mandag 30. januar 2012

God dag mann. Økseskaft?

Debatten som går i media om Niqab-Aisha om dagen har utviklet seg til å bli den rene borgerkrig blandt muslimer i Norge. Det slår meg at mye av den kritikken jeg mottar fra enkelte muslimer er som i eventyret om lensmannen og fergemannen som snakker forbi hverandre. Dårlig hørsel kan skyldes flere ting, også manglende vilje til å lytte til hva som faktisk blir sagt. Eller evne, men det skal jeg ikke spekulere i.

Saken er at hver gang det tas opp et tema i media som omhandler islam eller muslimer raser det med forskjellige meninger i kryss og tvers. Samfunnsengasjerte, akademia og folk flest har en mening - og uttrykker den gjerne høyt og ofte. Med ytringsfriheten ser vi stadig et bredere utvalg av meninger i den trykte pressen, men også på debattforum og i bloggform fortelles og skrives det om hva folk mener. Slik jeg selv flittig benytter meg av muligheten til.

Problemet med å debattere en sak som ikke er tydelig begrenset i omfang, er at sakens kjerne utvannes og folk snakker forbi hverandre. Det kan oppfattes som bortkastet tid og krefter å høre eller lese en kronikk eller et tilsvar som drar diskusjonen over på noe skribenten selv har interesse for. En slags maktkamp om oppmerksomhet og om å vinne debatten.

Jeg tror ikke at noen debatter kan "vinnes", ei heller ender debatter særlig ofte opp med at debattantene skifter mening i saken som tas opp. Det kan virke som alle vil bli hørt, sett, akseptert og tatt på alvor med sitt innhold, og at det å skrike høyest skal være en slags "kongen på haugen" taktikk for å presse ned meningsmotstandere. Kampen om trykt spalteplass og medias oppmerksomhet er stor, og heldig er den som kommer inn i varmen. Det har gått hard politikk i samfunnsdebatter som går langt utover politisk makt som dyrker småhøvdinger som søker allianser i meningsfeller.

I de religiøse debattene, spesielt om islam, blir temperaturen ofte høy. Mange får sitt pass påskrevet for å ytre sine meninger, det tegnes splittede karikaturer av debattantene som helter eller tapere, det heies eller bues. Det er små rom for nyanser i debattene og det å utforske ordenes mangfold eller setningens kunstpauser av noen mellomrom. Dette gjør debattene raskere, mer emosjonelt intense og etter min mening fattigere. Internett har gjort pennekrig til en kampsport, og det tastes skyts både dag og natt. Stakkars den som tar seg noen timers pause, da har debatten svingt over i en ny taktfase og det er nærmest umulig å komme tilbake igjen.

I niqabdebatten har det vært vanskelig og uklart å se hva som er sakens kjerne.
Noen mener debatten handler kun om plagget niqab. Om retten til å praktisere sin religion, i religionsfrihetens og ytringsfrihetens navn. De som mener at debatten handler om dette reagerer med oppgitthet og frustrasjon over at andre muslimer deltar i debatten med negativ innstilling til niqabbruk. Flere av de som sender meg negative tilbakemeldinger går inn under denne kategorien.
Jeg har fått kjeft av "søstre" som mener det er min plikt å;
- være enig med andre muslimer (hva nå det skal bety siden "muslimer" sjeldent er enige)
- ikke uttale meg på en måte som kan oppfattes sårende eller negativt av andre (inkludert uenighet)
- ikke kan uttale meg om mennesker jeg ikke "kjenner" (men som igjen ikke er forenelig med neste)
- ikke skal snakke om noen, da dette se's på som baksnakking
- ikke si noen negativt om islam eller muslimer i media (at jeg da gjør meg til de vantros favoritt)
- å støtte andre, når jeg selv har fått støtte fra andre tidligere (konsensusgjeld?)
- ikke dømme andre (definere noe som feil)

I tillegg kommer det indirekte trusler om at jeg må tenke på livet etter døden, som i betydning at jeg kaster bort tiden min her på jorden. Jeg har også fått høre at jeg burde verdsette det gode Gud gjør for meg (som å forbedre min helsesituasjon etter mange års sykdom) og heller engasjere meg i religiøst arbeide (gi tilbake til Gud) enn samfunnsdebatt. Meningen bak er at avsender mener jeg oppfører meg feil, at Gud ikke vil være fornøyd med mitt engasjement, ja - for å si det rett ut, at dette skal føre meg til Helvetet. Dette er etter min mening kommentarer langt under beltestedet.

Jeg syns det er naivt å ikke se at debatten handler om mer enn et tøystykke og retten til å kle seg som man vil. Det handler om verdisyn, det handler om konservatisme, det handler om hva slags samfunn vi ønsker å ha i Norge. Jeg er hjertens enig med Lars Gule i torsdagens Klassekampen og Torbjørn Røe Isaksen i fredagens Morgenbladet som klargjør sakens kjerne og gir et godt perspektiv på niqabdebatten. Det handler om ekstreme ytringer, i hvilken grad det er riktig at organisasjoner som både får og ikke får statsstøtte, skal ansette mennesker et verdisyn og ytringer som er i strid med det mangfoldet av meninger vi som samfunn kan akseptere.

Ytrings- og meningsfriheten har sin grense når den går over i mobbing, trusler eller diskriminerende rasisme. Ekstremisme er ikke forbudt i tanker og meninger, men kan oppfordre og føre til ulovligheter i reell handling. Her har vi i hele høst debattert hvor grensene går og bør gå, spesielt i forhold til bloggeren Fjordman og hans likesinnede som i stor grad har matet Behring Breivik med sine forskrudde idéer. Fjordman er til og med stevnet til rettssaken som inspirator.

Som et åpent og demokratisk samfunn skal vi tåle mye, men ikke være naive. Vi skal motsi det vi syns er feil, og spesielt verdier som krenker menneskets likeverd og rettigheter. Fredag var det den internasjonale holocostdagen. Det ville vært uhørt om en debattant tok til orde for å mene at jøder var mindre verdt som mennesker, eller at Hitler var en helt. På samme måte må vi også stå i mot og bekjempe omfanget av skadelige ytringer som truer mennesker på bakgrunn av forskjellsbehandling. Niqab-Aisha tar til orde for et kjennssegregering samfunn, hun støtter ikke demokratiet men Taliban, hun støtter "Muslimer mot okkupasjon av Afghanistan" som hadde en facebookside full av motbydelige uttalelser, og hun påsto at jihadoppfordringen i youtubevideoen som hånet Norge på groveste måte "bare var en video".  At hun jobber for foreningen !Les og der kun svarer på spørsmål relatert til sine erfaringer med niqabbruk fratar henne ikke rollen som en ekstrem islamist. Det er problematisk å skille rollene når hatten er den samme. Den som ikke har forstått at jeg og andre debattanter omtaler dette, må nesten lese tekstene på nytt.

Jeg kommer aldri til å akseptere presset om å "være enig" eller holde kjeft når jeg ser eller hører ting som er foruroligende. Uansett hvilket parti, gruppe eller menneske det gjelder, er det viktig at vi tar opp ting vi er uenig i i et åpent og fritt samfunn. Det er derfor vi har kommet så langt i Norge. Vi har kjempet kampene mot religiøs undertrykkelse, mot kvinneundertrykkelse, mot økonomisk og sosial urettferdighet og ikke minst mot det kollektive meningstyranniet.  Her er det lov å mene annerledes.

Du kan mene og tenke hva du vil, men du kan ikke si og gjøre hva som helst. Vi er et samfunn som står samlet om å bevare sivilisasjonens utvikling.

Jeg nekter å underlegge meg den sosiale kontrollen og presset fra miljøet om konsensustenkning. Da ville verden gått tilbake i tid og utvikling om vi skulle slutte å si hva vi mener på grunn av emosjonelt press for tilhørighet til en gruppe.

At jeg er muslim gjør ikke at jeg er enig med alle muslimer. 
At jeg er norsk gjør ikke at jeg er enig med alle nordmenn.

Det finnes nærmest ingen konsensus blandt muslimer i noen som helst politisk sak, like lite som det finnes i andre grupperinger. Selv innenfor de teologisk lovskolene er det forskjellige tolkninger, og innenfor fatwagivningen spriker det i alle retninger. Blandt muslimene selv er vi like forskjellige om mangfoldige som andre mennesker. At vi er muslimer begrenser ikke vår rett til å ytre oss mot strømmen. Jeg vil derfor oppfordre alle muslimer som ønsker å delta i debatter og ytre sine meninger til å gjøre nettopp det, og slutte å bekymre seg for det sosiale presset. Når du får pirk på skulderen, kjeft eller tilsnakk fra de som ser det som sin jobb å kontrollere andre, så minn dem på at religion er en sak mellom deg og Gud, og ingen andre. Den religiøse veiledningsplikten som mange gjemmer seg bak når de kritiserer og kjefter, har krav om å være høflig, hyggelig og kun når du tror at personen mangler kunnskap om saken. Får du beskjed om at personen ikke ønsker "veiledning" skal du slutte å presse på med gode råd om hva denne "burde" si og mene i følge islam.

Dagens debatt viser ikke bare hvor mangfoldig muslimene i Norge er, men også hvor dårlig kultur og tradisjon det er for individualitet. Tiden er inne for å rense ut skjelettene. Jeg frykter ikke for å ta opp flere provokative saker, men ser derimot frem til flere heftige debatter i årene fremover.  Når du ytrer deg offentlig må du begrunne deg, og det krever å tenke. Da øves den kritiske tenkningen som er intelligensens og ærlighetens beste venn.

Kjerringa mot strømmen

8 kommentarer:

Cookiemonster sa...

Du sier: "minn dem på at religion er en sak mellom deg og Gud, og ingen andre. Den religiøse veiledningsplikten som mange gjemmer seg bak når de kritiserer og kjefter, har krav om å være høflig, hyggelig og kun når du tror at personen mangler kunnskap om saken. Får du beskjed om at personen ikke ønsker "veiledning" skal du slutte å presse på med gode råd om hva denne "burde" si og mene i følge islam."

Synes du at du selv oppfører deg i tråd med dette når du kritiserer og dømmer kvinner med niqab og definerer dem som hjernevasket og undertrykkede og ikke vet sitt eget beste? Er litt merkelig at når noen praktiserer sin religion som iht deg selv er en sak mellom dem selv og Gud så synes du at du har rett til å nedvurdere dem som mennesker og kvinner og redusere dem til undertrykka hjernevaska stakkarer!

Du klager på det kollektive presset og at andre dømmer og kritiserer, men hva er det du selv gjør?

Randi Målen sa...

Supert at du IKKE skal slutte å debattere, at du ikke skal høre på dem som sier at ikke bør si noe osv...Tror nok stemmen din er meget viktig!!!! Står på!

Julia sa...

Synes du treffer midt i blinken. Å reagere på at personer med ekstreme synspunkter får fri tilgang til norsk ungdom igjennom skolen er noe helt annet enn å nekte kvinner å dekke seg til.

Jeg sluttet å være naiv den dagen jeg så folk jeg respekterte være med å glede seg til et foredrag av Yvonne Ridley i Norge. Den samme Ridley som har forsvart gisseltakingen av barn i Bezlan, forsvart henretting av gisler utført av islamister og publisert på youtube, oppfordret muslimer i England til å ikke samarbeide med politiet, forsvart iranske myndigheters brudd på menneskerettighetene. De hadde hentet dette ekstreme mennesket til norge for å tale til unge norske muslimer. Det skremte meg og gjorde meg oppmerksom på hvor viktig det er å drive verdikamp aktivt og ikke bare vende det andre kinnet til.

Valgerd sa...

Salaam Cookiemonster;

Jeg deltar i en offentlig debatt om niqab på lik linje med alle andre samfunnsdebattanter, og benytter meg ikke at noen muslimsk veiledningsplikt der jeg hakker noen (konkret Aisha og Leyla) på skulderen. Les teksten en gang til og se om du får med deg innholdet denne gangen?

Valgerd sa...

Takk Randi!
Takk Julia!

Takk til alle som leser bloggen!

Cookiemonster sa...

Jeg forstår ikke hvorfor de som ikke bruker niqab selv tror at de vet så mye bedre enn kvinnen(e) selv hva det betyr og hvorfor de bruker det? Det er den som hver dag tar på seg og går ut med niqab som vet HVORFOR hun bruker den. Det er hun som vet HVA plagget betyr. Ingen andre.

Kadijamor sa...

Jeg synes det er trist at muslimer i det hele tatt står og krangler åpent med og mot hverandre i Media. En skam for det muslimske samfunnet og mot alt jeg oppfatter som god religion (nestekjærlighet, tålmodighet og ydmykhet). Dette er kun et sirkus av dumskap, til de ikketroendes underholdning. Man kan ikke tvinge noen til å tro det samme som en selv, uansett hvor høyt en roper om at det er en selv som har mest rett. Mottakeren er fremdeles like døv, og tilskuerne enda like forvirrede.

halvorni sa...

Kadijamor: Meningsutvekslinger (det du kaller 'krangel') er faktisk det som bringer verden fremover, ved at mennesker får brynet seg på hverandres synspunkter og ideer. En av grunnene til at araberverdenen på de fleste områder ligger bak Vesten i dag, er at man har og har hatt repressive regimer og en autoritær patriarkalsk kultur, hvor nye ideer har blitt undertrykt.

Indirekte har da islam, som den dominerende religionen i området, fått lide under at gamle 'sannheter' ikke har blitt utfordret, og ligger derfor på samme nivå som kristendommen lå på for 500 år siden, før reformasjonen.

Debattanter som Valgerd er med på å løfte frem viktige saker i det offentlige lys, noe som kanskje kan bidra til å bevare religion som noe relevant for mennesker også i fremtiden.