fredag 2. oktober 2015

Spirituell vs religiøs

I mange år har jeg fundert på forskjeller og ulikheter med begrepene spirituell og religiøs. Jeg har i over halve mitt liv vært spirituelt søkende, dvs lett etter en større mening med livet, kontakt med "noe" som i en høyere kraft, og å få en indre åpenbaring. I perioder har jeg også vært religiøs. Min første opplevelse med religion var søndagsskolen jeg deltok på som barn. Hver søndag samles vi, alle barna i bygda, til kristendomsopplæring. Det var ikke så mye annet å finne på en søndag tilbake på 70- og 80-tallet, så de fleste barna deltok. Om de da ikke hadde foreldre som var ateister. Man trengte ikke å være så veldig troende for å komme til søndagsskolen. Det holdt med villighet til å være der, og vi ble svært glade da vi ble belønnet med et stjerneklistremerke for hvert besøk, som på et klippekort igjen resulterte i et "Jesusbilde" når du hadde en hel rad. Da tok frøken frem en hel samling med små fargesterke, glansede bilder ala glansbildene vi samlet på på denne tiden. Disse var i god papirkvalitet og det var stort å få velge seg et bilde. Som oftest valgte jeg bilder av englene som våket over barna, eller Jesus selv, som oftest med et lam i armene. Det var som å smake en bit av himmelriket. Jeg konfirmerte meg, og jeg ba til Jesus hver kveld. Men da jeg ble voksen sluttet jeg.

 

Senere, mange år senere, da livet hadde gitt meg mange varierte erfaringer på godt og vondt, kom lengten tilbake etter en mening med det hele. Jeg begynte å lese selvuviklingsbøker, lærte meg å meditere, besøkte alternativmessen og lot meg gladelig inspirere av eksotisk krimskrams. På hinduismen og buddhismen har i tillegg til katolisismen og islam mer "utstyr" tilgjengelig rundt sin tro, enn protestantismen jeg var oppvokst med. Det var først da jeg ble alvorlig syk at ønsket om en virkelig kontakt med Gud igjen kom til meg. Jeg begynte å be til Gud uten å definere hvilken verdensdel "han" hørte hjemme i, og varmen og lyset jeg følte kontakt med var til stede med én gang.

Var jeg nå blitt religiøs igjen eller fortsatt spirituell? Vanskelig å si. Jeg hadde med meg en del oppfatninger fra det spirituelle alternative om reinkarnasjon og åndeverden som ikke er akseptert i islam. Jeg ble villig til å legge fra meg disse oppfatningene da jeg konverterte, for å utforske om islams teologi var helhetlig og nok for meg og mitt evig undrende sinn. I dag har jeg konkludert med at jeg ikke trenger å velge. Islam har tradisjonelle teologiske forklaringer på livets store finurligheter, mens de ikke nødvendigvis benekter spirituelle betrakninger heller. For tross alt, profeten Muhammed (fvmh) ble inspirert av engelen Gabriel og ble gitt Koranen bit for bit gjennom mange år. Hvis ikke han hadde hatt denne indre kontakt med Gud hadde ikke islam tatt form i det hele tatt.

Jeg kaller meg fortsatt spirituell, men jeg er først og fremst muslim. Én måte å se forskjellen på er å sammenligne det med mosjon. Vi mennesker har godt av å bevege oss og holde kroppen i form. Et menneske som trives i naturen og går tur, løper, sykler, ror eller annet trener og trives med sin måte å forvalte sin helse på. Andre foretrekker organisert aktivitet som f.eks SATS ELIXIA. Når man melder seg inn i et helsestudio må man forholde seg til regler og teorier om hvordan man best trimmer på det senteret. Det er ledere som motiverer, forklarer og fører an. Det er andre som gjør det samme som deg, så det er lettere å bli med enn å finne veien på egen hånd. Fordelene er at det blir lettere for deg å holde deg i jevnt, god form med trening som er bevist riktig og tilpasset deg og dine behov. Trener du på egenhånd er du overlatt til din egen motivasjon, kompetanse og tilstedeværelse.


Ulempen er selvfølgelig at det er vanskeligere å gjøre din egen greie hvis denne går på tvers av senterets norm og aksept. Du blir ikke populær hvis du vil gå til venstre når alle andre går til høyre. Det skjer utvikling på treningsstudio også. Vi bedriver treningsformer som var utenkelige for kun få år tilbake, og det er stadig mer å velge i. Det har blitt større rom for egentrening og tilpasset mosjon. Det finnes rause treningssenter.


Naturen er ditt frie rom enten du er humanist, ateist, agnostiker, spirituell eller religiøs. Her kan du selv boltre deg med mosjon, søken eller tilbedelse. Det er opp til deg hva du gjør, så lenge du ikke skader andre - kan du gjøre hva du vil. Fordelen er full frihet, ulempen er at du også med denne friheten skal forvalte ansvaret selv. For mange av oss foretrekker vi fellesskapet, støtten, varmen, hjelpen og tilhørigheten i et treningsstudio/religion, selv om den også kan føles litt begrensende av og til.

Foto: papatia.wordpress.com

Hva er dine tanker rundt spiritualitet og religiøsitet?



Ingen kommentarer: