torsdag 19. november 2015

Terrorlapskaus

Med sjokk og vantro leser jeg i dag Abid Rajas kronikk i Aftenposten. Kort oppsummert mener han at vi kommer til å se mer terror og flere ekstremister hvis vi ikke fornorsker muslimene og liberaliserer deres religionsforståelse. Jeg har lest mange utspill på sidelinjen av denne stortingsrepresentanten tidligere, men dette tar virkelig kaka. I kjent Hege Storhaug-stil er det nå altså ikke bare muslimene det er noe galt med, men i kjernen av samfunnets utfordringer med radikalisering og ekstremisme, altså islam. Raja, som omtales som rikspakistaner, har gjort offentlig kjent i flere intervjuer at hans oppvekst ikke var spesielt god. I et pakistansk innvandrermiljø preget av vold, omsorgssvikt og mobbing, fikk han en tøff start på livet. Som dyneløfter har hans innspill i samfunnsdebatten hatt mye å si for det tabubelagte, pakistanske innvandrermiljøet i Norge. Vi trenger noen Snowdener for å avdekke umoral. Men vi kan ikke tillate at varslerne blir våre profeter. Rajas kunnskapsområder omfatter kriminologi, juss og politikk. Definitivt ikke islamsk teologi eller sosiologi. Som stortingsrepresentant og skrikhals får han to hele sider i landets riksdekkende mest konservative avis. Men det han skriver er ikke greit!

Generaliseringer og påstander som gir et vrangbilde av den muslimske befolkningen i Norge skal ikke få stå uimotsagt.

Raja skriver en skremmende ingress om ekstremister på fremmarsj og en kamp som skal vinnes. Dette er ikke en nyhet. Ekstremismen har vært økende i en årrekke, og den høyreekstreme veksten i Europa de siste ti årene er mye større og farligere enn norsk media har gitt oss inntrykk av. Men hvem er den farlig for? Fremmarsjen han mener er islamistisk terror. Det vi i klartekst stakker om er Daesh (IS), og de har vokst de siste fem årene. Å hause opp frykt i den norske befolkningen gir ikke færre støttespillere til ekstreme grupperinger. Snarere tvert i mot. Når Raja omtaler rekruttene som tapere er han selv med på å stigmatisere ungdom som har falt utenfor i samfunnet. Vi vet at det finnes sårbarhetsfaktorer som forenkler radikalisering, men det er ikke fattigdom eller annerledeshet som automatisk skaper terrorister. Da hadde verden sett veldig annerledes ut. Det er først og fremst følelsen av urettferdighet som mobiliserer til handling for en endring. Og beklager å måtte minne deg på det Raja, men verden er faktisk veldig urettferdig. For noen mer enn andre. Jeg opplever at kronikkforfatteren gjennom egne erfaringer med et trangt oppvekstmiljø preget av vold og kulturelle religionsfortolkninger projiserer denne opplevelsen over på alle muslimer og alle innvandrere.  Han har selv uttalt at han følte jødehat og ikke hadde aksept for amerikanere og homofile. Rajas løsning var å "bli norsk". Benytte seg av storsamfunnets hjelp og systemer for å minske presset på enkeltindividet som led i familien. Dessverre har denne lengselen etter å bli så integrert som en blendahvit nordmann også medført å stigmatisere og fordømme andre grupperinger med synsing.

Det stemmer nemlig ikke muslimer skal ofre sitt liv for profeten Muhammed saaws. At islam kun handler om underkastelse og villighet til å dø. At dette skal være en slags "macho-sjargong" og at "nesten samtlige muslimer" hører imamer som maner om oss og dem. Hvordan han fremstiller at konvertitter er fulle av hat med drapsinstinkt, og at det bare i Tyskland finnes hundre tusen av oss. Sorry, men jeg hater ingen og jeg er ingen vandrende drapsmaskin. Vi har det ikke i blodet. Raja våger å skrive at muslimske barn vokser opp i et forvrengt verdensbilde! Forvrengte versjoner av religionen og vold i hjemmene. Meningsløse taperliv? Hva behager!? Omtaler du dine egne erfaringer nå eller påstår du at Norges muslimske befolkning lider under disse beskrivelsene? For i så fall tar du fullstendig feil. Vi finnes i alle regnbuens farger, i alle samfunnslag, i alle yrker. Vi er ikke "dem".

Du skriver at vi må forstå for å kunne gjøre noe med det. Nei, det må vi ikke. Terrorister og andre kriminelle skal behandles på lik linje med andre folk som gjør noe galt. Den forebyggende biten må fordeles mellom alle oss andre som er i kontakt med mennesker av alle slags tro og livssyn. Det er aldri for sent å avradikalisere noen, alt er psykologi. Et menneske som er påvirket kan også påvirkes i en annen retning. Og det viktige arbeidet som skjer nå hvor sosialarbeidere og imamer jobber sammen med hjemkomne har vist seg veldig fruktbart. Her har Århus i Danmark gått foran og gjort gode erfaringer. Danmark har hatt flere fremmedkrigere enn Norge, og mange av dem har allerede kommet hjem igjen. Når løgnen brister og virkeligheten slår inn våkner selv det mest forskrudde menneske hvis han ikke er sinnssyk, han søker tilbake til det som en gang var trygt og kjent. Sine egne.

Jeg vil ha meg frabedt din stigmatisering av muslimer som en homogen gruppe som har vondt for integrering og sår hat i sine barn. For det er løgn. Muslimer er akkurat som alle andre mennesker, med gode og mindre gode individer påvirket av sine liv og erfaringer, med kulturelle og miljømessige påvirkningsfaktorer som utgjør mennesker i utvikling. Vi kan ikke endre hvem de er, men vi kan legge til rette for at alle skal ha det best mulig. Et rettferdig samfunn gir mindre følelse av urettferdighet. En åpen dialog, respekt for forskjeller, utdannede og trygge religiøse ledere, gode økonomiske vilkår for alle uansett bakgrunn, aktivitetstilbud til barn og ungdom, forebygge fattigdom og kriminalitet, jobbe mot fordommer, stigmatisering, hatkriminalitet og rasisme. For det er hat som forer terror mer enn noe annet.

Våre "muslimbarn", som du skriver, er allerede inkludert. De er våre barn, de er norske. De har like rettigheter og muligheter som alle andre - i det offisielle Norge. Men hvordan det står til med folks holdninger, i kommentarfeltene og i avisene - det kan du heller spørre om. Det står til stryk. Så er det noen som skal rydde opp, så er det media og hvem som blir tildelt oppmerksomhet der. For det har enorm påvirkning. Primært blant folk flest´ holdninger, sekundært for de som blir omtalt når "folk flest" skal ta politiske avgjørelser og lage rammebetingelsene for deres liv.

Jeg elsker islam og jeg er svært glad i alle muslimer som jeg kjenner. Det er ærlige, arbeidsomme, reale mennesker som tror på en rettferdig Gud. Vi er villig til å LEVE for islam, ikke dø som du påstår. Vi velger å redusere våre ego og dårlige følelser gjennom å praktisere bønnen, fordi dette gjør mennesker mer ydmyke og til bedre venner. Det finnes ingen tvang i religionen, alt er en veiledning. Det brorskapet og den støtten jeg har blant muslimer er en varme ingen annen samling av mennesker har gitt meg. Selvfølgelig finnes det enkeltpersoner og retninger innen diverse sekteriske miljø som ikke stemmer like godt overens med det ønskede. Men hvor er det ikke slik? Og det er ikke slik at det ikke blir tatt opp og jobbet med blant muslimene.

Daesh (IS) er ikke et teologisk problem, det er et politisk problem. I Syria ble religøse mennesker fengslet og straffet, torturert. Midt-Østen er preget av undertrykkelse, urettferdighet og okkupasjon. Slike samfunnsforhold avler hat. Det er ikke jødehat som er problemet blant muslimer i Norge, det er den manglende forståelsen fra det kollektive Norge for at våre søstre og brødre okkuperes og tortureres uten at dere bryr dere noe særlig. Terror er et politisk problem.

Raja påstår at flere frykter muslimene nå. Det tror jeg ikke noe på. Polarisert media og anarki i kommentarfeltene avler fordommer, rasisme og hat. Det er det som skaper frykt.

Men folk undres også, søker kunnskap om islam og flere konverterer når de oppdager hva det egentlig er. Det samme skjedde etter 9/11. Det er sannheten.

Mindre hat, mer kjærlighet takk.


Ingen kommentarer: