tirsdag 7. juni 2016

Velkommen Ramadan!

Mandag 6. juni startet 1. Ramadan 1437 på hijri-kalenderen (månekalender muslimer bruker). Muslimer over hele verden er i gang med en måned med faste. Ramadan er en  hellig måned for muslimene. Himmelen er åpen, helvetet er lukket og djevlene er lagt i lenker. Dette er måneden for tilbedelse. Koranen ble åpenbart første gang i Ramadan, og de siste årene før profeten døde kom engelen Gabriel (Jibril) og gikk igjennom hele Koranen med profeten. Faste er en måte å tilbe Gud på, ved å øve opp viljestyrke. At vi tenker mer på de som ikke har mat og penger er en bonus av fasten. Ved å avstå fra mat, drikke, sex eller handlinger uten særlig mål og mening i solens oppetid, øver vi oss på å klare å velge rett. I tillegg til dette er Ramadan tiden for å søke tilgivelse for alle våre synder for resten av året. Ramadan er en velsignelse og en generøs måned. Dette er tiden for en ny start og blanke ark. Derfor lengter alle muslimer etter Ramadan, og vi ber om å få leve til Ramadan og at våre handlinger skal bli akseptert og belønnet. Vi bruker tiden på å lese Koranen, be ekstra, lære noe nytt om islam, være gode mot andre, gi ekstra til fattige, besøke familie og sove! Mange trenger litt ekstra søvn når de faster, og siden tiden for mat er så kort er det mange som er våkne fra solnedgang til soloppgang for å få spist og bedt en egen Ramadanbønn som kalles taraweeh.

Kvelden før den første fastedagen ber vi Gud om å akseptere vår faste som en del av vår tilbedelse. Vi ber om hjelp til å klare det, og at Han må gjøre det lett for oss. Det er viktig å ha nie/intensjonen på plass. Vi gjør ikke dette for annet enn Gud, det er en plikt vi er pålagt og vi ofrer oss fordi vi tror på Ham og at det han har bedt oss om å gjøre er til det beste for oss. I Norge er solen opp fra kl. 03.57 til 22.36 i dag, og det er svært mange timer uten å ta til seg næring eller væske. De som er unntatt fra fasten er syke, svakelige og de som føler at de ikke er i stand til å faste. Gravide og ammende skal også være forsiktige, da ingen faste skal skade helsen. Det er bare du selv som kan avgjøre om du er i stand til å faste eller ikke. Dessverre er det mange som føler seg utsatt for press fra omgivelsene ved at det er ansett som et sterkt offer å slite seg igjennom fasten. Sannheten er at det er lettere for noen og vanskeligere for andre, vi er skapt forskjellig og er i forskjellige faser av livet. Kroppen er skapt for å klare seg, også uten mat og drikke, i lengre perioder. Noen tror det er verre å faste uten å drikke, i motsetning til andre som faster for helsemessige årsaker ved å avstå fra mat i lengre perioder. Men ved å ikke tilsette væske heller går kroppen inn i overlevelsesmodus og forholder seg til denne tilstanden. Noen kan oppleve å bli slapp, trøtt, svimmel, kvalm eller få så lavt blodsukker at man føler man skal besvime, mens andre ikke kjenner stort. Forskning har vist til at faste har store helsemessige gevinster, men muslimer faster fortrinnsvis på grunn av tilbedelsen. Kan man ikke faste kan man selv mate fattige eller betale en sum penger til fattige, som i Norge er utregnet til kr. 50,- pr dag.

Ved å avstå fra noe vi ønsker og trenger øver vi opp vår viljestyrke. Denne hjelper oss i hverdagen, hele året, hele livet. Å være en troende og søke Guds velbehag handler i stor grad om å se det gode i veiledningen fremfor kortvarige begrensninger. Gud er Den Nåderike, så ikke la noen presse deg til å faste hvis vi føler at du ikke kan eller at det er dårlig for deg. Det er forbudt å skade seg selv og sin helse, så ta i mot nåden og spis hvis du må. Selv har jeg valgt å ta i mot en fatwa (et religiøst råd) som sier at de muslimene som bor i land hvor fasten overstiger et høyt antall timer soltid kan velge å følge Mekka sine tider. I Mekka, den hellige byen i Saudi-Arabia, er fasten fra kl. 05 til kl. 20.

Første gang jeg fastet i Ramadan var jeg 23 år gammel og hadde en kjæreste fra Tunisia. Jeg var veldig fascinert over alle ritualene rundt Ramadan, og ikke minst de utrolig hyggelige måltidene vi delte på kveldstid da fasten skulle brytes. Hver kveld samles vi hjemme hos hverandre, brukte lang tid på å forberede mye forskjellig god mat. Alltid en suppe først, arabisk lefsebrød til, for så noe mer håndfast med kjøtt, kylling eller fisk og ris eller cous-cous til. Senere kom te og masse søtsaker. På TV så vi direktesending fra Kaba i Mekka, og når athan (bønneropet) kalte kunne vi ta den første slurken med melk. Jeg har aldri følt meg så sterk og stolt som da jeg prøvde dette, enda jeg ikke hadde noe forhold til hvorfor Gud hadde pålagt muslimer fasten. Min reise til islam startet med nysgjerrighet og mange gode møter med muslimer gjennom mange, mange år.

Jeg oppfordrer derfor alle muslimer til å invitere sine venner, naboer og kollegaer på iftar (måltidet som bryter fasten) for å inkludere og vise frem en av våre vakreste tradisjoner i islamsk praksis.


Vi ber Allah swt om tilgivelse og sier på arabisk: AstaghfirUllah. Her er en religiøs sang som kalles nasheed. Selv om de fleste klarer å holde seg unna de store syndene er vi mennesker kroniske syndere. Jeg vet at jeg ofte gjør mer synd enn rett, fordi jeg kan være smålig, tenke mest på meg selv eller kan få stygge tanker om andre. En av mine styggeste sider er at jeg er så misunnelig og sjalu. Før kunne jeg la disse følelsene forplante seg i slarv og sladder. Hvor lett er det ikke å bare bli med på andres prat om andre? Hvis vi lar disse egostyrke frykttankene styre livet vårt blir hjertet hardt og vi kommer langt fra Gud. Da blir livet vondt og ensomt. Men ved å hele tiden be om tilgivelse så mykner hjertet og det blir lettere å se med godhet på seg selv og andre, la ting passere og gi slipp i potensielle problemer og konflikter. Menneskene trenger Gud, og islam er Hans gave til oss. En oppskrift på et godt liv både her på jorden og når du skal videre etter at kroppen din dør.

Må Allah swt tilgi oss og hjelpe oss til å bli bedre utgaver av oss selv, amen.




Ingen kommentarer: