torsdag 5. desember 2013

Skoleoppgaver

Hver uke får jeg henvendelser fra barn, ungdom og voksne som lurer på noe om islam. Det gleder meg stort å få lov til å svare på dette. Her er et svar jeg skrev til tre jenter som ba om hjelp med en skoleoppgave. Siden det ofte er de samme spørsmålene som går igjen ønsker jeg å publisere svaret mitt her, så flere kan få lov til å lese det denne gangen.

Hei I_____, V______ og A_______!

Hvorfor konverterte du til Islam, hva var det ved religionen som tiltrakk deg?
 
- Jeg kan ikke si at det var én ting som gjorde at jeg konverterte, det er mange årsaker som virker sammen for å komme til en så stor avgjørelse. Kanskje hadde jeg allerede fra jeg var barn et positivt forhold til muslimer fordi jeg hadde ei pakistansk jente i klassen min da jeg vokste opp. Vi var venninner og hun tok med Koranen på skolen og fortalte om deres religion islam. Hun var også med hjem til oss, men faren min likte ikke at jeg lekte med henne, så han forbød meg det. Slik fikk jeg oppleve både muslimenes opptatthet av familie og ivaretagelse av hverandre, samt diskriminering og rasisme veldig tidlig. Det gjorde et dypt inntrykk på meg. Senere reiste jeg på ferie til muslimske land som Tunisia, og møtte mange hyggelige mennesker der. Jeg ble imponert over hvordan de tok vare på hverandre. Muslimer som lever i land med kulturer hvor storfamilien fortsatt eksisterer og tar bedre vare på hver enkelt. Man føler seg som en del av en stor familie, også når man er på besøk og blir tatt inn i varmen. Inkludert og akseptert akkurat slik man er. Jeg hadde venner som er muslimer fra forskjellige land som jeg ble kjent med da jeg flyttet til Oslo som 18-åring. Det var mennesker som var muslimer på forskjellige måter, men fortsatt de samme holdningene til livet og Gud. Det var pakistanere, ghanesere, tyrkere, kurdere, marokkanere og tunisere, palestinere og albanere som jeg ble kjent med.

Da jeg ble veldig syk for noen år tilbake med utmattelsessyndrom forsto ikke legene hva det var som feilte meg, men jeg var veldig syk og trodde jeg skulle dø. Jeg var sengeliggende og kunne ikke annet enn å ligge i mørket i månedsvis. Da begynte jeg å tenkte veldig mye på døden. Hvordan det ville bli om jeg skulle dø. Hva som ville skje med kroppen min, og hva jeg ville møte etter jeg var borte. Om jeg skulle møte Gud (jeg var normalt norsk statskirke-kristen fra før av) og bli spurt om hvordan jeg hadde brukt livet mitt, og om jeg syns jeg hadde oppført meg så bra som jeg kunne. Jeg ble veldig lei meg da jeg tenkte på at jeg ikke hadde gjort det, og det var mye jeg kunne ha gjort bedre. Folk jeg kunne ha bedt om unnskyldning og mange ting jeg ville ha gjort annerledes. Jeg begynte da å be til Gud og ba om å få en ny sjans i livet før jeg skulle dø. Jeg følte en varme og et lys som kom til meg og sa at jeg ikke skulle dø, og at jeg skulle få tid nok til å bevise at jeg ville bruke livet mitt på en annen måte. 

Senere fikk jeg behov for å være sammen med andre troende for å be og føle støtte. Jeg fant ikke tilhørighet i den norske kirken, og da jeg prøvde å snakke med vennene mine om det, så fant jeg meg ikke til rette i noen av deres former for kristendom/sekter/new-age. Men mine muslimske venner snakket om det, og der kjente jeg meg igjen. Jeg begynte å lese Koranen og snakket med flere andre som hadde konvertert. Etter to år følte jeg meg klar, og valgte å konvertere. Jeg har ikke angret en eneste dag siden.

Jeg konverterte fordi jeg mener at det er islam som har sannheten om livet og døden. Jeg ble tiltrukket av enkelheten i monoteismen (det finnes bare én Gud), og de fem søylenes logiske og fornuftige forvaltning av Gudedyrkelse. Jeg ble rørt til tårer når jeg leste Guds hilsener, advarsel og råd til menneskene i Koranen. For meg er Gud/Allah swt (i det høyeste) ren kjærlighet og jeg kan føle den når jeg leser Koranen eller ber.

Hvilke reaksjoner fikk du på valget ditt?

Det var ca 1/3 som ikke reagerte noe særlig, mens 1/3 reagerte med interesse og spurte meg mye om hva jeg mente og tenkte, mens ca 1/3 var sterkt imot og sa mye stygt. Mange trakk seg unna meg, og enkelte familiemedlemmer brøt kontakten for godt. På gaten møtte jeg mange blikk og mye stirring fordi jeg gikk med hijab, jeg har blitt ropt etter, truet og spyttet på. 
Fra muslimer fikk jeg såklart bare gode reaksjoner, jeg ble behandlet som en prinsesse, fikk gaver og gode ord, invitasjoner og ble inkludert som en søster.

Hvilke positive effekter mener du muslimsk kultur har på det norske samfunnet?

Det er ikke noe som heter "muslimsk kultur". Muslimer kommer fra mange forskjellige land og er like ulike som alle andre. Men islam har en rekke råd og påbud som muslimer bør følge. Hvis de gjør det er dette veldig gode holdninger som alle burde kopiere enten de tror eller ikke. Dette er spesielt å ta vare på familien sin, naboene og hjelpe enker, barn og fattige. Være snill, tolmodig, hjelpsom, ærlig, ren og trofast. Aldri si noe stygt eller svare tilbake, forbudt å sladre, ikke lov å drikke alkohol eller skade mennesker, dyr eller natur. Ikke leve på fellesskapet hvis du absolutt ikke må, men ta enhver form for jobb, være ydmyk og leve middelmådig, ikke lov med overdreven luxus, og ikke drive pengespill/renter/sette folk i uhåndterlig gjeld. Dette syns jeg er fantastiske leveregler og jeg prøver å følge dem selv så godt jeg kan. Dog er vi alle mennesker, og mange muslimer som har innvandret til Norge kommer fra fattige land i krig og har sine problemer. Dessverre blir ofte disse personlige, nasjonale/kulturelle problemene av sosial karakter sett på som muslimers problemer, men dette er ikke riktig.

Hva syns du om måten Islam blir fremstilt på i det norske media?

Islam blir omtalt rettferdig når det skrives om Islam isolert sett som en religion, men problemet er at kriminalitet og terror omtales med ord som ekstreme muslimer, radikalisering, islamisme og islamsk terrorisme. På den måten blander man religionen inn i en terminologi som er negativ og gir dårlig assosiasjon. Dette er veldig trist for oss muslimer som føler at vi har fått et ufortjent dårlig rykte. Mange som ikke kjenner muslimer personlig eller kan noe særlig om islam blir redde og får fordommer og diskriminerende holdninger. Det kommer ikke så mange gladnyheter om islam og muslimer verken på Dagsrevyen eller Norge rundt. Dette er Antirasistisk senter gjort noe med og arrangerte kampanjen "Teatime". Der kunne nordmenn bli invitert hjem til muslimske familier og hilse på oss, og se at vi er helt normale snille mennesker som ikke ønsker verken krig eller uvennskap med noen. De ytterst få som lager bråk er bråkmakere først og fremst, og de har valgt å misbruke hellige skrifter til en kampsak som er politisk og ikke slik islam var ment å være. I muslimske land hvor folk stort sett er muslimer blir ikke slike bråkmakere omtalt i media som muslimer, men som det de er, nemlig terrorister og kriminelle.

Syns du forholdet mellom den norske og muslimske kulturen er god nok? 
Hva mener du bør bli gjort for å binde disse kulturene nærmere hverandre?

Som jeg skrev i svaret ovenfor finnes det ingen "muslimsk kultur". Jeg forstår med spørsmålet at etniske nordmenn og nordmenn med innvandrerbakgrunn eller 2. generasjons innvandrere, flyktninger og asylsøkere er svært forskjellige, akkkurat som vi er ulike. Noen er født her og er så norske som meg selv, andre kom forrige måned og har ikke blitt kjent med nordmenn og norsk kultur. Jeg mener at god integrering er viktig for at innvandringen skal medføre fornøyde mennesker og lokalmiljø, at de blir økonomisk selvhjulpne raskt og at de kan trives og klare seg i utdanning, arbeid og naboskap. Samtidig vet vi at innvandring er utfordrende fordi det handler om å hjelpe mennesker som kommer fra helt andre kulturer og samfunn enn oss selv. Noen vanskeligheter vil det naturligvis medføre. Det betyr ikke at det er noe galt med disse menneskene nødvendigvis, men at tilpasning tar tid og krever store ressurser. Derfor må det jobbes politisk med å iverksette nødvendige tiltak og lykkes med det psykososiale integreringsarbeidet. Vi skal ikke gjøre etnisk norske nordmenn av de som kommer hit, men tilby et godt liv i et land hvor beskyttelse og bistand er mulig når de ikke har et hjemland som kan ivareta dem på en forsvarlig måte. Slik verden ser ut i dag er det mange mennesker som trenger beskyttelse og bistand, fler enn vi kan hjelpe. De svært få som allikevel kommer seg til Norge bør vi ta godt vare på. Det er medmennesker som trenger vår hjelp, alt fra enkeltpersoner som deg og meg, til offentlig hjelp. 

Når det gjelder muslimers oppførsel, som jeg antar at dere spør om, er jeg selv svært engasjert i å snakke om islam i Norge. Muslimer finnes i mange variasjoner; Sunni, shia, sufi mm, så har vi de svært konservative og tradisjonelle, de som er litt tradisjonelle, de som er mer moderne, og de som er veldig moderne, de som føler seg som muslimer rent kulturelt men ikke er så religiøse, til de som har oppdaget religionen på nytt og ønsker å gjøre alt så bokstavrett. Det som har skjedd de siste årene er at flere unge muslimer ønsker å bli såkalt "praktiserende" muslimer, dvs å be 5 ganger om dagen på bønnetidene, gå i moskeen og spare skjegg, følge reglene på en mer ortodoks måte enn det som ble vanlig for mange. De har tiden rundt Profeten Muhammed (fred være med ham) som et ideale. Disse fremstår av og til som strenge og sære, og flere har fått oppleve at de kan virke vanskelige å ha med å gjøre når de begynner å diskutere islam eller regler rundt der de oppholder seg. Denne oppførselen er ikke spesielt muslimsk, og er for oss mer moderne muslimer, bare et trist syn. De som er sinte og vanskelige gjør ikke god reklame for islam, snarere tvert imot. 

Da vil jeg kunne svare på spørsmålet med at jeg syns deres oppførsel bør bli mer "norsk", i den grad jeg forstår at norsk oppførsel er å ta hensyn til hverandre og oppføre seg bra mot alle. Det er i allefall den målestokken vi er lært opp etter.  Det er også den oppførselen profeten lærte oss, og hadde han levd i dag ville nok alle nordmenn blitt fascinert og mange konvert til islam i hopetall, fordi profeten klarte å formidle Guds kjærlighet og nåde på en fabelaktig måte. Nå er det bare historier igjen om hans liv, men den lever med oss muslimer som bruker den til å motivere oss og forstå Koranen og islam så godt som vi kan klare. 

Måtte disse svarene være til hjelp for dere, og skriv bare igjen dersom dere lurer på noe mer.

Med aller beste hilsen,
"Bloggeren Valgerd"