tirsdag 8. mars 2016

As salat الصلاة (den pliktige, rituelle bønnen)

- Hvorfor må muslimene be fem ganger om dagen? Det er et spørsmål jeg ofte får. Og mange svarer kun at det er en plikt, det er noe vi er blitt beordret til. Men for å ta på seg denne oppgaven må vi forstå hva det er vi gjør og hvorfor vi gjør det. Kun da vil du virkelig elske det.

Da jeg var ny muslim kjente jeg til bønn fra kristendommen. Der folder vi våre hender og sender noen takknemlighetsfraser og ønsker til Gud. Det er en personlig kontakt, og føles styrkende og støttende for den som tror og ber om hjelp. I andre religioner kan bønnen være en praksis som minner mer om meditasjon der man henstiller seg til ro og ettertanke i tiden man tar kontakt med sin skaper eller sitt indre, for klarhet og veiledning. Det all bønn og meditasjon har til felles er at det er menneskelig handling for å komme nærmere det vi oppfatter som kilden til godhet, rettferdighet og veiledning. Vi kan oppsøke dette når vi måtte ønske, og be om hjelp, trøst, støtte, råd eller bare hvile i tilstanden av tillitsfull eksistens. Dette er medisin for hjertene våre som er sårbare og lever her på jorden. Alle mennesker har ønsker, behov, følelser og prøvelser. Vi er ikke så ulike.

I islam har vi tre forskjellige typer bønn. Vi har den bønnen jeg kjenner fra kristendom som er en personlig ønske/takkebønn, den kalles "duah". Den kan vi gjøre når som helst, og så mye vi vil. Faktisk er det ønskelig at vi skal be om hjelp og veiledning, og vår elskede profet Muhammed fvmh (fred være med ham) lærte oss hvor viktig det er å ha dette fokuset. Så har vi noe som kalles "dikhr" som betyr å minnes Allah swt (Gud i det høyeste). Det kan være å si Hans navn som også har guddommelige egenskaper. Dette minner om meditasjon med mantra. Man gjentar utvalgte navn for å søke styrke og tilknytning. Går man igjennom vanskeligheter kan man f.eks meditere og gjenta navnet "As Saboor" (Den mest tolmodige/Tolmodigheten) som en inspirasjon til at det finnes mer tolmodighet tilgjengelig og at Gud lover belønning til den tolmodige. Å gjøre dikhr er å huske Allah swt. Noen retninger innen islam har gjort seg spesielt aktive i denne praksisen, som sufistene. Men det er likevel sunnah (profetens tradisjon) å minnes Allah swts navn. Vi kjenner til minst 99 av disse navnene med gudommelige kvalifikasjoner, og det sies at den som kan dem utenat og kjenner betydningen av disse får Paradiset.

Så har vi den pliktige, rituelle bønnen som er en av fem islams søyler. Etter trosbekjennelsen (Det finnes bare én Gud og Hans profet er Muhammed), er as salat det viktigste i livet til en muslim. Hvorfor det? Jeg er ingen ælim (utdannet lærd) i islam, men det jeg har funnet ut av de siste 9 1/2 årene som jeg har drevet med denne praksisen er at det har forandret livet mitt fundamentalt. Det påvirker meg på måter jeg ikke ante noe om før jeg begynte med det, og jeg slutter fortsatt ikke å forundres over nye positive sider når jeg oppdager dem. Min siste refleksjon var da en venninne som er fysioterapeut bekreftet hvor sunne disse øvelsene er for kroppen og kjernemuskelaturen vår. Forskning bekrefter mange helsefordeler med våre religiøse plikter som as salat, det å avstå fra alkohol og kjøtt med trikiner, ha faste seksualpartnere og også fasten. Bønnen kom til muslimene tidlig i åpenbaringen, men de fem pliktige daglige bønnene ble ikke etablert før muslimene først hadde fått opplæring i troen på 1 Gud og hva Han ønsker for oss. Det er derfor viktig at alle som lærer om islam, enten de er barn, konvertitter eller bare ønsker å vite mer - forstår hvem Gud er før de kan forstå hvorfor vi er pålagt en pliktig bønn.

Da det første mennesket ble skapt, Adam, ba Gud alle englene og jinn om å prostrere for ham. Dette betyr å bøye seg, bøye sitt hode fremover for å vise underdanighet. Alle englene, jinnene (røykåndenene) bøyde seg for Adam, men det var én som nektet. Det var Iblis, eller bedre kjent som Satan/Sheitan. Han var skapt før Adam og var en god venn av Gud/Allah swt. Men han ble sjalu da Adam ble skapt og nektet å underkaste seg Skaperens ordre. Iblis sverget på at han skulle gjøre det til sitt livsverk å motarbeide Adam. At han skulle hviske, friste, lokke og lure han til å tvile på sin skaper. Ikke bare Adam, men alle Adams sønner. Det vil si alle mennesker på jorden, fordi vi er alle etterkommere av Adam og Eva. Iblis/Sheitans største ønske er å lede mennesket bort fra bønnen, og bort fra Guds anbefalinger.
Alle mennesker har et ego (nafs) og når vi blir selvopptatte glemmer vi ofte det store bildet. Da vil vi gjøre som vi selv vil fordi vi da tror at vi vet bedre. Enten er vi sinte fordi vi føler oss krenket eller urettferdig behandlet, vi får kanskje lyst til å sladre, baksnakke eller ta hevn. Iblis/Sheitan elsker ditt ego, for han kan snakke til det. Når du får tanker om at noe ikke er viktig eller du bare skal gjøre som du vil selv om du egentlig vet at det er galt, da har han påvirket deg. Da er du lengst fra Gud og den kjærligheten du også har i deg. Når du har minst lyst til å bøye deg, tøyle ditt ego, være ydmyk - det er da du trenger det som mest. For mange skjer ikke dette før de får seg en smell og innser at de ikke har kraft eller styrke til å skape, endre, påvirke i den grad du trodde eller skulle ønske de hadde. At alt som skjer er Allah swt vilje og de bare må godta det. For et ydmykt hjerte ser klokskapen i Skaperverket, mens den trangsynte bare ser lukkede muligheter, kamp og urettferdighet. Som Iblis gjorde.

I Adams hjerte har Gud lagt igjen et minne om den kjærligheten Han har til Adam og hans etterkommere, og hvis Adam eller hans etterkommere skulle glemme det med tiden, vil programmet alltid ligge klart til å aktiveres. I islam kaller vi dette "fitra". Veldig mange har erfart at de søker etter "noe" i dette livet. Det må være en større mening med det hele, hvorfor lever jeg, hva er meningen med livet? Det er din fitra som har begynt å våkne. Det er påminnelsen fra Gud som skapte deg, slik at hjertet ditt skal fortsette å søke, åpne seg og at du skal finne hjem igjen. Og hjem er i dyp kontakt med Han som elsker deg mest, som vil gjøre alt for deg, som veileder, støtter, styrker, oppdrar og verner. Han som ikke har noen begrensninger. Han har skapt deg, og Han ønsker deg hjem når du vil komme. Det er det as salat handler om.

Bønnetidene er fordelt jevn gjennom dagen slik at du skal få riktig dose med kontakt og varme gjennom alle dine prøvelser, ditt arbeid og det du måtte stå i av levende liv her på jorda. Noen har det godt og ønsker å takke, andre er rådville og leter, noen er fristet til å synde og gi blaffen i moralske veivisere de vet er til det beste for dem, noen sliter med vonde følelser eller har liv som knapt er til å holde ut. Da roper bønneroperen:

 "Allahu akhbar! Gud er det største. Gud er det største. Gud er det største. Jeg sverger på at det ikke finnes noen annen guddom (verdt å dyrke) enn Allah, jeg sverger på at det ikke finnes noen annen guddom enn Allah. Jeg sverger på at Muhammed er Allahs profet, jeg sverger på at Muhammed er Allahs profet. Skynd deg til bønn, skynd deg til bønn. Skynd deg til suksess, skynd deg til suksess. Allahu akhbar, Gud er det største. Det finnes ingen annen guddom enn Allah".

Det første vi gjør er å stå opp for Allah swt skyld. Klokka ringer før sola står opp og i morgengryet vasker vi oss, finner frem bønnematten og kikker ut av vinduet. Verden er i skumring, så stille og uskyldig. Snart starter dagen, med alt den har å by på. Vi tilber Gud ved å løfte våre armer og si Hans navn, vi bøyer oss i ydmykhet og glede ved å takke, vi krøller oss ned og legger pannen til bakken. Og helt der nede, er Han som nærmest. "Her er jeg så nærme deg som bak et lite forheng", lærte jeg som ny muslim. Jeg glemmer det aldri. Hver gang hodet mitt treffer teppet føler jeg stor varme, ærefrykt og glede. - Nå er jeg her, Gud. Hjelp meg, hør meg, tilgi meg, styrk meg, gjør det lett for meg. Jeg trenger deg, hvisker jeg forsiktig. To bønnerekker, det er alt Han ber om. Og jeg føler meg som en kriger som har vunnet mitt livs viktigste kamp når jeg har utført bønnen. Klart jeg er trøtt, klart dyna er varm, klart jeg kunne ha bedt tre timer senere da jeg hadde våknet, men hva er forskjellen? Jeg lærer disiplin. Jeg lærer å ha tillit til at min Skaper vet bedre enn meg. Jeg var ikke lat, jeg utsatte ikke det som var det riktige å gjøre, jeg var villig og jeg gjennomførte. Hva fikk jeg, bortsett fra å være trøtt og litt morgengymnastikk? Jeg fikk en sinnsro som overgår all annen glede i dette livet. Jeg føler meg nær Allah swt og ser det skjønne i alt rundt meg. Jeg blir takknemlig for at jeg fikk være en av de som ble hjulpet til å stå opp. For jeg er et utpreget B-menneske, og når jeg klarer å sprette opp på denne tiden av døgnet (spesielt om sommeren står sola tidlig opp) har jeg virkelig fått hjelp utenfra meg selv.

Dagen er satt i perspektiv. Når jeg nå skal møte alle andre oppgaver og utfordringer som venter meg, har jeg riktig fokus med meg.  Ok, det var tomt for brød - jeg klarer meg fint med knekkebrød. Bussen er forsinket, jeg bruker de minuttene til å nyte tiden med noe jeg liker istedenfor å forbanne sjåføren. Sjefen er sur og det er tomt for kaffe, jeg tar igjen med godt humør og overrasker med en kjøpekaffe istedenfor. Allah swt viser meg enorme mengder nåde og godhet, det smitter over så jeg klarer å gi en dråpe videre til andre. Det er tid for lunsj og mobilen min kaller til bønn igjen. Det er på tide med en fill-up. Settte meg i laderen. Vann i ansiktet og på hendene, jeg går inn på kontoret og finner frem matten. Fem minutter senere er jeg klar for nye prøvelser. En klient har store utfordringer og det er vondt å høre på. Jeg er takknemlig for at jeg klarer å være tilstede for mennesker som er i stor nød. Jeg blir ekstra takknemmelig for alt jeg har og alt jeg får. Jeg takker min Skaper, min familie og mine venner. Allah swts raushet smitter over. Før jeg går hjem fra jobben er det bønn igjen. Nå gleder jeg meg til å øve på et nytt Koranvers jeg lærte denne uken. Et vers jeg har lest mange ganger, men ikke forstått storheten av før jeg fikk det forklart i en tafsirklasse. Hvert ord har så mektig betydning at en oversettelse blir fattig. Jeg er så takknemlig for denne skatten, mer enn mine diamanter og designerklokke. Denne rikheten bærer jeg i hjertet, jeg kan verset utenat. Jeg leser det i hver bønnerekke og tårene triller da jeg ruller sammen teppet mitt. Fem minutter senere ut fra jobben, et hav rikere som sjel og medmenneske. Etter middagen ber jeg igjen, denne gangen med høy stemme. De to formiddagsbønnene skal leses tause, mens de tre andre skal resiteres (lese Koranen med den vakreste stemme) høyt. Jeg er så stolt og glad når jeg resiterer for familien. Jeg gleder meg til å lære nye vers, og for at verden har kommet så langt at jeg kan ha Koranen på mobilen min. Der finner jeg verdens fineste resitører og mange tekniske funksjoner som gjør det enklere for meg å lese og lære.

Før jeg legger meg er det kveldsbønn. Når jeg blir ferdig sitter jeg igjen på teppet og oppsummerer dagen. Hva var bra, hva kunne vært bedre? Kan jeg gi meg selv en klapp på skulderen for noe, er det områder jeg kan vokse på, noe jeg kan ta tak i i livet mitt? Det er det alltid, og når jeg har gått igjennom dette får jeg bedre fokus. Jeg vet for eksempel at jeg ofte er lat, har et ønske om at andre kan fikse ting for meg, jeg har ikke sjelden impulser av stikk av sjalusi og misunnelse i meg. Jeg undersøker min motivasjon for alt jeg gjør. Er dette ekte og hvorfor gjør jeg det? Trenger jeg å be noen om tilgivelse for noe jeg har gjort eller sagt? Hvordan kan jeg motivere meg selv til å bli rausere og tryggere? Hvem vil jeg huske i min duah i kveld?

Se for deg en elev som ropes opp av læreren. - Ole Pedersen, er du her? Læreren ønsker at du skal reise deg opp og stå ved siden av pulten din, mens du bekrefter - Ja, jeg er her. Flott, sier læreren. Du har vist han respekt og bekreftet at du er tilstede, du ønsker å være en del av undervisningen. Du har gjort det du ble bedt om, for å vise at du setter pris på din lærers kunnskap, tolmodighet og vennlighet ovenfor deg som elev. Se for deg en elev som ropes opp, men ikke gidder å reise seg opp. Eller enda verre, kanskje ikke en gang gidder ikke å svare. - Eva Nilsen, er du her? Stillhet. - Eva? - Eva?, sier læreren mens han leter, ser rundt i rommet, bekymrer seg for om Eva er syk i dag eller om det har skjedd henne noe. Eva er jo alltid her, hun har ikke uteblitt før, hva kan det være. Skal jeg ringe foreldrene hennes og sjekke. - Har noen av dere andre sett Eva i dag?, spør læreren. Når Eva ikke er i klassen er hun utenfor lærerens påvirkning, læring og beskyttelse. Han venter på henne, men hun kom ikke. Bare forestill den den kjærligheten din Skaper har for deg når det ropes "Gud er størst. Skynd deg til bønn", og du reiser deg, vasker deg og bøyer deg for å bekrefte deres forhold. - "Jeg er her, du er min Skaper, min Herre og min Dommer. Bare du kan hjelpe meg, alt tilhører deg, og alt skjer med din vilje og godkjenning". Subhan Allah!

As salat tar 5 x 5 minutter, det vil si minst 25 minutter i løpet av et døgn. Hva bruker du de 23 timene og 35 andre minuttene på? I tillegg til å være en plikt du er pålagt som muslim, er det en utrolig måte å drive selvutvikling og personlig vekst på. Du øver deg på disiplin - noe alle mennesker trenger. Vi er ikke dyr selv om vi har drifter. Vi har fått en intelligens som overgår dyrene, vi er satt her på jorden for å ivareta den på beste måte. Det starter først med deg selv, så med andre. Din evne til å reflektere, forestille deg det du ikke ser med ditt blotte øye, og din mulighet for å ta frie, selvstendige valg er gitt deg i gave. Bruk den!

Når du har etablert kjærligheten til bønnen i ditt hjerte vil du søke den, be ekstra frivillige bønner, glede deg til tiden er inne for en ny bønn. As salat blir din åndelige mat, Koranen din oksygen, islam ditt hjerte som slår.

Noen er flaue for å be utenfor hjemmet sitt. Dessverre er det mange som fortsatt mener at religion hører privatlivet til. I Norge er det religionsfrihet, noe som betyr at det er din RETT å utføre de plikter som tilhører din religion. Det betyr blant annet at du skal kunne kle deg slik din religion oppfordrer til uten at dette skal brukes mot deg eller at du skal kunne diskrimineres for det. Du har rett til å be når du trenger det, og du har rett til å delta på religiøse samlinger av nødvendig karakter. Som å feire muslimske høytider f.eks. I Norge er det ikke alltid så lett å finne en moské å be i. Men vi trenger ikke moské for å be, vi kan be hvor som helst. Det eneste kravet er at det er rent (ikke på toalett eller skitten flate). Du kan finne en liten krok på skolen, på jobben, hos venner, på kjøpesenter - ja til og med utendørs om du så må. Fordi jeg ikke vil skremme noen, og man ikke vet hva som kan skremme folk i disse tider hvor islamofobien er høy og terrorister har brukt symboler fra islam, pleier jeg alltid å spørre om det er greit at jeg ber. Det er sjelden et problem å få bedt. Det kan hende jeg må vente litt, som en pause eller etter et foredrag, men det er ok. Hvis jeg reiser eller sitter i en situasjon som gjør at jeg ikke kan reise meg opp å be så ber jeg taust inni meg. Det viktigste er at jeg ikke lar være å sende en hilsen med kjærlighet til Han jeg elsker mest. For når Han svarer er det bekreftelsen på at ingen ting annet i verden er større.

Så må muslimer be fem ganger om dagen? Ja, det må vi, og det ønsker vi. Har du ikke sett hvordan vi gjør det? Titt på disse videoene eller kom å besøk oss i moskéen. Den er åpen for alle!









1 kommentar:

Permata Ayu sa...

Maryam..
I was amazed by you ..
Allah SWT love you always..