torsdag 21. juni 2012

Skeive dager

Neste lørdag, 30. juni kl. 13.00, går Skeive dagers parade av stabelen nok en gang. Som i fjor oppfordrer jeg alle til å delta i markeringen. Det er fortsatt ingen selvfølge at homofile, lesbiske, bifile og transpersoner blir behandlet med respekt og likeverd. Dette er en kamp, på lik linje med feminismen, som må opprettholdes for å motvirke ukultur og uvitenhet som igjen kan blusse opp til hat og fordommer. Minoritetenes homokamp har ikke kommet langt, spesielt blandt homofile muslimer ser vi livsfarlige og uverdige forhold.

To muslimske homofile menn som valgte maskering under paraden i 2011 

I "normal islam" som er svært konservativ, anerkjennes ikke homofili som et akseptert kjønnsliv. Selv muslimer som ikke er spesielt religiøse har ofte en holdning til homofili som tilhører gamle dagers oppfatning om at homofili er en form for sinnssykdom eller en umoralsk handling basert på religiøse normer. Homofobe kulturer behandler sine medlemmer med seksuelle avvik svært dårlig. De religiøse påstår at avvikende seksuelle preferanser er en test fra Gud. En test i å kunne motstå fristelser for å unngå å synde er en måte å tolke menneskets behov på, og ønsket om å følge sine egne behov, særlig når disse går på tvers av det kulturelt eller religiøst aksepterte. Muslimer har spesielt vanskelig for å fritt kunne leve ut sin legning hvis den avviker fra den heterofile offentlig aksepterte normen. Alt fra overvåking og forfølgelse til irettesettende samtaler, vold, tvangsferie på Koranskole i utlandet, press om å raskt inngå heterofilt ekteskap til drap iscenesatt av liksomulykker, er hva muslimske homofile har opplevd.

Å oppdage at man har en annerledes seksuell preferanse er en krevende psykologisk prosess. Det finnes nok av eksempler på mennesker som har gått til grunne fordi tanken på å være "unormal" ikke er til å holde ut. Ikke for dem selv eller for andre, heller ikke for deres familie, kultur, tro eller samfunn. Å leve et liv med en undertrykt seksualitet, et hemmelig seksualliv, fortrengelse med påfølgende psykiske problemer  i kjølvannet av å benekte en vesentlig del av sin personlighet, stigmatisering fra samfunnet, mobbing, hat og selvhat, isolasjon, sykeliggjøring, fengsel, drap eller selvmord er ikke ukjent. I hvilken grad HLBT (homofile, lesbiske, bifile og transpersoner) klarer å utvikle en god psyke og et godt seksualliv er hvordan de blir møtt av samfunnet. Rett og slett hvor mange som overlever, som har et godt liv, som lever i pakt med sin egen sannhet og slipper å leve i skjul og lure andre. Det er ikke sjelden at muslimske homofile blir tvangsgiftet av familien for å skjule det faktum at de er homofile, men fortsetter å leve ut sin legning med flere seksuelle partnere utenfor ekteskapet. Dette ødelegger uskyldiges liv og tjener ikke til annet enn å tilfredsstille familiens ønske om å opprettholde en tilsynelatende normal fasade og unngå fordømmelse fra miljøet. I en kultur hvor hvert individs verdi måles ut fra slektas status og oppførsel vil avvik i en negativ form gi kritiske ringvirkninger for svært mange mennesker. Da kan én persons frihet koste dyrt. 

Nettopp derfor foregår det mye skjult homofili i disse miljøene. Temaet avvises som ikke-eksisterende, det er tabu å snakke om, og det foregår ingen frigjøringsbølge. De få som tør å bryte ut av samfunnets tilstiende aksept om undertrykkelse og fordømmelse opplever ikke sjelden å bli utstøtt. Mange blir syke av denne kollektive mentale straffen. Få vil ta opp kampen mot de forhistoriske holdningene og diskriminering av HLBT får fortsette. I noen land eksisterer også straffeforfølgelse, fengsel og død som resultat av homofili.

Det religiøse forbudet i islam mot homofili går på anale samleier, og forbudet mot å ha sex utenfor ekteskapet. På hvilken måte dette skal tolkes skal jeg ikke gå inn på her, da jeg har skrevet om dette tidligere. Jeg fastholder min påstand om at det er fullt mulig å være en god muslim OG homofil. Gud, slik jeg forstår Ham, har ingen hensikt i å plage mennesker Han har skapt. Han skaper ikke feilvare. Han vet bedre. Det faktum at muslimsk oppførsel skal være myntet på respektfulhet, omsorg, aldri prate sladder eller nedlatende om andre, være hjelpsom og tilgi de som feiler, står i grell kontrast til den oppførselen HLBT blir møtt med.

Hvorfor trenger de å snakke så høyt om dette?

Fordi alle mennesker har rett til å elske hvem de vil og leve fritt selv de slik ønsker innenfor rimelighetens grenser. Som samfunn må vi ha noen felles kjøreregler, men vårt samfunn er tuftet på frihet, demokrati og humanistiske verdier. De liberale rettighetene må vi alle verne om og sikre. Nettopp derfor er det viktig at vi fortsetter å snakke høyt om muslimsk homofrigjøring og livskvalitet for minoriter i Norge. Det er viktig at de som er enig i dette fortsetter å jobbe for saken, og gjerne er med på festdagene i Oslo, for samhold og motivasjon. Vi må jobbe på alle plan, innad i familiene, i moskeene, i den offentlige debatten og i lovverket. Ingen skal diskrimineres, plages eller straffeforfølges for sin seksuelle legning! Kjærlighet og seksualitet er for alle, det er DITT liv!



2 kommentarer:

Julia sa...

så bra!

Hanne sa...

Velsigne deg. :)
Her har vi troende et spesielt ansvar, tenker jeg - enten vi er kristne eller muslimer.