fredag 9. oktober 2015

Utdrag fra manus

Jeg jobber fortsatt med et bokmanus. Etter flere år har jeg ikke kommet i mål med mitt ønske om å få ut en bok om konverteringshistorien. Det er flere grunner til det. Den viktigste er at jeg de siste tre årene har fullført en utdannelse som har tatt mye tid. Dernest skal jeg innrømme at det å skrive en historie sterkt inspirert av egne erfaringer ikke er lett. Det er mange hensyn å ta, og det er en balanse mellom å dele om det personlige, private og fortsatt sette sunne grenser for hva som er riktig å dele med offentligheten. Derfor kommer aldri min bok til å bli min historie rett gjenfortalt. Jeg skriver om en konvertitt med mange like erfaringer, men av hensyn til meg selv og andre mennesker som er involvert, vil jeg skrive den om og sørge for at færrest mulig føler seg urettmessig behandlet. Det er nemlig ikke mitt ønske å skade noen, men å fortelle en ærlig historie om hvordan dette kan oppleves. Ingen mennesker har identiske opplevelser, og selv om konvertitter kan kjenne igjen mange av de samme erfaringene har vi alle våre egne historier. Noen fortjener å bli bevart i hjertet, ufortalt for omverdenen.

Her kommer en liten smakebit:

"Som nygift var min verden blitt veldig liten. Jeg sto for alt av husarbeide og var hjemme hele tiden. Det eneste som var lov å bedrive tiden med utenom familie og hus var å besøke andre muslimer, handle eller gå i moskeen. Når jeg endelig var alene hjemme etter jeg hadde kjørt både mann og barn på skole, var min verden. Jeg hørte knapt på radio lenger siden vi skulle unngå populærmusikk, og TV ble først og fremst satt på for å se arabiske kanaler fra parabolen. Det kunne være religiøs opplæring fra islam-tv eller iqra, eller direktesendt bønn fra Mekka og Medina. Det var vakkert å se på og fylte leiligheten med en steming som gjorde meg glad og sterk. Vi er muslimer. Vi gjør det rette. Vi står sammen.

Etter at oppvasken var tatt og dagens handleliste skrevet, tok jeg turen til butikken for å få tak i dagens ferskvarer. Halalslaktet kjøtt og eksotiske ingredienser kjøpte vi på Svinesund eller i små importbutikker på Grønland, mens ferske grønnsaker og andre dagligvarer ble handlet i nærbutikken. Å gå på handletur var dagens sosiale begivenhet. Det var mitt eneste møte med en annen verden, den der ute, den norske. Som hijabkledd muslim var jeg blitt vant med å bli iakttatt. Hvor jeg gikk, hva jeg gjorde, hvem jeg snakket med og hvordan jeg oppførte meg ble plukket opp av andre muslimer som kjente meg. Jeg visste godt at man ikke hadde rom for å gjøre feil som kvinne, da gikk ryktene raskt. Gjengen med marokkanske kvinner som benken seg utenfor Kid interiør hadde nok å gjøre med å følge med på hvem som gjorde hva og utveksle informasjon om hva de hadde hørt og sett siden dagen før. Den benken kunne andre bare glemme å legge beslag på. Marokkanerbenken var enten fyllt av marokkanske, hjemmeværende kvinner med barnevogner, eller den sto tom."




Får du lyst til å lese mer?

Hva tror du skjer med hovedpersonen i boka?

Har du selv erfaringer som konvertitt du vil dele med meg?


1 kommentar:

Leon Alim sa...

JA! Jeg vil lese mer. Bare fortsett å jobbe med boka. Jeg har på følelsen at den vil bli veldig bra.

hilsen,
En fan