torsdag 29. oktober 2015

Bruk den hjelpen du kan få

Det finnes en app i AppStore som heter iBønn. Nå er versjon 5 her. Den er kjempefin, og jeg anbefaler den. Her får du bønnetider m/u alarm/athan, du får også informasjon fra ICC moskeen, veiledning til å be riktig, Qiblakompass og islamsk kalender. Du får også en forståelig liste over 99 av Allah swts navn som du kan meditere på og la deg inspirere. Den er gratis! Appen er utviklet av AppTek.no og ble lansert 26.04.2011. Det var den første iPhoneappen for muslimer på norsk. De har også laget appen iFaste som er uunnværlig i Ramadan.

tirsdag 27. oktober 2015

Hva gjør muslimene?

Jeg får ofte spørsmål om hva muslimene gjør, tenker og mener om forskjellige ting. Som etnisk norsk kan jeg lett fungere som en brobygger fordi jeg kjenner begge verdene og har følelser for begge sider. Men det er nettopp det som forundrer meg at folk så ofte tenker "sider" og "verdener". Islamsk praksis og teologi er en ting, det er ikke allmenn kunnskap for uinnvidde, men det er det virkelig ikke for alle muslimer heller. Man er ikke sheikh selv om man har vokst opp i et muslimsk hjem. Dessverre er det mange som uttaler seg som lærde fordi de har lest på internett, kjøpt noen bøker eller deltatt på foredrag. Å bli kunnskapsrik innenfor et så stort og historisk felt krever mange års studier på kvalitetssikrede universitet.

Det samme gjelder jo for oss som stikker hodet inn i flerkulturelle miljø. Vi er ikke fagpersoner av den grunn. Jeg kan hjelpe til med informasjon og dele kontaktpunkter, men jeg er ikke en ekspert på minoriteter av den grunn. Jeg kan bare dele av mine egne erfaringer.

Mitt budskap til alle som lurer på hva muslimer gjør, er å spørre de du møter på din vei. Vi er helt vanlige mennesker alle sammen. Du vil oppdage at vi er like forskjellige som alle andre. Vi har ingen hemmeligheter og våre dører er ikke låst. Du er velkommen til oss i moskeen og du er velkommen til oss for å snakke, lære og få vite mer om islam og oss. Det er faktisk vår plikt å hjelpe til og fortelle om islam. Vi deler av vår ydmyke kunnskap.







Bildene er lånt fra Googles søkemotor


mandag 26. oktober 2015

Morgenbønn, salat al fajr

Den vanskeligste av de fem bønnene er morgenbønnen. Noen er A-mennesker å spretter med glede opp når vekkeklokka ringer, mens jeg syns det er nærmest umulig å krype ut av min varme dun-kokong av ei dyne. Siden Norge har så stor variasjon i tidspunktet sola står opp og går ned, er det deler av året som oppleves lettere. Jeg har valgt å be morgenbønnen når jeg står opp selv om sola allerede er oppe. Dette er ikke riktig praksis, men jeg er avhengig av god søvn og hvile for min helsetilstand. Nå ser jeg hvor lett det er å komme med unnskyldninger for seg selv når noe er krevende. I dag for eksempel skal fajr bes før kl 7.22. Det er ikke spesielt tidlig. Jeg tenker at tiden er inne for å se verdien av morgenbønnen over prisen for å utføre den. Når morgenbønnen er på plass føles det som hele den kommende dagen går så mye enklere. Da er jeg i rute, da har jeg min sinnsro og tiden løper ikke fra meg - den kommer til meg istedenfor. Så god morgen til deg! Start dagen din med noen minutter i stillhet og tenk på noe som gjør deg lykkelig. Last opp med godhet. Det trenger vi alle sammen!

søndag 25. oktober 2015

Store ting skjer!

I helgen var jeg gjest hos NUM (Norges unge muslimer) på Kuben videregående skole i Oslo som arrangerte årets UMMAKONFERANSE. "Examening our state" var temaet. Altså - undersøk din tilstand. Det passet veldig godt for meg. Min dedikasjon til troen har variert sterkt de siste årene etter at jeg tok av meg hijaben på heltid. Etter en del utfordringer ble det viktig for meg å kjenne tydelig på  retten til å velge selv. Hvem kan jeg være som norsk muslim, og hvor går mine begrensninger? Som jeg skrev om i boken "Utilslørt" i 2011, utgitt på Aschehoug forlag, er det viktig at alle mennesker, men spesielt religiøse finner ut hvor det føles riktig at deres grenser går. Vi lærer om påbud og forbud gjennom religionsopplæringen, men vi må virkelig tro på det og føle det riktig for at det skal være formålstjenlig å leve på denne måten. For meg hadde det gått for raskt som nykonvertert muslim, for mange forbud var innført for raskt, og intensjonen min ble å gjøre det riktig - fremfor å glede Allah swt eller også meg selv.

Her er jeg med Nazish Khan som har skrevet boken 
"Da himmelen falt" - om retten til å velge hvem man vil gifte seg med. Utgitt på Pax forlag i år.


Temaet handlet altså om menneskets spirituelle tilstand. Hvordan kan man granske sin indre tilstand, og hvordan kan man klare å gjenvinne sinnet, hjertet og sjelen sin med tanke på tilbedelse?

Et spennende program skapte rammen for en minnerik helg. Den amerikanske konvertitten Daniel Abdullah Hernandez fortalte sin historie om å ha vokst opp som barn av Puerto Ricanske foreldre i New Jersey. En oppvekst preget av miljøet i nærområdet som var fattigdom og rusbruk. Han var selv med i en beryktet gjeng med latinamerikanere, før han ble inspirert av sine forbilder i profesjonell basketball til å lære mer om islam. Slik kom han til å konvertere og nå har tre andre nære familiemedlemmer også konvertert. Blandt disse er hans far og mor, som tidligere i livet var nonne. Daniel Abdullah har studert islam ved Al-Azhar universitetet i Egypt, og har hjulpet mange til å konvertere til islam gjennom sine foredrag. Han er morsom, har god kompetanse om islam er en spesielt ydmyk person.

Her er Daniel Abdullah med Mehtab Afsar fra Islamsk Råd Norge


Den som imponerte meg mest var Waleed Abdelhakim, som er født og oppvokst i USA av innvandrede foreldre, og i dag canadisk statsborger.  Han er kjent som den omreisende imamen, med over hundre land og seks kontinent på sin besøksliste. Vi er så heldig at denne mannen nå er ansatt i Rabita moskeen og skal undervise her. Hans foredrag om "Oppgradering av deg selv" og "Ihsan" (å streve mot perfeksjon i troen) er noe av det varmeste og klokeste jeg har hørt av islamske forelesninger. Han bruker anekdoter som gir det islamske budskapet en forståelig tolkning for dagens ungdom, med alt fra flatskjerms-tv til maurenes ordninger i tuen og naturen. Han øver seg allerede på å snakke norsk, og kunne spe på innleggene med norske ord som vakte stor latter og glede blant publikum. Han syns bl.a. det var rart at det står "fart" på skiltene, noe som betyr promp på engelsk. Jeg gleder meg til fortsettelsen, og håper å lære mye av Waleed. Han fortalte meg etter foredraget at han ønsket å jobbe i Europa fordi det er færre engelskspråklige lærde her enn det er i USA, og at han mente Norge var det landet som lå nærmest hans eget verdisyn. Vi er heldige!



Zakaria Saaliti som er leder for ungdomsavdelingen i Rabita kjenner jeg fra mange år tilbake da jeg var aktiv på islam.no/forum. Han er et forbilde av en bror, og jeg ble dypt berørt av hans forelesning om bruk av ord. Hvor viktig er ikke den påminnelsen i en verden hvor sosiale medier fører til hatprat, trusler og mobbing? Hvor det å være tøff og rask til å sette noen på plass er en måte å hevde seg i enkelte miljø. Som muslimer må vi være ekstra påpasselige med våre ord for det påvirker vår oppførsel. Han fortalte historier fra profeten Muhammeds (fvmh) tid som motiverer til en forbedring i egen språkbruk.

Zakaria. Bildet er lånt fra Linkedin.


Majeed Mahmoud, født i Saudi-Arabia og flyttet senere til Canada, holdt i dag et intensivt foredrag om bønnen "duah". Det er alle ekstrabønnene vi sender til Gud utenom den rituelle bønnen "salah". Hans budskap var sterkt og klart, du må gjøre duah - fordi Allah swt rett og slett ønsker at du ber om det du trenger og ønsker hjelp med. Han fortalte historier der muslimer hadde blitt bønnhørt, der det kunne se ut som det var tilfeldigheter som inntraff, men at det allikevel var til stor hjelp for folk som led. Majeed minte oss på at duah ikke alltid blir oppfylt slik vi ønsker oss. Noen muslimer kan bli demotiverte av det, og det kjenner jeg meg igjen i selv også. Men han sa det slik, enten får du det du ber om fordi det er til det beste for deg, eller så gir Allah swt deg det ikke fordi det absolutt ikke er til det beste for deg. Og noen ganger så sender han deg hjelp som hindrer andre problemer, istedenfor det du har bedt om. Og til slutt, at dine duah gir deg en ekstra hjelp på Dommedagen, da dine handlinger i dette livet skal oppsummeres. Han avsluttet med å skru av alt lyset i auditoriet og der satt vi flere hundre deltagere å gjorde duah sammen i to minutter. Det var en sterk opplevelse jeg vil ta med meg som inspirasjon til oftere duah. Jeg har gjort mye duah, men gradvis mistet håpet om at jeg kan få oppfylt det jeg ber om. Nå føles det ikke likegyldig å be om hjelp, for jeg vet at Gud virkelig ønsker å hjelpe, og at det alltid kommer noe godt ut av det. Også når jeg ikke får det jeg ber om.

Majeed Mahmoud

Å ta temperaturen på seg selv er viktig. Å ta en vareopptelling på hvor man er i livet og sette seg mål for å komme dit man virkelig vil er nødvendig for å få til endring. Som norsk muslim er det ekstra viktig å ikke miste motivasjonen fordi livet her kan være så "lett og behagelig" i forhold til andre som lever i krig og fattigdom. Å da fylle sine tanker, følelser og handlinger med overfladiske interessert som ikke gir deg noe mer enn et øyeblikks glede er så lett, men så utrolig bortkastet i det lange løp. Takk NUM for en kjempefin helg, med så mange varme møter og klemmer. Dette kan dere! 
Jeg gleder meg allerede til neste års Ummakonferanse.


Takk til Hijabhus som selger de fineste klærne og har den beste servicen. Jeg er så glad for at dere gir oss fargerike hijaber her i Norge, hvor det er så vanskelig å få tak i tildekkende klær i god kvalitet.




fredag 9. oktober 2015

Utdrag fra manus

Jeg jobber fortsatt med et bokmanus. Etter flere år har jeg ikke kommet i mål med mitt ønske om å få ut en bok om konverteringshistorien. Det er flere grunner til det. Den viktigste er at jeg de siste tre årene har fullført en utdannelse som har tatt mye tid. Dernest skal jeg innrømme at det å skrive en historie sterkt inspirert av egne erfaringer ikke er lett. Det er mange hensyn å ta, og det er en balanse mellom å dele om det personlige, private og fortsatt sette sunne grenser for hva som er riktig å dele med offentligheten. Derfor kommer aldri min bok til å bli min historie rett gjenfortalt. Jeg skriver om en konvertitt med mange like erfaringer, men av hensyn til meg selv og andre mennesker som er involvert, vil jeg skrive den om og sørge for at færrest mulig føler seg urettmessig behandlet. Det er nemlig ikke mitt ønske å skade noen, men å fortelle en ærlig historie om hvordan dette kan oppleves. Ingen mennesker har identiske opplevelser, og selv om konvertitter kan kjenne igjen mange av de samme erfaringene har vi alle våre egne historier. Noen fortjener å bli bevart i hjertet, ufortalt for omverdenen.

Her kommer en liten smakebit:

"Som nygift var min verden blitt veldig liten. Jeg sto for alt av husarbeide og var hjemme hele tiden. Det eneste som var lov å bedrive tiden med utenom familie og hus var å besøke andre muslimer, handle eller gå i moskeen. Når jeg endelig var alene hjemme etter jeg hadde kjørt både mann og barn på skole, var min verden. Jeg hørte knapt på radio lenger siden vi skulle unngå populærmusikk, og TV ble først og fremst satt på for å se arabiske kanaler fra parabolen. Det kunne være religiøs opplæring fra islam-tv eller iqra, eller direktesendt bønn fra Mekka og Medina. Det var vakkert å se på og fylte leiligheten med en steming som gjorde meg glad og sterk. Vi er muslimer. Vi gjør det rette. Vi står sammen.

Etter at oppvasken var tatt og dagens handleliste skrevet, tok jeg turen til butikken for å få tak i dagens ferskvarer. Halalslaktet kjøtt og eksotiske ingredienser kjøpte vi på Svinesund eller i små importbutikker på Grønland, mens ferske grønnsaker og andre dagligvarer ble handlet i nærbutikken. Å gå på handletur var dagens sosiale begivenhet. Det var mitt eneste møte med en annen verden, den der ute, den norske. Som hijabkledd muslim var jeg blitt vant med å bli iakttatt. Hvor jeg gikk, hva jeg gjorde, hvem jeg snakket med og hvordan jeg oppførte meg ble plukket opp av andre muslimer som kjente meg. Jeg visste godt at man ikke hadde rom for å gjøre feil som kvinne, da gikk ryktene raskt. Gjengen med marokkanske kvinner som benken seg utenfor Kid interiør hadde nok å gjøre med å følge med på hvem som gjorde hva og utveksle informasjon om hva de hadde hørt og sett siden dagen før. Den benken kunne andre bare glemme å legge beslag på. Marokkanerbenken var enten fyllt av marokkanske, hjemmeværende kvinner med barnevogner, eller den sto tom."




Får du lyst til å lese mer?

Hva tror du skjer med hovedpersonen i boka?

Har du selv erfaringer som konvertitt du vil dele med meg?


torsdag 8. oktober 2015

Født muslim møter engelske konvertitter




Denne filmen viser at hva du er "født" som ikke har noe å si for hva du velger som voksen, av egen fri vilje. Mange barn av muslimske foreldre har fordelen av at islam er noe de kjenner til, har lært fra de er små og knytter til sin kulturelle historie. Allikevel er det langt fra sikkert at dette har gitt et rettferdig bilde av islam, eller at de selv utvikler kjærlighet til religionen. Derfor er det så viktig at vi aldri dømmer noen for deres utseende eller bakgrunn, men våger å møte alle mennesker med åpne øyne og respektere deres valg - uansett om det er å velge Gud i livet sitt eller ei.

fredag 2. oktober 2015

Spirituell vs religiøs

I mange år har jeg fundert på forskjeller og ulikheter med begrepene spirituell og religiøs. Jeg har i over halve mitt liv vært spirituelt søkende, dvs lett etter en større mening med livet, kontakt med "noe" som i en høyere kraft, og å få en indre åpenbaring. I perioder har jeg også vært religiøs. Min første opplevelse med religion var søndagsskolen jeg deltok på som barn. Hver søndag samles vi, alle barna i bygda, til kristendomsopplæring. Det var ikke så mye annet å finne på en søndag tilbake på 70- og 80-tallet, så de fleste barna deltok. Om de da ikke hadde foreldre som var ateister. Man trengte ikke å være så veldig troende for å komme til søndagsskolen. Det holdt med villighet til å være der, og vi ble svært glade da vi ble belønnet med et stjerneklistremerke for hvert besøk, som på et klippekort igjen resulterte i et "Jesusbilde" når du hadde en hel rad. Da tok frøken frem en hel samling med små fargesterke, glansede bilder ala glansbildene vi samlet på på denne tiden. Disse var i god papirkvalitet og det var stort å få velge seg et bilde. Som oftest valgte jeg bilder av englene som våket over barna, eller Jesus selv, som oftest med et lam i armene. Det var som å smake en bit av himmelriket. Jeg konfirmerte meg, og jeg ba til Jesus hver kveld. Men da jeg ble voksen sluttet jeg.

 

Senere, mange år senere, da livet hadde gitt meg mange varierte erfaringer på godt og vondt, kom lengten tilbake etter en mening med det hele. Jeg begynte å lese selvuviklingsbøker, lærte meg å meditere, besøkte alternativmessen og lot meg gladelig inspirere av eksotisk krimskrams. På hinduismen og buddhismen har i tillegg til katolisismen og islam mer "utstyr" tilgjengelig rundt sin tro, enn protestantismen jeg var oppvokst med. Det var først da jeg ble alvorlig syk at ønsket om en virkelig kontakt med Gud igjen kom til meg. Jeg begynte å be til Gud uten å definere hvilken verdensdel "han" hørte hjemme i, og varmen og lyset jeg følte kontakt med var til stede med én gang.

Var jeg nå blitt religiøs igjen eller fortsatt spirituell? Vanskelig å si. Jeg hadde med meg en del oppfatninger fra det spirituelle alternative om reinkarnasjon og åndeverden som ikke er akseptert i islam. Jeg ble villig til å legge fra meg disse oppfatningene da jeg konverterte, for å utforske om islams teologi var helhetlig og nok for meg og mitt evig undrende sinn. I dag har jeg konkludert med at jeg ikke trenger å velge. Islam har tradisjonelle teologiske forklaringer på livets store finurligheter, mens de ikke nødvendigvis benekter spirituelle betrakninger heller. For tross alt, profeten Muhammed (fvmh) ble inspirert av engelen Gabriel og ble gitt Koranen bit for bit gjennom mange år. Hvis ikke han hadde hatt denne indre kontakt med Gud hadde ikke islam tatt form i det hele tatt.

Jeg kaller meg fortsatt spirituell, men jeg er først og fremst muslim. Én måte å se forskjellen på er å sammenligne det med mosjon. Vi mennesker har godt av å bevege oss og holde kroppen i form. Et menneske som trives i naturen og går tur, løper, sykler, ror eller annet trener og trives med sin måte å forvalte sin helse på. Andre foretrekker organisert aktivitet som f.eks SATS ELIXIA. Når man melder seg inn i et helsestudio må man forholde seg til regler og teorier om hvordan man best trimmer på det senteret. Det er ledere som motiverer, forklarer og fører an. Det er andre som gjør det samme som deg, så det er lettere å bli med enn å finne veien på egen hånd. Fordelene er at det blir lettere for deg å holde deg i jevnt, god form med trening som er bevist riktig og tilpasset deg og dine behov. Trener du på egenhånd er du overlatt til din egen motivasjon, kompetanse og tilstedeværelse.


Ulempen er selvfølgelig at det er vanskeligere å gjøre din egen greie hvis denne går på tvers av senterets norm og aksept. Du blir ikke populær hvis du vil gå til venstre når alle andre går til høyre. Det skjer utvikling på treningsstudio også. Vi bedriver treningsformer som var utenkelige for kun få år tilbake, og det er stadig mer å velge i. Det har blitt større rom for egentrening og tilpasset mosjon. Det finnes rause treningssenter.


Naturen er ditt frie rom enten du er humanist, ateist, agnostiker, spirituell eller religiøs. Her kan du selv boltre deg med mosjon, søken eller tilbedelse. Det er opp til deg hva du gjør, så lenge du ikke skader andre - kan du gjøre hva du vil. Fordelen er full frihet, ulempen er at du også med denne friheten skal forvalte ansvaret selv. For mange av oss foretrekker vi fellesskapet, støtten, varmen, hjelpen og tilhørigheten i et treningsstudio/religion, selv om den også kan føles litt begrensende av og til.

Foto: papatia.wordpress.com

Hva er dine tanker rundt spiritualitet og religiøsitet?