tirsdag 4. oktober 2016

Frihet til egne valg

Etter min deltagelse i Debatten på NRK forrige uke har flere samfunnsdebattanter enn vanlig hatt en mening om meg og mitt budskap. Det er jo i utgangspunktet veldig hyggelig! Jeg vil tro at de kan komme til å få seg noen overraskelser hvis de også tar seg tid til å lese hva jeg faktisk skriver, og ikke bare griper fatt i overskriftene eller andres ord om meg.

Kjetil Rolness la i går kveld ut et innlegg om meg på sin åpne Facebookside som er mulig å lese, men ikke å kommentere for de som ikke er innvidde som hans venner. Jeg vil derfor svare på det han spør om her.

Han spør "hva skal man si"? Jeg overlater det til hver enkelt, Rolness. Min reise i islam når det gjelder tro og identitet er en norsk konvertitts, og jeg forbeholder meg friheten til vekst og utvikling. Jeg angrer ikke på at jeg etter fem år valgte å ta av meg hijaben. Det var på det tidspunktet en stor belastning for meg å bære den. Ikke fordi tøystykket i seg selv var tyngende, men et havarert ekteskap, dårlig fysisk helse og en stor psykisk belastning ved å bli konstant uglesett som unormal  var for mye å bære. Jeg var og er fortsatt muslim, troen ble bare enda sterkere da jeg våget å lene meg på Gud, den nåderikes omsorg.

Du må gjerne harselere med mitt møte med Jan Thomas og "bli ny dagen". Det bryr jeg meg lite om. Det var en av de fineste dagene i mitt liv. Jeg lærte mange skjønnhetstips jeg fortsatt nyter godt av, og som tidligere offer for mobbing av rødt hår, var det helende å oppleve å bli stylet som en supermodell for en dag. Det jeg ikke nevner i videoen om årsaker til hvorfor jeg hadde hatt det så vanskelig er en privatsak. Det ønsker jeg ikke en offentlig debatt om. Det innebærer andre personer enn meg selv.

Selvfølgelig er det deilig å slå ut håret! Det er alle kvinners rett. Jeg har ikke bare vært hos Jan Thomas, jeg har danset i Pride paraden i både brudekjole og catsuit! Den friheten har alle kvinner enten de er troende eller ikke-troende, muslimer eller eks-muslimer. Jeg har aldri på noe tidspunkt sagt at hijab er den eneste måten å være en god muslim på, for det mener jeg ikke.

Kadra Yusuf kommenterer i samme post at jeg må erkjenne at det er kvinner som ikke har det valget. Har jeg noen gang gjort noe annet? Jeg støtter alle menneskers rett til frie og selvstendige valg. Fra jeg var 15 år gammel har jeg engasjert meg i kampen mot rasisme og sosial urettferdighet. Jeg har arbeidet i kriminalomsorgen med å se mennesker som har havnet på skråplanet, jeg har stelt gamle og syke, og jobbet for Kirkens SOS krisetelefon med mennesker som lider. Etter jeg ble forelsket meg i islam har mitt engasjement vært rettet mot friheten til å ta egne valg og bekjempe islamofobi. Jeg ble selv ekskludert av enkelte for mitt valg om å ta hijaben av, jeg vet hvordan det føles. Sannheten er at det er flere som ekskluderte meg da jeg tok den på første gangen, og det var enda verre. Venner og familie som kjenner meg godt tok avstand fra meg som menneske på grunn av en halvmeter tekstil. Skal du også støtte muslimske kvinners rett til å praktisere sin tro, Kadra?

Kjetil Rolnes må forstå at hijab ikke er et tabu. Hijab er et klesplagg. Jeg valgte i fjor å begynne og bære det igjen. Flere årsaker gjorde at det føltes riktig på det tidspunktet. Hvis du er veldig nysgjerrig på hvorfor vil jeg invitere deg på en kopp kaffe en dag, så kan vi snakke om hijabens mangfoldige fasetter. Jeg tror ikke den norske befolkningen har noen interesse av mine personlige valg utover det som angår den offentlige debatten. Men jeg kan fortelle deg mye om religiøse følelser, identitet, tilhørighet og trofasthet mot sin livsveiledning. Hijab er ikke lett å forstå, og jeg forventer ikke at en norsk ikke-muslimsk mann skal forstå det mer enn muslimske kvinner selv forstår det. Vi kan også ha varierende tanker og følelser om klesplagget, som noen av oss velger å ta av og på, eller på og av igjen. Hvem vet - jeg vil først og fremst være ærlig og fri, uten å skrive i stein hvordan jeg skal se ut i morgen. Det kan være morsomt å grave i samfunnsdebattanters historie for å finne feil, uregelmessigheter eller motsetninger for å svekke deres troverdighet eller gjøre narr av dem. Jeg har sikkert gjort min del av dumme ting. Men en slik måte å ta i mot mitt budskap på svekker ingen andre enn de som legger seg til slik argumentasjon. Jeg har aldri påstått å være perfekt, men jeg vil gjerne formidle det jeg tror på, og det jeg mener samfunnet trenger å høre. Det trengs virkelig mer godhet og raushet her i verden.

Som sosiolog vet du at ingen mennesker kan forstås utelukkende fra én teori. Religionen lever i historien, i kulturer, i mennesker, i samfunnets mange sider og skyggesider. Vi mennesker har mange roller. Hijab som fenomen er svært komplekst. Er det noe du kan tåle, Jens?