. De er ressurskrevende og vanskelige å jobbe med. 


Allikevel sier PST ettertrykkelig at det dreier seg om få personer og små miljøer. 
At ekstrem islamisme i Norge er et veldig marginalt problem.


Hva angår de høyreekstreme og situasjonen etter 22/7 opplyser de at de overvåker høyreekstreme, anti-islamske miljø og enkeltpersoner. Den organiserte delen av dette miljøet befinner seg stort sett innenfor rammen av "ytringsfriheten", de har lav oppslutning og begrenset rekruttering. Hva angår deres nettvirksomhet innrømmer PST at den er vanskelig å kartlegge, og at miljøet ideologisk sett er svært sammensatt. 


PST mottar jevnlig en strøm av trusler; verbale og sterke hatytringer, også skriftlige trusler mot departementene. Drapstrusler mot enkeltpersoner kommer i hodedsak fra mentalt ustabile personer, og noen høyreekstreme. Her er det vanskelig å peke på en utvikling, og vanskelig å kjenne voldspotensialet. Trusler over internett har økt etter 22/7, de er mer alvorlige, sterkere i ordbruken og grovere i språket. Dette beskrives som et direkte resultat av terror, grensene flyttes for hva som er "normalt". De fleste truer over internett.


Det er viktig å gjøre samfunnsanalyser for å plukke opp mulige trender, og se hvem som blir radikalisert.


Seniorforsker Brynjar Lia fra Forsvarets Forskningsinstitutt



Fra FFI stilte Brynjar Lia fra "Terrorprosjektet". Han fortalte om ekstrem islamisme og radikalisering i Norge og verden for øvrig. Spesielt var jeg interessert i å høre om radikaliseringen av 2. generasjonsinvandrere i Norge som søker identitet og opprør, både mot det "hvite Norge" og mot foreldregenerasjonen. Det er skremmende og oppsiktsvekkende at det foregår en radikalisering av vår ungdom. Han redegjorde også for den militante eksilpolitikken som radikaliserer ungdom, som f.eks palestinere og somaliere, og kaller begrepet det "et øyerike av opprørsaktivitet". De deltar herfra ved å bidra med pengestøtte, eller reiser for opptrening og deltagelse i aktiviteter. De som driver med reisevirksomhet får en status som misjonerere, rådgivere og rekrutterere. Han fortalte også om den globale utviklingen av jihad og Al-Qaidas svekkede oppslutning etter Bin-Ladens død. Det var også interessant å høre hvordan AQ hadde utviklet seg fra å være en protestbevegelse mot USAs okkupasjon, til å nå bli et nettverk for all slags terror av forskjellige målsetninger (lokale, nasjonale, globale, med endring av fokus på sak). Det mest lærerike ved dette foredraget var å høre 5 punkts listen for hvordan man radikaliseres, for da kan den også brukes i kampen mot forebygging av radikalisering.


1. Først ser man på videoer/leser innlegg på internett om lidelsene. "Forstå at vi er forfulgt, krig, stakkars oss se hvordan vi blir behandlet osv"
2. Så indoktrineres man i hva som er din muslimske "plikt". Religiøst sett, fortolket etter ortodokse, salafistiske metoder.
3. Så ser man filmer som viser en "mulighet" for å bidra/hjelpe til mot lidelsene. Dette kan være kampscener, unge menn fra eget land som trenger ute i felten.
4. Heltedyrkingen. Her hylles martyrene som skal ut i kamp, og de leser opp sine avskjedsbrev og forteller hvorfor de gjør det.
5. De døde martyrene hylles som helter gjennom fester og takketaler.





Vi må aldri undervurdere den enorme påvirkningskraften som bilder, film og internett har. De kan bli inspirert av jihadblader og selv om vi anser "soloterrorister" for å utgjøre en trussel, har det vist seg at alle "soloer" alltid har hatt litt hjelp og nettverk. Nesten alle aksjonene er mislykkede. Det er vanskelig å danne en typisk profil av en soloterrorist. Vi vet at mange av dem i tillegg er psykisk ustabile. 
De skal ha motivasjon, planlegge og gjennomføre. Det er flere ledd å bli oppdaget i. Her var Breivik et unntak, som gjennomførte uten å bli fanget opp.


Jeg syns også rådene fra radikalisering.no er gode, og verdt å nevne her; 


sitat; "

Hva er radikalisering og voldelig ekstremisme?

Med voldelig ekstremisme menes personer som er villige til å bruke vold for å nå sine politiske mål.
Radikalisering er prosessen der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå sine politiske mål.
Radikaliserings-prosesser kan skje innenfor alle typer livssyn, politiske retninger og ideologier.
Det er viktig å skille mellom radikalisering og det å være radikal. Det er virkemiddelet, altså viljen til å bruke vold, som er sentral. Radikalisering og voldelig ekstremisme kan skje innen alle typer ideologier eller politiske retninger, noe vi har sett både i Norge og resten av Europa. Mer om erfaringer med voldelig ekstremisme i Norge og Europa kan du lese i kapittel to i handlingsplanen "Felles trygghet – felles ansvar".
Radikalisering er altså en prosess som kan føre til at en person blir en ekstremist. Hvor lang tid radikaliseringsprosessen tar, vil variere fra person til person. Det er heller ikke slik at alle som er i en radikaliseringsprosess, blir voldelige ekstremister.
Det er vanskelig å gi en konkret oversikt over hva som skjer med en person i en radikaliseringsprosess. De sosiale faktorene i en radikaliseringsprosess er ofte viktige. Sentrale elementer kan være gruppedynamikk, endring av vennekrets, tilbaketrekning fra samfunnet eller karismatiske lederskikkelser. Hvordan en radikaliseringsprosess skjer vil variere, og kan fortone seg på svært ulike måter for ulike personer. Samtidig finnes det noen karakteristiske trekk det er mulig å fange opp.  Prosessen karakteriseres gjerne ved følgende utvikling:
  • utvikling av et ensidig verdensbilde
  • ikke rom for alternative perspektiver
  • drastiske handlinger, som støtte eller oppfordringer til vold, anses som nødvendig
  • en tanke om at hensikten helliger midlene
I de to første punktene over, utvikling av ensidig verdensbilde og at det ikke rom for alternative perspektiver, legger vi at en person utvikler et svart-hvitt bilde av verden hvor det skapes et tydelig skille mellom «oss» og «dem». Her dominerer enkle fiendebilder og enkle løsninger. Personer med ensidige verdensbilder vil helt naturlig oppfatte det som at de forvalter den objektive sannheten, altså at deres måte å se verden på er den eneste rette. De har ofte en oppfatning av at den som eier den objektive sannhet ikke trenger alternative perspektiver eller nyanser.
Det er viktig å understreke at personer som har oppfatninger som beskrevet over, ikke trenger å støtte eller oppfordre til vold. Eksempelvis vil strengt religiøse miljøer innenfor enhver religion kunne plasseres innenfor flere av disse kategoriene.
De to neste momentene, at drastiske handlinger anses som nødvendige og at hensikten helliger midlene, knyttes til handling: enten støtte til handling, oppfordring til handling eller å selv utføre handling. Veien fra oppfatninger som i de to første punktene over, til at handling er helt nødvendig, kan være kort. Enkelte personers verdensbilde kan oppleves så akutt og alvorlig at drastiske handlinger er nødvendig og rettferdige, slik at hensikten helliger midlene.
Den diskret og ikke-kriminelle adferden som preger mange i en radikaliseringsprosess gjør dette utfordrende å identifisere eller overvåke for politi og andre aktører. Det er en gråsone mellom marginaliserte personer og utvikling mot ”uheldige” miljøer (parallellsamfunn), og de som utvikler seg til en direkte trussel mot storsamfunnet som de ikke lenger har lojalitet til. De som befinner seg i en radikaliseringsprosess men ikke oppfordrer til eller bruker vold, kan fortsatt utgjøre en trussel."
Hvis du kjenner noen som har en slik utvikling så meld fra til noen du stoler på! 
Ser eller hører du noe som bekymrer deg, så er det ditt ansvar å melde fra.  Vi har alle et felles ansvar for en felles trygghet. La det starte med oss selv.



1 kommentar:

socalledno1 sa...

driver de fortsatt og snakker mest om "muslimsk" terror or ekstremisme? har de ikke lært noe av 22. juli? herlighet... enhver som tar en titt på kommentarfeltene til samtlige aviser ser vel at vårt aller største problem er høyreekstremister..? Hmm, jeg er forvirret :/